Forskningen er klinkende klar:

Fysisk aktivitet i ulike former beskytter oss mot både fysisk og psykisk sykdom. Derfor anbefaler myndighetene i mange land at vi bør få minst 150 minutter med moderat eller 75 minutter med intens fysisk aktivitet hver uke.

Men mange oppfyller ikke disse anbefalingene. Noen synes kanskje det er vanskelig å få motivasjon mens andre sliter med å finne tid til å mosjonere i hverdagen.

les også

Bare litt mer aktivitet gjorde mye for helsa

I Norge når under én tredel av befolkningen de anbefalte aktivitetsmålene, ifølge Folkehelseinstituttet.

Derfor er det interessant å spørre: Kan man få en god effekt på helsa, også ved lavere aktivitetsnivåer?

Dette var bakgrunnen for en nylig publisert undersøkelse, utført av Kosuke Inoue fra Kyoto University og kollegaer fra Japan og USA.

En helt i helga?

Forskerne ønsket å se nærmere på mosjonsmønsteret som er blitt kalt weekend warrior – fritt oversatt til helge-helt. Dette går, som navnet indikerer, ut på å ligge litt på latsida storparten av uka, men så ta igjen med et skippertak eller to i helga.

Men hjelper du helsa ved å være en helt i helga?

Inoue og kollegaene tok for seg data fra over 3.000 deltagere i den amerikanske NHANES-undersøkelsen. De hadde gått med aktivitetsmåler i ei uke i begynnelsen av studien og ble etterpå fulgt i minst ti år.

Nå har forskerne undersøkt om det var noen sammenheng mellom antall dager med over 8.000 skritt og risiko for hjerte- og kar-død eller død generelt.

Lavere risiko med bare et par turer

Resultatene viser at selv de som bare oppnådde én eller to dager i uka med over 8.000 skritt, hadde litt lavere risiko for sykdom og død, sammenlignet med de som aldri var oppe i så mange skritt.

Deltagere som gikk over 8.000 skritt på tre eller flere dager i uka, hadde enda lavere risiko, men forskjellen var ikke spesielt stor.

– Disse funnene antyder at individer kan oppnå betydelige helsefordeler ved å gå bare et par dager i uka, skriver Inoue og kollegaene.

Forskerne James Sawalla Guseh og Jose Figueroa mener imidlertid resultatene må tolkes med stor forsiktighet. De har ikke vært med i studien, men kommenterer resultatene i JAMA Network Open, tidsskriftet der studien er publisert.

Flere svakheter

Guseh og Figueroa skriver at det er interessant at studien ikke bare tar for seg det ukentlige gjennomsnittet av daglige skritt, men også den mulige virkningen av enkelte dager med skippertak.

Undersøkelsen har imidlertid flere viktige begrensninger, understreker både kommentatorene og forskerne bak studien.

En av de største utfordringene er at studien er en befolkningsundersøkelse. Den kan brukes til å avsløre at noe henger sammen – som at et par turer i uka henger sammen med bedre helse.

Men den kan ikke vise hvorfor. Kanskje ga turene bedre helse. Men det kan også være omvendt: At folk med bedre helse i utgangspunktet, oftere følte seg i form til å gå tur. De som gikk tur et par ganger i uka, kan også ha hatt en generelt sunnere livsstil enn de som aldri gikk 8.000 skritt.

Kan ha vært spesielt aktive med måler

Forskerne har prøvd å ta hensyn til faktorer som kan forstyrre resultatene, som BMI og røyking. Men det er ingen garanti for at de har fanget opp alt.

En annen sak er om den ene uka med aktivitetsmåling virkelig forteller for hvor mye deltagerne mosjonerte i årene etterpå. De kan ha endret vaner. Eller de kan ha vært ekstra aktive i uka de visste at aktiviteten deres ble målt.

En slik utilsiktet påvirkning av selve målingen er faktisk så vanlig i eksperimenter at den har fått sitt eget navn: Hawthorne-effekten.

Flere studier peker i samme retning

For å finne sikre svar, må det gjøres flere studier. Helst såkalte randomiserte kontrollerte studier – altså eksperimenter der deltagere blir tilfeldig utvalgt til å mosjonere på denne måten eller ikke.

Til tross for svakhetene, påpeker Guseh og Figueroa likevel at de nye resultatene føyer seg inn i ei rekke av lignende funn som peker i noenlunde samme retning.

Flere tidligere studier har for eksempel vist at aktivitet bare i helgene henger sammen med en lavere risiko for hjertesykdom og død.

Alt i alt antyder forskningen så langt at fysisk aktivitet i helge-helt-stil kan beskytte mot hjertesykdom og død, skriver Guseh og Figueroa.

Kanskje kan dette være nyttig informasjon for inaktive mennesker som synes dagens retningslinjer virker uoppnåelige.

Kommentatorene advarer likevel om at et par ukentlige gåturer ikke nødvendigvis har like god effekt på andre lidelser hvor vi vet at mosjon virker forebyggende, for eksempel kreft eller demens.

Referanse:

K. Inoue, Y. Tsugawa, E. R. Mayeda, B. Ritz, Association of Daily Step Patterns With Mortality in US Adults, JAMA Network Open, mars 2023.

J. S. Guseh, J. F. Figueroa, Evaluating the Health Benefits of Low-Frequency Step-Based Physical Activity — The “Weekend Warrior” Pattern Revisited, JAMA Network Open, mars 2023.

Når på dagen bør du trene? Det kommer an på hvem du er og hva du vil oppnå

Morgentrening og kveldstrening virker på ganske ulikt vis, viser ny studie.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.