Norske IT-forskere i verdenstoppen

Internasjonale IT-forskere har begrenset kontakt med industrien, og jobber gjerne på kontoret. Norske forskere jobber ute blant folk og bedrifter – og vinner priser.

Published
Norske IT-forskere jobber tettere på menneskene og bedriftene enn sine utenlandske kollegaer. (Foto: Idprod, Microstock)
Norske IT-forskere jobber tettere på menneskene og bedriftene enn sine utenlandske kollegaer. (Foto: Idprod, Microstock)

De nye metodene oppsto i USA, men har blitt spesielt populære i Skandinavia og Norge - der store foretak som Statoil, Telenor, Statens Pensjonskasse og Finn.no har tatt dem i bruk.

Vi snakker om såkalte smidige metoder for systemutvikling, som Scrum og “Lean software development”. Her står individer og samarbeid i fokus framfor prosesser og verktøy, og forskerne ser etter systemer som fungerer framfor omfattende dokumentasjon.

–Det er viktig å kunne respondere på uforutsette hendelser framfor å følge en fastspikret plan, sier Tore Dybå, forsker ved SINTEF IKT. 

På topp internasjonalt

Nylig plasserte tidsskriftet Journal of Systems and Software SINTEF som det ledende forskningsmiljøet internasjonalt innen fagfeltet smidig utvikling, og Dybå og kollega Torgeir Dinsøyr tror hovedårsaken er at de ser problemstillinger som er relevante for næringslivet. 

Rangeringen er gjort av forskere ved det teknisk-naturvitenskapelige universitetet i Taiwan, og bak listene ligger en nitidig gjennomgang av publikasjoner fra mer enn fem hundre forskere fra 246 universiteter og forskningsinstitutter rundt om i verden.

–Utvikling av IT er en problemløsningsprosess hvor all jobben ligger i utvikling, ikke i produksjon. Dette gjør at det blir et håndverk som skiller seg fra andre ingeniørdisipliner, sier Dybå.

Bort fra tradisjonelle metoder

De siste årene har det vært en rekke oppslag i media om IT-prosjekter med store forsinkelser og kostnadssprekker. Mange mener at årsaken til dette kan spores tilbake til tradisjonell utvikling av informasjonssystemer.

Forskere ved SINTEF IKT, Tore Dybå (t.v.)  og Torgeir Dingsøyr. (Foto: Sintef)
Forskere ved SINTEF IKT, Tore Dybå (t.v.) og Torgeir Dingsøyr. (Foto: Sintef)

–I tradisjonelle metoder har man gjerne laget detaljerte kravspesifikasjoner og tatt viktige avgjørelser om hvordan løsningen skal konstrueres, før selve løsningen blir utviklet. Problemet er bare at kravene til informasjonssystemer ofte endrer seg underveis, sier Dybå.

–På samme vis har brukere blitt involvert i starten for å spesifisere hva som skulle lages, og mot slutten for å teste produktet. Perioden mellom disse fasene har ofte strukket seg over flere år, og brukerne får rett og slett problemer med å kjenne igjen kravene de har formulert når de ser den ferdige løsningen, supplerer kollega Torgeir Dingsøyr.

Fortrinn i den globale konkurransen

Smidige metoder får stadig mer oppmerksomhet i form av internasjonale og nasjonale konferanser, diskusjonsgrupper, og kurs og undervisningsopplegg på universitetene.

– Pensjonskassens omlegging karakteriseres faktisk som et av de største vellykkede IT-prosjektene i Norge de siste årene, sier Dybå.

Bransjer som båtindustrien har tatt i bruk framgangsmåten, og innenfor prosjektledelse er det stor interesse for endringen som har skjedd i IT-bransjen. Å være best på smidig metodikk - samt utvikle metodikken videre, blir ofte nevnt som den viktigste muligheten norske bedrifter har i dag for å hevde seg i et stadig tøffere globalt marked.

–Vi kommer til å jobbe aktivt videre med smidige utviklingsmetoder. Vi har nettopp startet arbeid på en konsernsatsing innen styring av store IT-prosjekter, og her er smidige metoder ett av hovedtemaene, forteller Dybå.