Plast og plast kan være helt forskjellige ting.

Plasten i en drikkeflaske har nemlig andre egenskaper enn den i en dunk med avløpsåpner. Den er igjen svært forskjellig fra den som brukes som strømisolasjon på norske jernbanelinjer.

Dette skaper utfordringer for bedrifter som av klima- og miljøhensyn, vil bruke mer gjenvunnet plast i produktene sine.

Utgangspunktet for de fleste plastprodukter er bitte små plastkuler, kalt granulat. Disse kan smeltes og formes til et utall produkter. For ny granulat finnes det god informasjon om egenskaper som styrke, seighet, lysbestandighet og så videre.

For gjenvunnet granulat glimrer slik informasjon stort sett med sitt fravær. Ofte er det vanskelig nok å finne noen som i det hele tatt tilbyr resirkulert plast.

Derfor gikk 13 partnere fra forskning, avfallshåndtering og plastindustri i Norge sammen om forskningsprosjektet Sirkulær plast. Prosjektet, som fikk støtte fra Oslofjordfondet, startet i 2017 og er nylig avsluttet.

Resirkulert plast gir god kvalitet

Forskningen viser at det er fullt mulig å bruke resirkulert plast fra husholdning eller industri til å produsere ulike produkter av god kvalitet.

– I noen tilfeller kunne det brukes utelukkende gjenvunnet plast. I andre tilfeller måtte det brukes blandinger av resirkulert og jomfruelig materiale, sier seniorforsker og prosjektleder Cecilia Askham fra NORSUS.

Askham og kollegene har studert svært ulike tilfeller der plastbedrifter har tatt i bruk resirkulert plast.

– Vi ville finne ut hvilke produkter som kunne lages med gjenvunnet plast, og studere hvilke egenskaper de fikk ved ulike blandingsforhold mellom ny og gjenvunnet plast. Ikke minst ville vi finne ut hvordan tilsetningsstoffer kunne brukes for å justere relevante egenskaper, sier hun.

Ulike produkter krever ulike blandinger

En av tilfellene tok for seg et ganske spesielt produkt laget av selskapet Biobe i Fredrikstad. De produserer isolatorer i plast som festes mellom jernbaneskinner og sviller, for å hindre strømledning.

Isolatorene består av glassforsterket nylon og kan ikke bruke hvilken som helst type resirkulert plast. Plastprodukter er nemlig litt som whiskydrikkere. Noen krever «single malt», der spriten kommer fra kun ett destilleri, mens andre fint kan leve med blandinger.

Isolatorene er definitivt av «single malt»-typen. Derfor ville Biobe prøve å gjenvinne slitte isolatorer i en såkalt lukket sløyfe.

– Vi samlet inn gamle isolatorer som ble byttet ut under vedlikeholdsarbeid. Disse ble vasket og kvernet før vi brukte dem i ny produksjon, sier Biobes kvalitetssjef Mads Bugge Amundsen.

Oppkuttet plast kan armeres på nytt

Han forteller at når plasten ble kvernet opp, kunne den ikke uten videre brukes i ny produksjon. Plast består enkelt fortalt av molekylkjeder som heter polymerer. Lengden på disse kjedene er med på å bestemme styrken i plasten.

– Når plasten kvernes, brytes kjedene og fibrene i plasten. Forskningen viste imidlertid at vi kunne tilsette glassfiber og andre tilsetningsstoffer for å forsterke plasten. At resirkulert plast kan repareres på denne måten ved hjelp av tilsetningsstoffer, tror jeg var nokså nytt for mange i bransjen, sier Amundsen.

Han forteller at Biobe har gjort vellykkede forsøk med ulike blandinger av ny og resirkulert plast. Selskapet vil satse på å bruke tjue til femti prosent kvernet plast i produksjonen fremover. At andelen ikke blir enda høyere, handler først og fremst om at det er vanskelig å få tak i nok gjenvunnet plast av egnet kvalitet.

– Ambisjonene krever et samarbeid med Bane NOR, men det tror vi at vi skal få til. Det er noen mil med jernbane i Norge, og isolatorene må skiftes ut innimellom, sier han.

For lite antioksidanter i ny plast

Et annet tilfelle i forskningsprosjektet involverte bedriften Katoplast i Tistedal. De lager blant annet et produkt av en type plast som heter polypropylen.

– Forsøkene viste at produktet fint kunne lages av resirkulert plast, men det forutsatte at plasten som ble brukt i første omgang, inneholdt nok antioksidanter. Man kan også tilsette antioksidanter for å sikre at polypropylen kan gjenvinnes og ha god kvalitet for ny bruk, forteller Askham.

Det er nemlig ikke bare vi mennesker som trenger antioksidanter. Skal plast tåle smelting og bearbeiding uten å bli ødelagt, må den inneholde en viss mengde antioksidanter.

– Antioksidantene er også viktige for at plasten skal beholde viktige egenskaper som evne til å motstå varme og UV-stråling. Den må også tåle påkjenninger ved bruk, sier Askham.

Forskningen til Askham og kollegene viser at en del ny plastgranulat har for lite antioksidanter til å være særlig egnet for gjenvinning.

– Det tar oss til et svært viktig poeng. Skal vi lykkes med å legge til rette for effektiv resirkulering av plast, er det viktig at ny plast designes med tanke på gjenvinning, sier Askham.

Lukt kan være et problem

Selskapet Berry gjorde produksjonstester med resirkulert plast i flasker som brukes til husholdningskjemikaler som for eksempel rengjøringsmidler. De former produktet ved hjelp av varmluft og trenger derfor plast med andre egenskaper enn den som brukes ved sprøytestøping.

– Berry fikk til produkter med gode egenskaper, men ønsket at det skulle lukte mindre under produksjonen. Lukt kan være en utfordring ved bruk av resirkulert plast. Det kan også være en liten risiko for at lukten smitter over på innholdet i flasken, forteller Askham.

Plasten ble derfor sendt til et testanlegg i Tyskland. Der klarte spesialister å fjerne lukten ved hjelp av en type varmebehandling, som ikke forringet kvaliteten på plasten.

– Av klimahensyn er det selvsagt et mål å kunne gjøre denne prosessen i Norge, sier Askham.

Positiv klimaeffekt

Forskerne fant en positivt klimaeffekt av å ta i bruk mer resirkulert plast i produksjonen. Hvor god effekten er, avhenger ifølge seniorforskeren av en rekke faktorer.

– Vi må se på hele plastens livsløp og legge til rette for en kombinasjon av tiltak som øker mengden gjenvinnbar plast. Det handler blant annet om bedre sortering og mindre svinn og om god informasjon, sier hun.

Askham mener at et av de kanskje viktigste resultatene av forskningsprosjektet, er en offentlig tilgjengelig kompetansebank for plastindustrien. Her finnes det informasjon blant annet om hvem som tilbyr ulike typer plast og om hvilke tilsettningsstoffer som kan brukes, for å påvirke plastens egenskaper.

Referanse:

Pieter Callewaert mfl.: Sirkulær plast – LCA for tre sirkulære verdikjeder. NORSUS-rapport OR 37.20, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene

Forskningsfondene er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra De regionale forskningsfondene:

• 

  Ny renseteknologi gjør det mer effektivt å bruke varme fra sjøen til å varme opp bygg

• 

  Hvordan kvitte seg med et utrydnings­truet insekt som vil spise freda bygg?

• 

  Denne sensoren varsler om fukt før skaden oppstår

• 

  Disse plantepottene er av ull som ellers ville havnet på dynga

• 

  Nye sensorer gjør det lettere å overvåke ølbrygging og annen gjæring

• 

  Forskere kartlegger sammenhengen mellom styrtregn og naturskade

Les flere saker laget av De regionale forskningsfondene her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER