I innslaget sendt den 15. mai om farlig kroppspress blant unge gutter, ble det hevdet at andelen «unge på steroider har doblet seg de siste årene». Jeg tok kontakt med Ekko-redaksjonen med spørsmål om hvor påstanden var hentet fra og ble henvist til denne undersøkelsen fra rusfeltets samarbeidsorgan Actis, om dopingbruk blant studenter i alderen 18-25 år.

Tallene fra Actis skurrer

I undersøkelsen fra 2016 oppgir fire prosent at de bruker doping. I innslaget til Ekko om unge jenter på steroider, sendt 19. mai, ble dette tallet gjentatt og gjort et poeng ut av.

Tallene i Actis-undersøkelsen skurrer og er ikke i samsvar med forskningen på feltet. I undersøkelsen er det en høyere andel kvinner (4 prosent) enn menn (3 prosent) som svarer at de bruker eller har brukt doping. Dette til tross for at en langt lavere andel kvinner enn menn krysser av for at det er greit å bruke dopingmidler for å gå ned i vekt (4 prosent mot 9 prosent), for å øke muskelmassen (2 prosent mot 10 prosent) og for å prestere i idrett (1 prosent mot 4 prosent).

Kort sagt tyder undersøkelsen på at flere kvinner enn menn bruker doping, samtidig som langt flere menn enn kvinner mener at det er greit å bruke doping. Det skurrer. Kjønnssammensetningen i utvalget er også pussig: 740 kvinner og 263 menn. Det er grunn til å tro at kjønnssammensetningen har sammenheng med de pussige resultatene.  

Forskningen er samstemt

Norske befolkningsundersøkelser er veldig samstemte når det kommer til hvor mange ungdom og unge voksne som bruker doping, uavhengig av om doping operasjonaliseres som kun steroider eller mer generelt.

Som denne oversiktsrapporten om samfunnsvitenskapelig forskning på doping viser, er det særlig tre viktige funn som går igjen. Dopingbruken i Norge ikke har økt siden tusenårsskiftet verken blant menn eller kvinner. Andelen ungdom og unge voksne som bruker eller har brukt doping er ca. 2 prosent. Og til slutt at det er flere menn (2-3 prosent) enn kvinner (0,5-1 prosent) som bruker doping.

Bygger på tvilsomme kilder

Omfanget av dopingbruk er vanskelig å forske på. Både over- og underrapportering forekommer. Men når svært avvikende resultater fra én enkelt undersøkelse brukes til å underbygge to myter som avkreftes i den samstemte forskningen på temaet, blir det tvilsomt.

Til syvende og sist er to prosent også mange, temaet tatt i betraktning. Basert på det tallet kan vi anslå at ca. 1300 ungdom i snitt per alderstrinn bruker eller har brukt doping. Det er et høyt tall, selv om omlag halvparten har slutta og noen av dem kanskje bare har prøvd én gang.

Doping anses som en samfunnsutfordring, opptar politiressurser og har relativt stor medieinteresse. Kort sagt er det mange som har interesse av å fremme forestillingen om at dette er en utfordring som øker i omfang – også blant jenter. I dette tilfellet bygger forestillingen på tvilsomme kilder.