Landet, som heter Missionland, er skapt i et Nato-samarbeid for å gi bedre muligheter til å trene på skarpe oppdrag i et ektefølt, syntetisk terreng.
I samme verden
Når soldater i ulike Nato-land skal trene på simulerte oppdrag sammen, må deres virtuelle verdener se like ut selv om den ene operatøren sitter i Norge og den andre i Canada.
Derfor trenger de det samme datasettet.
Missionland er det første datasettet som møter Nato-landenes individuelle krav, og som er nøytralt for alle landene.
Hittil har kartene over det fiktive kontinentet en grunnstruktur som kan tilpasses ulike behov.
- Ideen er at de som vil bruke Missionland skal legge til egne data. På den måten vil Missionland bli mer realistisk etter hvert, sier Karsten Bråthen, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som har vært med på å utvikle datasettet.
Ørken og Arktis
Med koordinater, kart, terrengstruktur, 3D-modeller og landskap med cirka 30 meters oppløsning, blir en slik virtuell simulator et virkelighetsnært treningssted.
Hæren har i dag flere simulatorer med ulike databaser. Disse kommer i ulike formater, spesialtilpasset for hver trener, og er ofte geografisk spesifikke. Men dette legger begrensinger for bruken, ettersom én virtuell verden kun kan benyttes i en bestemt simulator.
- Missionland vil gi Hæren mulighet til å trene med den samme virtuelle verden i flere simulatorer, fordi den er basert på åpne industristandarder, forklarer Jan-Erik Blix, sjef for simulatorseksjonen ved Hærens taktiske treningssenter (HTTS).
- Det vil også gi bedre mulighet for å trene tilpassede scenarioer i ulike klimasoner.
Dermed kan soldater som befinner seg på ulike steder løse oppdrag i det samme fjellet eller ved samme kyst, de kan gjemme seg i skogen, og de kan gå i ett med det hvite i den arktiske kulda eller med sanda i tørre, hete ørkener.
Missionland har også mange bebodde områder, med byer, veier og flyplasser.
Annonse
Mer simulering i vente
Forsvaret har i dag simulatorsystemer som opprinnelig ikke var utviklet for å koble seg til andre systemer.
Dette er i rask endring etter som virtuelle virkeligheter er i ferd med å bli en større del av de militæres hverdag. Ikke bare på bakken, men også på sjøen og i lufta.
De framtidige F-35-pilotene til Luftforsvaret vil få atskillig flere timer i flysimulator enn dagens F-16-piloter har, kom det fram under et FFI-forum i fjor sommer.
Hele 40 prosent av sin tid vil de nye jagerflyenes piloter tilbringe i en simulator, mot 10 prosent i dag.
Simulering brukes ikke bare fordi slik trening er kostnads- og tidseffektivt, den begrenser også miljøbelastning og risiko.
– Ved å bruke simulering kan vi øve på ting vi ikke kan øve på i virkeligheten, for eksempel elektronisk krigføring eller ekstremt farlige eller høyt graderte oppdrag, forklarer Karsten Bråthen.