Heller forebygge enn kontrollere

Universitetet i Oslo har gjort et løft når det gjelder forebygging av fusk i forskning. I disse dager implementeres en tiltaksplan. Hvert institutt får et tydelig ansvar og forskningsetisk utvalg har fått en ny, selvstendig rolle.

Publisert

- Leilighet skaper tyv, har prorektor Haakon Breien Benestad uttalt på universitetets nettside:

- Vi må redusere fristelsene. Derfor har universitetet nå lagt ned mye arbeid i å forebygge brudd på forskningsetiske spilleregler.

UiO ønsker å legge vekt på bevisstgjøring om god forskningsskikk, og på en åpen og gjennomsiktig forskningskultur. Slike preventive tiltak vektlegges fremfor å innføre en rekke nye kontrolltiltak, opplyser han.

Prorektoren har sammen med Universitetets komité for forskning og forskerutdanning utarbeidet ti bud for god forskningsskikk.

De ti budene ble presentert i høst og er en del av UiOs Tiltaksplan for forebygging av uredelighet i forskningen som nå er i implementeringsfasen.

Tiltaksplan

Etter at Sudbø-saken ble kjent, besluttet rektor ved UiO å intensivere arbeidet med å bedre kulturen for god vitenskapelig praksis.

7 arbeidsgrupper ble nedsatt for å kartlegge situasjonen og komme med forslag til forbedringer.

- Resultatet av dette arbeidet ble lagt fram på et møte i februar 2007, kan rådgiver Solveig Aas fortelle.

Hun arbeider i Forskningsadministrativ avdeling, og er en av dem som er knyttet til arbeidet med tiltaksplanen.

Fire hovedresultater

Aas framhever fire hovedresultater av arbeidet med tiltaksplanen:

1) Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo er blitt revidert.

Det er satt strengere krav til veilederes oppfølging av doktorgradskandidater, til kandidatenes deltagelse i et aktivt forskningsmiljø og til opplæring i etikk og god forskningsskikk.

2) UiOs Forskningsetiske utvalg har fått revidert mandatet. Utvalget har nå en mer selvstendig rolle og skal ikke lenger bare behandle enkeltsaker.

Utvalget skal også forebygge uredelighet og gi råd. Det er åpnet for at Lederen kan ha en slags ombudsmannsfunksjon slik at forskere og ledere på institutt- og fakultetsnivå kan rådføre seg med ham ved mistanke om brudd på god forskningsskikk.

3) Det er laget en Håndbok for god forskningsskikk.

Håndboken er en webportal hvor forskere lett kan finne fram til forskningsetiske lover og retningslinjer, nødvendige godkjenninger og annen informasjon om god vitenskapelig praksis. I håndboken finner man også UiOs ti bud for god forskningsetikk.

4) Det er satt i gang et pilotprosjekt: “IT-tiltak for dokumentasjon av god vitenskapelig praksis og lagring av forskningsdata”.

Nye funksjoner i FRIDA skal testes ut i løpet av året: mulighet til å hake av for at forfattere på en publikasjon har fulgt Vancouver-reglene, en personlig forskningspolitisk ed, utvidet mulighet til å beskrive prosjekter, og mulighet til å registrere godkjenninger og kontrakter. Disse tiltakene har en oppdragende effekt og er bevisstgjørende i seg selv.

Gi informasjon

- Hva gjør dere nå for at planen ikke skal legges i en skuff?

- Målet er å besøke alle fakultetene før påske. Hovedoppgaven på møtene er å gi informasjon om håndboken, om de ti bud, om endringene i doktorgradsforskriften og om Forskningsetisk utvalg.

- Vi har bedt om å få møte fakultetsledelsen og instituttbestyrerne, så er det deres ansvar å bringe informasjonen videre og sette tiltakene i verk, forklarer Solveig Aas.

De nye tiltakene skal bidra til mer åpenhet omkring alle forhold ved forskningen, og dermed til gjennomsiktighet og mindre mulighet for fusk.

Nasjonalt utvalg

1. juli 2007 ble det opprettet et nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskningen.

Selv om det foreløpig ikke er laget regler for samvirket mellom det nasjonale utvalget og utvalg på institusjonsnivå, vil det fortsatt være slik at hovedansvaret for å behandle saker angående vitenskapelig uredelighet ligger på institusjonene.

Det nasjonale utvalget vil være en ressurs for institusjonene og behandle særlig tunge eller vanskelige saker.