Københavns lave beliggenhet gjør at byen kan bli hardt rammet av oversvømmelser som følge av klimaendringene. Her fra kanalen Nyhavn med den gamle børsen bak.(Foto: Daniel Cole / AP / NTB)
København tar grep mot sin største klimatrussel – vannet
København trues av stigende havnivå, grunnvann og nedbør. Innsatsen for å beskytte byen kan være en modell for andre byer, mener forsker.
NTB.
Publisert
København er på grunn av sin lave beliggenhet ved Øresund svært sårbar for vann.
– Hele København er på en måte i forhandlinger med vannsyklusen fordi det er et våtmarksområde som har blitt drenert, sier Anna Aslaug Lund, arkitekturprofessor ved Københavns Universitet.
Trusselen er tredelt. For det første er nedbøren ventet å øke med 30 til 70 prosent innen 2100, ifølge Danmarks meteorologiske institutt.
For det andre ligger havnivået an til å stige med i snitt 42 centimeter innen utgangen av århundret. Og for det tredje stiger grunnvannet.
Finner opp løsninger
Karens Minde-parken er ett av over 300 prosjekter som skal hindre at byen oversvømmes.
Det som en gang var et myrområde som folk holdt seg unna, er nå omformet til et attraktivt parkområde med slyngende stier og gressletter, som også fungerer som oppsamlingssted for regn- og flomvann.
Bare et trent øye vil legge merke til de spesielle vannforsvarsverkene i parken.
Ved en av svingene i den brolagte stien er det tre rørutløp for regnvann som samles opp i nabolaget. Vannet renner deretter til en kunstig innsjø omgitt av gress, busker og trær noen hundre meter unna.
– Vannet renses når det transporteres over et sildreområde, og så kan vi lagre det her før vi til slutt slipper det ut i havnen igjen, sier Ditte Reinholdt Jensen. Hun jobber for vann- og energiselskapet Hofor, som har utformet parken sammen med kommunen.
København begynte å kartlegge sine svake punkter i 2008, først og fremst med tanke på oversvømmelser.
– Den største utfordringen er at vi ikke har en bruksanvisning, det finnes ingen utprøvde metoder for hvordan vi skal gjøre dette, sier Rasmussen.
Derfor varierer løsningene fra nabolag til nabolag.
I tillegg til å håndtere flomvann ønsker København å styrke det biologiske mangfoldet, bekjempe varmeøyeffekter og skape grønne områder der folk kan møtes, ifølge Jan Rasmussen fra byens klimatilpasningsprosjekt.
En såkalt urban varmeøy innebærer at et byområde er mye varmere enn de omkringliggende landområdene. De viktigste årsakene er utbygging og energiforbruk.
Underjordiske motorveier
For over 13 år siden – den 2. juli 2011 – opplevde København et særdeles kraftig skybrudd. På bare to timer falt det hele 135,4 millimeter nedbør. Skadene var store. Det var etter dette at den danske hovedstaden besluttet å utvikle et nettverk av regnvannstunneler.
Annonse
Disse fungerer som underjordiske «motorveier» som leder regnet i områder der byutviklingen ikke tillater direkte vannhåndtering.
– Hvis vi ikke har plass, trenger vi rør for å lede vannet ut av byen, sier Rasmussen.
Selv om byens befolkning vokser, er ett av kommunens viktigste prinsipper å unngå bygging i de lavest liggende områdene.
– Det er fortsatt mange steder i København som har problemer med oversvømmelser fra regnvann, ifølge arkitekturprofessor Aslaug Lund.
Noen prosjekter, som byggingen av den kunstige øya Lynetteholm, er mer omdiskutert. Den er ment å fungere som flombeskyttelse mot stigende havvann nord for Refshaleøen, rett øst for København sentrum.
Meningen er at den også skal romme boliger for 35.000 innbyggere, samt næringsvirksomhet.
Arbeidet med å lempe jord på havbunnen er allerede i gang selv om øya etter planen først skal stå klar i 2070.
Men motstandere mener at prosjektet kommer til å rasere miljøet, og nettverket Tænk Os Om håper at saken får mye oppmerksomhet i neste års kommunevalg, skriver Altinget.
Rollemodell
Likevel har København generelt fått ros for sine forsøk på å tilpasse seg klimaendringene.
– De prøver definitivt, sier førsteamanuensis Isabel Froes ved Copenhagen Business School til nyhetsbyrået AFP.
Annonse
– De samarbeider med forskere og publikum for å skape mer bevissthet, føyer hun til.
Hun mener Københavns innsats er en modell for hva andre byer kan gjøre, og at Danmark er et foregangsland på grunn av omfanget av tilpasningen. Årsaken er at Danmark er et såkalt tillitssamfunn, noe Froes mener gjør det til et flott sted å prøve ut nye tiltak og engasjere innbyggerne.
– Vi har en tendens til å følge regler, og vi liker også regler, noe som ikke er tilfelle overalt, sier hun.
