Når vi bare teller publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter, overser vi betydningen forskningsresultatene har for andre forskere og interessenter, mener professor Frank Huisman. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
– Tankeløs telling truer samfunnsnytten
Forskere burde publisere mindre, men bedre, og fokusere mer på å hjelpe verden enn sin egen forskergruppe, mener den nederlandske professoren Frank Huisman.
Et tidsskrifts impact factor er et mål på antall siteringer tidsskriftet har fått i et bestemt år.
Impact factor er et kvantitativt verktøy for å sammenligne tidsskrifter, og ikke et mål for de enkelte artikler som publiseres.
I praksis brukes den likevel ofte som et kvalitetsmål på forskning.
(Kilde: Universitetsbiblioteket, Universitetet i Oslo)
Frank Huisman er professor i medisinsk historie ved University Medical Center Utrecht i Nederland. Sammen med tre andre professorer står han bak initiativet Science in transition (SIT).
Gjennom blant annet konferanser, møter og det vitenskapelig essayet Why Science Does Not Work as It Should And What To Do about It har de bidratt til å skape debatt i Nederland.
Tidligere i år besøkte Huisman Universitetet i Oslo for å fortelle om initiativet. Hovedbudskap er at det trengs fundamentale reformer innen forskningen.
– Forskningen er i endring på en slik måte at vi må bekymre oss. Vi ønsker å se forskning som skaper ny kunnskap og som er nyttig for menneskeheten. Men den nye virkeligheten er et forsknings-samfunn som handler om finansiering og konkurranse, sier han.
Overser betydningen
En av bekymringene til Huisman og kollegene er at kvantitative målemetoder i stadig større grad brukes til å vurdere forskningens kvalitet. Dette gjelder i hovedsak medisinsk forskning, men også forskning innen andre fagfelt.
– Det har blitt en stor økning i antall artikler som publiseres, og vi teller og måler publiseringer og siteringer. Mest av alt er vi opptatt av tidsskriftenes impact factor. Tankeløs telling har blitt viktigere enn virkelig å lese og evaluere forskning, sier Huisman.
Han mener de kvantitative målemetodene overser betydningen forskningsresultatene har for andre forskere og interessenter. Dersom målemetodene en sjelden gang skulle stemme overens med forskningens faktiske betydning, vil det bare skyldes slump, hevder han.
Går for «sexy» forskning
– Tankeløs telling har blitt viktigere enn virkelig å lese og evaluere forskning, mener Frank Huisman. (Foto: Elin Fugelsnes)
Huisman tegner et bilde av forskere i en evig runddans hvor de stadig strever etter å publisere i gode tidsskrifter for å få nye bevilgninger, og å få nye bevilgninger for å kunne publisere. Det påvirker innholdet i forskningen, mener han.
– Dagens insentiver og belønninger gjør at forskere har en sterk tendens til å unngå risikabel forskning og heller gå for rask, «sexy» forskning.
Han mener det må bli større rom for forskning som har som mål å besvare sammensatte spørsmål. De som finansierer forskningen, må innse at forskningsresultater trenger tid på seg til å vise hvilken nytte de kan ha i den virkelige verden.
– Både private og offentlige finansieringskilder må være klare til å forplikte seg til langsiktig forskning som også kan innebære en viss risiko. Det vil helt klart føre til færre toppubliseringer de neste årene, men det vil øke mulighetene for resultater som virkelig kan være til nytte for pasienter, befolkningen og myndighetene, påpeker Huisman.
Den nederlandske professoren legger imidlertid ikke all skylden på «systemet». Til tross for begrensede midler og tidspress har forskerne et klart ansvar for å tenke gjennom hva som er de viktige spørsmålene, understreker han.
Positiv trend
Huisman trekker fram flere eksempler på at systemet er i ferd med å endres i positiv retning. Fra 2015 skal for eksempel ikke produktivitet lenger være en del av vurderingen av forskning ved nederlandske universitet. Han viser også til initiativ for å bekjempe publiserings- og siteringspress, og EU-kommisjonen har satt temaet science in transition på agendaen.
Huisman har også et konkret eksempel fra sitt eget arbeidssted, Medical Center Utrecht. Der telles ikke lenger antall artikler – i stedet får hver avdeling tildelt en viss sum penger, og med fem års mellomrom vurderes resultatene av en ekstern gruppe. Vurderingen avgjør avdelingens videre skjebne.
– Jeg mener dette er en god måte å gjeninnføre mer kvalitativ vurdering og få slutt på tellingen, fastslår Huisman.
