Mads Larsen sier de nordiske idealene har endret seg veldig de siste 10-15 årene.
(Foto: Dekodet)
Hva er det som gjør ungdommen ulykkelig?
PODCAST: – Ungdom begynte å bli betydelig mer materialistiske på 2000-tallet, sier lykkeforsker Mads Larsen.
Mads Larsen er forsker på UiO og har gjennom The Wellbeing Project undersøkt hva som påvirker
menneskers livskvalitet.
Norsk ungdom er mindre lykkelig, mens eldre blir lykkeligere, viser en undersøkelse fra Norsk
Monitor.
– Hvorfor tror du ungdom er mindre lykkelig enn tidligere?
– Vi har pratet med en del ungdom for å se hva det er som gjør at de har blitt mindre lykkelige, og
dette vet vi også fra kvantitative studier: Ungdom begynte å bli betydelig mer materialistiske på
2000-tallet.
– Mens den norske befolkningen generelt har gått i en mer idealistisk retning, blir ungdommen mer
materialistisk, og individualistiske.
– Så istedenfor å snakke om hva man kan gjøre for fellesskapet, hvordan man skal finne mening i
jobben, hvordan være ute i naturen og sånne type kilder til livskvalitet, så begynner vi nå å høre at
de skal jobbe hardt og pensjonere seg tidlig, noe som er veldig unordisk.
Kulturell påvirkning
– Gjennom smart-telefoner og sosiale medier har vi åpnet opp en portal til en kulturell påvirkning
som er mye sterkere enn den vi hadde gjennom eksempelvis kabel-TV, VHS og slike ting. Så de
nordiske idealene har endret seg veldig de siste 10-15 årene. Det er nye idealer som er i vinden.
Det er viktig med de riktige materielle godene så man kan hevde seg på sosiale medier og så videre.
– Og det reduserer lykkefølelsen?
– Det vi vet fra forskning er at disse nordiske idealene som vi har hatt tidligere er veldig effektive
for livskvalitet.
– Hvis du for eksempel tilhører den mest materialistiske tidelen, sammenlignet med den mest idealistiske
tidelen, så må du ha en årslønn som er 35 prosent høyere for å oppnå det samme lykkenivået.
– Så det er noe med at ungdom i dag er utsatt for mer konkurranse. Det stilles større krav til dem,
men de responderer med en materialisme og individualisme som gjør at den livskvaliteten de har
fått redusert ved å møte en annen virkelighet, sannsynligvis vil reduseres enda mer. De
responderer altså på en måte som er dysfunksjonelt hvis målet deres er å opprettholde
livskvaliteten, sier Larsen.
