Patentkrig til topps

Patentrettigheter stopper norskutviklet vaksine mot laksepest.

Publisert
- Offentlige institusjoner bør få et bredere perspektiv på hvordan de forvalter patenter, sier Morten NOrstad i Pharmaq. (Foto: Shutterstock)
- Offentlige institusjoner bør få et bredere perspektiv på hvordan de forvalter patenter, sier Morten NOrstad i Pharmaq. (Foto: Shutterstock)

Lakseviruset Pancreas disease (PD), også kalt laksepest, gir laksen store plager. Norsk oppdrettsnæring lider store økonomiske tap. Et norsk legemiddelfirma mener de har utviklet en ny og bedre vaksine mot sykdommen.

De har vært nødt til å destruere tre millioner doser av vaksinen. Noen har nemlig patent på alle ulike sorter av PD-virus.

Patentkrigen om PD-vaksinen har pågått en god stund. Den har vært innom tingretten og lagmannsretten, og nå anker Pharmaq saken inn for Høyesteretts ankenemnd.

Om saken kommer opp i Høyesterett har den stor prinsipiell interesse, i en tid da stadig mer forskning patenteres og kommersialiseres. En slik sak har aldri tidligere vært i Norges høyeste domstol.

Offentlig finansiert forskning

Det hele startet på 1990-tallet. Da fant forskere ved veterinærinstituttet i Nord-Irland, en offentlig finansiert institusjon som skal fremme dyrehelse, fram til PD-viruset som senere har fått navnet Salmonid Alpha Virus, SAV. Instituttet solgte rettighetene til viruset videre til selskapet Akzo Nobel.

Det flernasjonale kjemiselskapet eide igjen legemiddelfirmaet Intervet, som fikk overta patentet i 1995. Patentet på PD-viruset gjelder ut 2015, og Intervet har allerede søkt om ytterligere fem års forlengelse.

Legemiddelselskapet Pharmaq holder til i Overhalla i Nord-Trøndelag og Oslo. Selskapet er blant de ledende i verden på farmasiprodukter for akvakulturnæringen. De startet for noen år siden opp forskning på et virus funnet i norske farvann.

De isolerte en stamme av PD-viruset som tilhører en annen undergruppe (SAV type 3) enn det som tidligere var isolert i Nord-Irland (SAV type 1). PD virus type SAV3 er ikke påvist andre steder enn i Norge.

Men da Pharmaq ønsket å markedsføre det nye produktet basert på SAV3 viruset, ble de av stoppet av patentet som hadde sitt utgangspunkt i det irske PD isolatet (SAV1).

– Vi mener at det norske SAV3 er forskjellig på vesentlige punkter, sammenlignet med viruset beskrevet i patentet. Og her står striden. På den tiden irene søkte patent, visste man ikke hvor mange forskjellige grupper av SAV det fantes. I ettertid har man altså funnet flere, forteller Marit Rode, seniorforsker i Pharmaq.

Tingretten og lagmannsretten har lagt til grunn for sin dom i saken at den patenterte virusstammen SAV1 og Pharmaq sin virusstamme SAV3 er nokså like, og at sistnevnte derfor faller inn under patentet Intervet har på PD-viruset.

Både tingretten og lagmannsretten har tolket Intervets patent til å omfatte alle typer PD- virus uansett opprinnelse, kjente så vel som virusprøver som ikke tidligere var kjente.

Monopol på vaksine?

Pharmaq har brukt mange titalls millioner kroner på å forske fram en vaksine de mener har bedre beskyttelseseffekt mot PD-viruset en Intervets vaksine.

– At vår vaksine er bedre, har vi også langt på vei fått støtte for i Borgarting lagmannsrett, sier leder for klinisk forskning i sel-skapet, Bernt Martinsen.

Domstolen sier den ”anser det som sannsynlig at vaksine basert på SAV3 -viruset i gjennomsnitt har sterkere beskyttende effekt overfor SAV3-infeksjon enn vaksine basert på SAV1-viruset.”

Men det holder ikke til å begrense patentet til kun å omfatte den subtypen som patentet beskriver.

Pharmaq mener at dette brede patentet har skapt en monopolsituasjon som ikke er til oppdrettsfiskens beste.

– Offentlige institusjoner bør få et bredere perspektiv på hvordan de forvalter patenter. Vi er på ingen måte imot patenter. Det koster mye å få et produkt på markedet, derfor er patenter riktig og viktig. Men patenter skal fremme konkurranse og utvikling, ikke hemme. Hvorfor skal Intervet lage en ny og bedre vaksine når de allerede har 100 prosent av dette markedet? Det vil bare være en kostnad for dem, mener administrerende direktør Morten Nordstad i Pharmaq.

Har forsøkt samarbeid

Pharmaq har brukt mye tid og penger på å utvikle en ny vaksine. Derfor har de gått til konkurrenten og bedt om en frivillig lisensavtale, for sånn å få sitt eget produktet på markedet. Det har de ikke lyktes med.

De har også gått til Konkurransetilsynet for å begjære tvangslisens. En tvangslisens kan gis når det finnes påkrevd av hensyn til svært viktige allmenne interesser, eller når patentretten utnyttes på en måte som kan begrense konkurransen vesentlig. Også i Konkurransetilsynet fikk Pharmaq avslag.

Stortinget har gjentatte ganger uttalt at Norge skal behandle patenter innen bioteknologiområdet strengt, men her føler de Pharmaq-ansatte at det motsatte skjer. Patetentstyrets og domstolenes praksis former hvordan denne loven blir anvendt. For Pharmaq oppleves det som om Intervet har fått patent på en sykdom – ikke på en vaksine.

Pharmaq peker på det de mener er en viktig svakhet: Domstolene kan patentrett, men de kan ikke noe om virus. Fagekspertene kan virus, men ikke patentrett. To veldig forskjellige verdener møtes.

– Det kommer til å bli flere slike saker i norske domstoler. Både tingretten og lagmannsretten har åpenbart vært i tvil om hvordan de skal tolke dette. Derfor er det så viktig at Patentstyret gjør jobben sin skikkelig i første omgang, konkluderer de tre.

Ord mot ord

Pharmaq mener de har utviklet en PD-vaksine som har bedre effekt og er bedre for fiskehelsen. Intervet er nå overtatt av selskapet MSD og har endret navn til MSD Animal Health. De svarer at patenter ikke stanser andre produsenter som vil lage nye medisiner, men at disse da må representere et teknologisk fremskritt.

– Norsk lov åpner for å bringe en sak inn for Høyesterett, uten at MSD vet hva det innebærer i denne saken. Inntil videre vil vi fortsette arbeidet vårt med å forske, utvikle og bringe fram produkter for dyrehelse og akvakultur, sier direktør Karin Jager i MSD Animal Health, i en skriftlig kommentar bladet Forskningsetikk har fått.

– Vår målsetting er å være en partner for akvaindustrien, med en langsiktig forpliktelse om å tilby fremragende produkter, tjenester og teknisk support, skriver hun videre.

Jager sier at MSD Animal Health ikke kan kommentere ytelsen til et annet produkt, så lenge de ikke har sett data på dette publisert av en tredjepart.

– MSD Animal Health har drevet forskning og utvikling på PD-vaksiner i 16 år, lenger enn noen andre i bransjen kan hevde at de har gjort. Dataene er publisert og den nåværende vaksinen har full autorisasjon i markedet. Vi fortsetter å investere i forskning og utvikling av akvavaksiner og tjenester, inkludert PD.

– Patenter stanser ikke andre produsenters rett til å utvikle nye og oppfinnsomme medisiner for behandling av samme sykdom. Effektiv beskyttelse av intellektuelle rettigheter er essensielt for kvaliteten på dyrehelsearbeid, basert på innovative dyrehelseprodukter. Det offentlige patentsystemet bidrar til dette, skriver Jager videre.

– MSD/Merck Animal Health har gjentatte ganger indikert at selskapet er villig til å gi lisenser under dette patentet til tredje parter, forutsatt at det potensielle lisensierte produktet representerer et teknologisk fremskritt i kampen mot PD hos laks. I 2011 ga MSD Animal Health rettigheter til selskapet Novartis, til å utvikle og kommersialisere PD-vaksine som er basert på en ny og spennende teknologi, heter det til sist i svaret fra Jager.

(Artikkelen er oppdatert 11.28 17.04.2012)