Kina danker ut India

En kinesisk arbeider skaper dobbelt så mye verdi som en indisk arbeider. De to voksende stor-økonomiene er mer ulike enn vi kanskje tror.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Industrien bidrar til at Kinas økonomi vokser raskere enn Indias. (Foto: NUPI)

Bakgrunn:

Arne Melchior er blant innlederne på konferansen Asia og vi som går av stabelen i Oslo 1. november. Konferansen ser på hvordan Asias vekst påvirker vesten og Norge. Blant innlederne finnes også Jonas Gahr Støre, Hans Rosling, Martin Jacques og Hanne Skartveit. 

Kina og India blir ofte nevnt i samme åndedrag som stater med sterk og økende innflytelse på global politikk og økonomi.

Ifølge NUPI-forsker Arne Melchior veier Kina mye mer enn India på verdens økonomiske kjøttvekt.

– Litt grovkornet kan vi si at én kineser i arbeid skaper dobbelt så stor verdi som én inder i arbeid, sier han.

Rickshaw versus industri

Den viktigste årsaken til dette er de store forskjellene mellom næringsstrukturen i de to landene. Svært mange av Indias én milliard innbyggere jobber i såkalt uformell sektor der verdiskapningen er lav.

– Typiske virksomheter her er små bakgatebedrifter, landbruket, eller det enorme antallet rickshaw- og taxisjåfører, sier Melchior.

Formell sektor består av større bedrifter innen industri og produksjon og tjenesteyting. Her er verdiskapningen høyere og skattleggingen mer effektiv, og Kina ligger flere hestelengder foran India når det gjelder å utvikle denne sektoren.

– India har lykkes stort med sin IT- industri. Den utgjør imidlertid kun en svært liten del av hele økonomien og er ikke representativ for helheten, sier Melchior.

Mer å fordele i Kina

Telenor satser hardt i det indiske markedet. Dette til tross for at det indiske markedet er helt annerledes enn det norske. (Foto: iStockphoto)

Kina har flere virksomheter i formell sektor, og denne delen av økonomien vokser stadig.

– Dette betyr at Kinas økonomiske kake vokser mye fortere enn India sin. Kina har mer å fordele til sine egne innbyggere gjennom statlige investeringer og flere bedrifter som produserer eksportvennlige varer, sier Melchior.

I India ble det ikke skapt en eneste netto arbeidsplass i formell sektor mellom 1994 og 2004. Landet har over 1.1 milliarder innbyggere, og man regner med at kun 2–3 prosent betaler inntektsskatt, mens det i Kina er 20 prosent som gjør det.

Enorme land – enorm fattigdom

India og Kina er blant verdens største land, og Melchior mener det er misvisende å behandle dem som enhetlige stater.

– Mange regioner i de to landene er fremdeles enormt fattige – mange av verdens aller fattigste bor i Kina og India, minner han om.

I et større prosjekt analyserer Melchior forskjellene mellom India og Kina. Ved hjelp av nye metoder innen geografisk økonomi undersøker han hvordan globalisering og integrasjon påvirker regionene ulikt i de to landene.

De andre asiatiske landene

Kina og India framstilles ofte som to relativt like storøkonomier, men forskjellene er store.

I tillegg til de store forskjellene innad i og mellom India og Kina, peker forskeren på et tredje poeng:

Når vi stirrer på de to gigantene, havner de andre sør-østasiatiske landene i vår blindsone.

– Vi må ikke overse betydningen av andre land i Øst-Asia, som Sør-Korea, Thailand, Vietnam og andre. Til sammen har disse til nå bidratt med mer vekst enn India, sier Melchior.

Referanse:

Arne Melchior: «India, Kina og Øst-Asia: Hvor sterke er vindene fra øst?», Internasjonal Politikk, nr. 3 2011.

Lenke:

Forskningsprosjekt: India and globalisation: Regional disparities, industrial development and inclusive growth (INGRID)

Powered by Labrador CMS