Ny teknologi – mulighetenes tyrani?

Hvorfor føler vi trang til å sprenge teknologiske grenser hele tiden? – Det handler om ønsket om å oppnå enhet med omgivelsene, mener filosof Svein Anders Noer Lie.

Vår tid er preget av teknologisk utvikling i et økende tempo, og vi er blitt vant til at all denne teknologien omgir oss – og fungerer.

Da for eksempel vulkanen Eyjafjallajökull på Island spydde ut så mye aske i april i år at den lammet flytrafikken i hele Europa, var det ganske mange som følte seg begrenset.

Askefast ble et nytt ord. Flere spurte seg sikkert også om hvorfor man ikke hadde utviklet teknologi som gjorde at flyene kunne fly trygt gjennom en askesky.

Mennesker har riktignok klart seg uten flytrafikk i tusenvis av år, men i dag føler folk seg sterkt begrenset uten denne teknologien. I det øyeblikket vi føler oss begrenset av noe, da føler vi behov for å oppheve denne grensen. Hvorfor?

Flyt i hverdagen

For å forstå teknologi og teknologisk utvikling må vi forsøke å forstå vårt grunnleggende forhold til den, mener filosof Svein Anders Noer Lie ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Tromsø.

Filosofen Martin Heidegger (1889–1976) beskrev dette forholdet ganske presist i sitt hovedverk Sein und Zeit, og det han sier der er at enhver teknologi som overhode skal fungere må være oss ”til-hånden”. Med dette mener han at vi på en måte må bli i ett med teknologien. Den må fungere som armen din.

– Teknologien må trekke seg tilbake og bli usynlig for oss. Det gjør den ved at vi gir oss over til teknologien og på sett og vis underordner oss den. For eksempel første gang du skal sykle, så fremstår det hele litt fremmed.

– Men skal sykkelen i det hele tatt fungere, så kan du ikke ha denne følelsen hver gang. Etter hvert som du sykler, så tenker du ikke på alt du gjør. Du gjør det automatisk. Du føler en slags flyt i det du gjør, en takt og en jevn strøm. Det er denne følelsen av at ting går på skinner vi søker etter i vårt forhold til bruksgjenstander.

– Slik er det og må det være med alt vi omgås i hverdagen. Når det ikke er slik, da blir vi oppmerksomme på det som begrenser oss, og det er denne følelsen av å være begrensa som overhode gjør det mulig med teknologisk utvikling, forklarer Noer Lie.

For å forklare den teknologiske utviklinga må vi først forstå hvordan følelsen av det å være begrenset kan oppstå. Det er denne følelsen av å være begrenset som er utgangspunktet, ikke de faktiske fysiske grensene som omgir oss.

Utviklet og innviklet

– Hvis man tenker over det – hva ligger egentlig i begrepet utvikling? Det handler om at vi prøver å vikle oss ut av noe. Forutsetningen for utvikling er følelsen av innvikling.

– Ta for eksempel de som ønsker å selge oss ny teknologi. For at det skal oppstå et behov for denne nye teknologien må de få folk til å føle seg begrensa med den de allerede har. Og det er faktisk ganske enkelt.

– En nyere og ”bedre” teknologi vil nemlig peke på de begrensningene du ikke ser i den du har. Grunnen til at du ikke ser disse er fordi det du har fungerer som armen din. Du føler en enhet med omgivelsene, og du har det bra med ditt gress på din side av gjerde, så lenge du ikke ser gresset på den andre siden.

– Når du ser dette gresset føler du deg innvikla og du ønsker utvikling. ”Se her er en ny mobil med mange nye muligheter – prøv den”. I det du prøver den kan du være solgt, for da fremstår mobilen du nettopp var fornøyd med som trælete og tungvint.

En kilde til uro

Problemet for de fleste av oss er at vi bombarderes med veldig mange nye teknologiske muligheter – hver dag. Og vi fristes av det.

– Det er et enormt trykk av muligheter, og det gjør at man kan kjenne på mange begrensninger på veldig mange fronter. Det kan være kilde til stor frustrasjon og uro, en slags mulighetenes tyranni for å sette det på spissen.

– For at du skal få et godt utbytte av mobilen din, så må du stenge ute tanken på at det finnes noe annet der ute. I vårt samfunn vil det alltid være uendelige tilbud av bedre muligheter, og de som lever godt i dag er de som klarer å stenge ute en god del av disse.

– Hvis man hele tiden går rundt og er misfornøyd med fiskestanga si, så blir det så som så med det man egentlig skal gjøre; nemlig å fiske, sier Noer Lie.

Teknologisk tyngdelov

Den teknologiske ”tyngdeloven” lyder slik: Det som er mulig å utvikle, skal utvikles. Men finnes det noe grense for den teknologiske utvikling, og er det i det hele tatt ønskelig å avgrense den?

– Slik situasjonen er i dag tror jeg ikke det er mulig. Men jeg håper at folk etter hvert vil innse at det er den enheten jeg har snakka om vi søker, og ikke teknologien i seg selv. Enheten er ikke avhengig av hvor avansert teknologien er, den er avhengig av deg. Filosofen Friedrich Nietzsche sier at man skal elske sin skjebne (amor fati).

– Selv om man mister et bein, så kan man velge om man skal være trist over det resten av livet eller bruke de mulighetene som dette gir. Den som er i stand til å elske sin skjebne vil ikke primært søke frigjøring via teknologien, sier Noer Lie.

– Men er det ikke også til hjelp at vi har utviklet den teknologien som vi har i dag?

– Jo. Den teknologiske utviklingen kan absorbere hele vår oppmerksomhet, men den kan også frigjøre en oppmerksomhet mot en utvikling av våre åndelige potensialer. At vi er i stand til å se det grønnere gresset på andre siden av gjerde er også en betingelse for sosiale reformer.

Powered by Labrador CMS