– Det er en misforståelse at verdens befolkning øker stadig raskere. Befolkningsveksten var sterk på 1800- og 1900-tallet, men den er nå i ferd med å gå over fordi folk har begynt å få færre barn, sier CICERO-forsker og samfunnsgeograf Nina Bergan Holmelin.
– Folketallet i verden kommer på sikt til å stabilisere seg. Den økningen i verdens befolkning som vi ser i dag skyldes hovedsakelig at mange færre barn dør og at folk nå lever lenger enn før, og det gjør at den totale befolkningen kommer til å øke en stund til selv om veksten avtar, sier hun.
For å klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C innen 2100 må vi kutte klimagassutslippene med 45 prosent innen 2030, ifølge den siste rapporten til FNs klimapanel – den såkalte 1,5-gradersrapporten – som ble publisert 8. oktober.
Rapporten inneholder flere ulike scenarier for hvordan vi kan nå 1,5-gradersmålet. Hvor stor verdens befolkning kan bli, samtidig som målet fortsatt skal være innen rekkevidde, avhenger av alle de andre tiltakene som vil bli gjort.
– FNs klimapanel sier ikke at vi må redusere befolkningsveksten, men at større befolkningsvekst vil føre til at 1,5-gradersmålet blir vanskeligere å nå, dog ikke umulig, sier Robbie Andrew, samfunnsforsker ved CICERO.
Usikkerhet knyttet til fremtidig folketall
Verdens befolkning er nå på rundt 7,6 milliarder mennesker, og dette tallet stiger med rundt 83 millioner hvert år, ifølge en rapport publisert av FN i 2017.
FN har estimert at verdens befolkning vil øke til 9,8 milliarder innen 2050 og videre til 11,2 milliarder innen 2100. Organisasjonen sier likevel at det er usikkerhet knyttet til disse tallene fordi befolkningsveksten vil avhenge av hvor mye verden vil fortsette å jobbe med å få til en rask nedgang i fødsels- og dødsratene.
– Når folk får bedre helsestell, bedre levevilkår og bedre tilgang til medisiner og vaksiner, så synker dødsraten. Og når folk begynner å stole på at barna faktisk vil vokse opp og ikke dø i ung alder, så faller fruktbarhetsraten, sier Holmelin.
– Du må altså få ned dødeligheten før du kan få ned fødselsraten, sier hun.
Høyere levealder, lavere barnedødelighet og færre barn
I 1950 var gjennomsnittlig levealder i verden 47 år, folk fikk i snitt fem barn og hele 14 prosent av barna døde før de rakk å fylle ett år. De som blir født i dag, kan derimot forvente å leve til de er 70 år gamle. Spedbarnsdødeligheten har sunket til 3,5 prosent og er ventet å falle videre i årene som kommer, ifølge Holmelin.
I tillegg har gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne i verden falt til 2,5. Folketallet vil holde seg stabilt på sikt når kvinner i snitt får 2,1 barn hver.
– Overgangen fra høye til lave døds- og fødselsrater har nå skjedd i Europa, Nord- og Sør-Amerika, og i stor grad også i Asia. Det er kun Afrika sør for Sahara som fortsatt har stor befolkningsvekst, men her begynte dødstallene å synke mye senere enn i andre regioner, sier Holmelin.
– Fødselsraten i mange afrikanske land har begynt å falle, så det går riktig vei. Og det gjøres mye arbeid for å få fortgang i denne prosessen, slik som økt satsing på utdanning, fattigdomsreduksjon, bedre kosthold, helsestell og sanitærforhold, sosiale sikkerhetsnett, vaksiner og økt tilgang på prevensjonsmidler, sier hun.
Viktig for økonomisk vekst
– Lavere befolkningsvekst er viktig for å få til økt levestandard i fattige land, og når både tilgangen på prevensjonsmidler og utdanningsnivået blant kvinner øker, så faller også fruktbarhetsraten. Utdanning gjør at jenter får øynene opp for at de kan gjøre mye mer enn bare å få barn, sier Andrew.
Ifølge CICERO-forsker og økonom Solveig Glomsrød, så faller fødselsratene også ofte som en følge av at økonomisk vekst fører til økt urbanisering. Dette fører igjen til at mange får høyere boutgifter og bosetter seg langt fra familiene sine, og dermed ikke har enkel tilgang på hjelp til å passe barna.
– Det er dyrt å bo og å ha barn i barnehage, og hvis du i tillegg sliter med å få boliglån og ikke har fast arbeid, da tenker du deg godt om før du får flere barn, sier Glomsrød.
Må kutte utslipp
Å få opp levestandarden i fattige land er et utviklingsmål i seg selv, men også et viktig klimatiltak fordi det fører til lavere befolkningsvekst. Vi i den vestlige verden må derfor kutte våre egne klimagassutslipp samtidig som vi bistår fattige land med å komme på rett vei, sier CICERO-forskerne.
– Gjennomsnittstemperaturen i verden har allerede steget med rundt 1°C som en følge av klimaendringene, men dette er ikke på grunn av klimagassutslippene i fattige land, sier forskningsleder Bjørn Hallvard Samset ved CICERO.
– USA er blant de landene i verden som er forventet å få den største økningen i befolkningen – hovedsakelig på grunn av innvandring og økt levealder – med 128 millioner flere innbyggere i 2100 enn nå. Jeg er mye mer bekymret for dette enn for befolkningsveksten i fattige land fordi utslippene per innbygger i USA er enorme, og de har ikke noen planer om å kutte dem, legger Andrew til.
Klimatiltak i fattigere land
Land i den vestlige verden kan dessuten bidra til å sørge for at økt befolkning i de fattigere landene ikke vil føre til en stor økning i klimagassutslipp, forteller forskerne. En måte å gjøre dette på er å påvirke hva slags energikilder som utvikles.
– Vi har stor mulighet til å påvirke energisammensetningen folk skal ha i fremtiden, særlig i land som nå har dårlig utbygd infrastruktur. Nye energikilder trenger ikke å være fossile, sier Holmelin.
Verdens energietterspørsel er ventet å stige med mer enn 25 prosent innen 2040 på grunn av befolkningsvekst og økende velstand. Mesteparten av denne etterspørselsøkningen vil komme fra urbane områder i utviklingsland, ifølge Det internasjonale energibyråets rapport World Energy Outlook, som ble publisert 13. november.
Raskere utvikling
Ifølge Holmelin går det nå stadig raskere å få ned befolkningsveksten. Mens det i Norge tok nesten hundre år fra dødsraten sank til fødselsraten begynte å falle, så tar denne overgangen i dagens utviklingsland 50 år eller mindre, forteller hun.
– I Norge rundt år 1800 fikk hver kvinne i snitt 4,5 barn, og befolkningen her ble mer enn tredoblet i perioden fra 1800 til 1950, til tross for at 870 000 personer utvandret i løpet av disse årene – de fleste til Nord-Amerika, sier Holmelin.
I Norge i dag får gjennomsnittskvinnen 1,6 barn, og befolkningsveksten i landet skyldes innvandring, ikke fødselsoverskudd, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Den økonomiske vekstraten i et land henger ofte tett sammen med størrelsen på arbeidsstyrken, og denne vil derfor krympe etter hvert som fødselsraten synker, ifølge Glomsrød.
– Vi må derfor være forberedt på at den økonomiske veksten i mange land vil gå ned sammenliknet med en situasjon med høy befolkningsvekst, sier Glomsrød.
– Lavere økonomisk vekst vil være bra for klimaet, men skjerper også fordelingskonflikter og konkurransen i markedene, legger hun til.
Kilder:
17 goals to transform our world. Pressemelding fra FN. (2017)
2017 Revision of World population prospects. Rapport fra FN. (2017)
The World Energy Outlook 2018. Rapport fra International Energy Agency. (2018) (sammendrag)
Rekordlav fruktbarhet. Artikkel fra SSB. (2018)
Dette er Norge 2018. Rapport fra SSB.
