Glutensensitivitet finnes

DEBATT: Det er andre studier som taler for at man ikke kan sette to streker under konklusjonen om at glutensensitivitet ikke eksisterer.

Published

Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no, har publisert en artikkel om gluten i Uviten i Aftenposten tirsdag 12.juni.

Overskriften er «Forskning tilbakeviser glutensensitivitet» og referer til en studie fra Bergen nylig, publisert i tidsskriftet Neurogastroenterol Motility. Studien er utført av dyktige forskere ved Senter for Ernæring ved Universitetet i Bergen. Svakheten i dette studiet er etter min mening at det er få deltakere, lave gluten doser og kort provokasjonsfase.

Andre studier påviser sensitivitet

To andre tilsvarende studier som det i Bergen (dobbelt blind placebo-kontrollert crossover studie) er nylig utført i Italia, det ene studiet med 1114 barn, det andre med 134 pasienter. Disse to studiene bekrefter glutensensitivitet hos henholdsvis en prosent og 14 prosent av pasientene.

I en dobbelt blind randomisert placebo-kontrollert studie med 60 pasienter publisert i Intestinal Research i 2016, benyttet forskerne 25-30 g gluten/dag i hele fire uker og kunne vise til signifikant forskjell mellom placebogruppen og glutengruppen.

Det er viktig å være klar over at det ikke nødvendigvis bare er gluten som forårsaker symptomer hos personer som reagerer på inntak av hvete, bygg og rug. Det finnes andre proteiner (for eksempel ATI), karbohydrater, ligniner, lipider og andre stoffer i disse kornsortene som kan forårsake symptomer. Dette er det viktig å ta hensyn til i provokasjonsstudier.

Dette er bare noen få eksempler av studier som taler for at man ikke kan sette to streker under konklusjonen til Nina Kristiansen om at glutensensitivitet ikke eksisterer. Her må det nok flere, større og bedre designede studier til.

Viktig å utføre tester

Selv om nesten hver fjerde nordmann rapporterer om unormale reaksjoner på en eller flere typer matvarer, så er det bare en til tre prosent av de voksne som får diagnostisert «ekte» matallergi.

Trolig er det mange mennesker, både barn og voksne, som settes på omfattende eliminasjonsdietter uten virkelig å ha undersøkt om dette er nødvendig. Samtidig er det mange som ikke får anbefalt eliminasjonsdietter av sin lege/behandler, men som kunne ha god nytte av det for sine helseplager.

Derfor er det viktig å utføre laboratorietester, som sammen med sykehistorien, kan bidra til å avklare om symptomene skyldes matoverfølsomhet eller ikke.

Den endelige konklusjonen kan først stilles etter en grundig eliminasjons- og provokasjonsdiett utført av medisinsk/ernæringskyndig helsepersonell. Det gjelder også for oppfølgingen av kostbehandlingen. Fastlegene kan teste for cøliaki, testing av straksallergi (IgE), samt laktoseintoleranse (laktose = melkesukker, ikke melkeprotein).

Men dette vil ikke være tilstrekkelig for å oppdage alle som plages med matoverfølsomhetsreaksjoner. Skal man gjøre store endringer i kostholdet bør det være dokumentert at det er stoffer som bør tilføres eller fjernes fra maten. Ved eliminasjonsdietter er det viktig å tilføre ekstra med vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer for å unngå næringsmangler.