Annonse

Sentralisering - til hvilken pris?

Store sentrale kommuner vinner, mens små distriktskommuner taper når det gjelder utvikling innen næringsliv og bosetting. Likevel finnes det unntak.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvert år presenteres de siste utviklingstrekkene for næringsliv og bosetting i norske regioner.

Det overordnede bildet i Norge er sentralisering, altså at stadig flere bor og jobber i sentrum og færre i distriktene.

Endringer i innbyggertallene skyldes at folk flytter mot sentrum og at fødselsoverskuddet synker i periferikommuner.

Bildet er likevel sammensatt. Det finnes vekstkommuner også i periferi- og småsenterregioner, og alle landsdeler har kommuneregioner med klar vekst.

Kartet viser befolkningsutviklingen i Norge fra 1978 til 2008.

Norut Alta – Áltá har deltatt i prosjektet ”Sentraliseringens pris” på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Målet for departementet er å få inn tall og analyser de kan bruke når de skal forme distriktspolitikken framover.

Hovedtrekk

Analysen fra Norut Alta – Áltá peker på noen hovedtrekk i befolknings- og næringsutviklingen:

  • Det har vært en langvarig og jevn befolkningsvekst i Norge
     
  • Sysselsettingen har vokst mye i landet, men med store konjunktursvingninger underveis
     
  • Den største befolkningsveksten har vært i hovedstadsområdet og i storbyregionene
     
  • Perioder med høykonjunktur synes å føre til sterkere sentralisering enn lavkonjunkturperioder
     
  • Innvandringen til landet har økt og bidratt både til sterkere befolkningsvekst i sentrum og redusert nedgang i mange distriktskommuner

Næringsstruktur

Det har vært store endringer i landets næringsstruktur. Primærnæringer og industri har vært i klar nedgang. Service- og KIFT-næringer (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) har vokst mye.

På grunn av ulikhet i næringsstruktur har denne endringen gitt svært forskjellige konsekvenser for næringsliv og arbeidsmarked i sentrum og periferikommuner, men også mellom landsdeler.

Alder

Sentraliseringen skyldes i utgangspunktet økt flytting til sentrale strøk. Over tid har det påvirket aldersstrukturen, og også ført til større fødselsoverskudd i mer sentrale kommuner.

Befolkningsutvikling i hele landet fordelt på alder og kjønn i 1988 og 2008.

Befolkningens kjønn og alder har endret seg ulikt i de forskjellige regionene. Størst forskjell er det i aldersgruppene 20-39 år og over 65 år.

De unge voksne er overrepresentert i sentrale regioner og pensjonistene i periferiregioner.

Landsdelene

- Hva med utviklingen i de enkelte landsdelene, seniorforsker Stig Karlstad?

- Det er betydelige forskjeller mellom landsdelene. På flere områder skiller Nord-Norge seg ut. Nesten alle landsdeler har hatt befolkningsvekst de siste 30 årene. Nord-Norge er unntaket.

- Der ble folketallet redusert med 1 prosent til sammen i samme periode, mens det i andre landsdeler økte med 13-32 prosent. De største byene i nord – Bodø, Tromsø og Alta – har likevel hatt en årlig befolkningsvekst på over 1 prosent pr år.

- Nord-Norge er også den eneste landsdelen med negativ nettoinnflytting de siste 20 årene. Østlandet og Agder/Rogaland har hatt størst nettoinnflytting.

Sentraliseringen har skjedd i alle landsdeler, men har særlig ført til en omfordeling av befolkningen fra distriktskommuner i Nord-Norge til sentrale kommuner i Sør-Norge, konkluderer Stig Karlstad.

Kommunestørrelse

Et klart flertall av folk bor i storbyregioner. Men et flertall av kommunene ligger utenfor storbyregionene.

Nord-Norge har størst andel folk bosatt i småkommuner. Østlandet og Agder/Rogaland har derimot størst andel folk i større kommuner.

Noen områder har hatt særlig ugunstig utvikling de siste 20-30 årene. Det er særlig små kommuner langs Finnmarkskysten som har mistet mer enn 1 prosent av befolkningen årlig, samt kommuneklynger nord i Nordland, Nord-Trøndelag og i Hedmark.

Mer informasjon:

Noruts analyse av sentraliseringstendensene er samlet i en ny forskningsrapport. Rapporten går nærmere inn på følgende tema:

Sysselsetting og næringsstruktur - endringer, befolkningsutvikling, sentrum - periferi, flyttemønster, alder og kjønn og sammenheng mellom befolkningsutvikling, næringsutvikling og konjunkturutvikling.

Hele forskningsrapporten fra Norut Alta – Áltá finner du her:
Sentraliseringstendensene i norske regioner – befolkning og næringsliv

Ytterligere forklaringer om årsaker til sentraliseringstendensene finnes i hovedrapporten ”Sentraliseringens pris”. Både næringsutvikling, servicetilbud, familietilknytning, avstander/transporttilbud og individuelle bostedspreferanser er faktorer som har betydning for bosettingsutviklingen.

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa mottok den samlede rapporten som oppsummerer resultatene fra utredningsprosjektet ”Sentraliseringens pris” i februar.

Prosjektet ble gjennomført i perioden 2007-2008 i et samarbeid mellom Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Sweco Eurofutures, Transportøkonomisk institutt (TØI), Nordlandsforskning og Norut Alta – Áltá.

Powered by Labrador CMS