Kraftig regn har skapt en ødeleggende flom i Jesenik i Tsjekkoslovakia. Bildet er fra 16. september 2024. Opptil 70 prosent i verden kan bli rammet av dramatiske værendringer, ifølge Cicero-forskere.(Foto: David W. Cerny/Reuters/NTB)
Værendringer «uten sidestykke»: 70 prosent i verden kan bli rammet
– Det eneste riktige er å forberede seg på ekstreme hendelser i en skala vi aldri tidligere har opplevd og at det kan skje allerede i løpet av de neste to tiårene, sier forsker Bjørn Samset.
Norske forskere har regnet ut at 70 prosent av verdens befolkning kommer til å oppleve sterk økning i topptemperaturer eller intenst regn de neste 20 årene. Det er hvis klimagassutslippene øker mye.
En så kraftig endring i temperatur og regn skjedde nesten aldri i et klima uten menneskeskapt klimaendring, ifølge den nye studien, som er gjort av CICERO Senter for klimaforskning.
Endringen de neste 20 årene blir langt utenfor det som har vært normalt og vil være «uten sidestykke», ifølge studien.
I beste fall rammes 1,5 milliarder mennesker
Det er spesielt tropiske og subtropiske områder som får den sterkeste endringen.
Hvis verden klarer å nå togradersmålet fra Paris-avtalen, synker andelen som får «endringer uten sidestykke» til 20 prosent av jordens befolkning. Men det gjelder fortsatt blant annet folk i India og på den arabiske halvøy.
– I beste fall vil de raske endringene ramme 1,5 milliarder mennesker fram mot 2040. I verste fall snakker vi om drøyt 5,5 milliarder mennesker, sier klimaforsker Bjørn H. Samset, som har bidratt til studien, i en artikkel fra CICERO.
– Det eneste riktige er å forberede seg på at det vil komme ekstreme hendelser i en skala vi aldri tidligere har opplevd og at det kan skje allerede i løpet av de neste to tiårene, sier han.
Selv om vi følger tograders-scenarioet, må vi fortsatt være forberedt på raske endringer og tilpasse oss dem, sier CICERO-forsker Carley Iles, som har ledet studien.
I studien har forskerne brukt mange simuleringer gjort med klimamodeller.
De har ikke kjørt klimamodellene selv, men har lastet ned resultatene.
Forskerne har konsentrert seg om de fem dagene etter hverandre i året med mest regn og den dagen i året med høyest temperatur.
De har sett på hvor mye varmere makstemperaturen har blitt per tiår og om det har regnet mer eller mindre på dagene med mest regn.
De har sammenlignet år 2021 til 2040 med før-industriell tid, år 1850 til 1900.
Forskerne har sett på om endringen i fremtiden vil overgå tidligere tiders naturlige variasjoner.
– Selv i et klima uten menneskeskapte klimaendringer ville det vært noe variasjon, sier Carley Iles.
Men forskerne ser at i mange regioner øker temperaturen på de varmeste dagene med rundt 0,5 grader per tiår fremover. Det vanligste tidligere var nærmest 0 graders endring.
Annonse
For maks regnmengde over fem dager, var det mer forskjellig fra sted til sted. Men i de fleste regionene økte regnmengden fra tiår til tiår mer enn det som var vanlig før.
Carley Iles har ledet en studie om hvor raskt været har endret seg tidligere sammenlignet med de neste tiårene.(Foto: Elise Kjørstad)
Uvanlig rask endring i ekstremvær – også i Norge
Forskerne har funnet ut at det meste av verden, også Norge, vil oppleve en endringshastighet i ekstremvær som forskerne betegner som «uvanlig».
Det gjelder både i det verste og beste fremtidsscenarioet.
Dette betyr at endringen over to tiår også kunne også skjedd en gang iblant i førindustriell tid, men ville vært uvanlig.
Kolonnekjøring på riksvei 7 ved Nesbyen i august 2023 etter at Hallingdalselva steg kraftig som følge av store nedbørsmengder.(Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)
Men er det så farlig om den varmeste dagen i året blir litt varmere? Det er jo bare én dag?
Uvanlig endring
Forskerne skiller mellom om endringen var 1 eller 2 standardavvik utenfor det som var normalt før.
Endring er definert som økning i grader celsius per tiår (for den varmeste dagen i året), og endring millimeter regn per tiår (for de fem våteste dagene i året).
For regn og temperatur kombinert tilsvarer 2 standardavvik at endringen i gjennomsnitt de neste 20 årene lå utenfor 86,5 av resultatene for 20-års perioder i før-industriell tid. Forskerne betegner dette som «endring uten sidestykke».
1 standardavvik lå utenfor 40 prosent av verdiene i førindustriell tid, forskerne betegner dette som «uvanlig endring».
For regn og temperatur hver for seg var 2 standardavvik utenfor 95 prosent av verdiene og 1 utenfor 68 prosent. Det var lettere å passere tersklene når man så på regn og temperatur kombinert.
– Mens vi fokuserer på den varmeste dagen i året i vår studie, har annen forskning vist at hetebølger mer generelt blir varmere og hyppigere. Vi venter at de årlige og sesongmessige gjennomsnittstemperaturene også vil stige, sier Iles.
– Så jeg venter at vi ville finne det samme hvis vi brukte en annen definisjon for å se på hetebølger, det vil si inkludert flere dager.
Figuren viser gjennomsnittlig endring for de neste 20 årene for både makstempertur og regnvær. Fargene fra gult til lilla viser hvor langt unna normalen resultatet er fra før-industriell tid (lilla er størst forskjell). Figur a viser tograders-scenarioet (SSP1–2.6), mens figur b viser et verste fall-scenario for klimagassutslipp (SSP5–8.5).(Bilde: Carley E. Iles, m. fl., 2024)
Spesielt raskt i varme strøk
Forskerne så også på maks-temperatur og regn hver for seg.
– Nesten hele verden vil oppleve uvanlig raske endringer i temperatur-ekstremer, men i noen regioner vil det gå spesielt fort, sier Iles.
– Når det gjelder temperatur, er det spesielt deler av Afrika, middelhavsområdet, den arabiske halvøy og deler av Sør-Amerika som får størst endring.
Annonse
Når det gjelder regn, var det kun ett område hvor endringen kom over terskelen for å kalles «uten sidestykke». Det var i det sentrale i Afrika i det verste klimascenarioet.
– Hvis vi ser på regioner med «uvanlige endringshastigheter», var det regioner med høy breddegrad, Øst- og Sør-Asia og sentralt i Afrika som skilte seg ut.
Norge vil også få uvanlig endring i mengden regn i det verste scenarioet.
På grunn av måten forskerne har regnet på, var det lettere å komme over de to tersklene for regn og temperatur kombinert enn for de to alene, forklarer Iles.
At global oppvarming øker sannsynligheten for flere og kraftige nedbørshendelser, skyldes blant annet at varmere luft kan holde på mer fuktighet, ifølge Meteorologisk Institutt.
Forskning fra instituttet tyder også på at klimaendringer vil føre til at nedbøren klumper seg sammen over mindre områder og dermed blir mer intens.
Rasmus Benestad er klimaforsker ved Meteorologisk Institutt. Han synes studien er interessant.
De globale klimamodellene har begrensninger når det gjelder ekstremvær fordi de er laget for å gjenskape de store trekkene, påpeker Benestad. De er ikke laget for å gjenskape lokale forhold, slik som ekstreme nedbørsmengder på et mindre sted.
På grunn av dette har internasjonale fagmiljø laget et program som heter Coordinated Regional Climate Downscaling Experiment (CORDEX).
Her bearbeides resultatene fra globale klimamodeller ved å legge til informasjon om lokale forhold og hvordan det henger sammen med endringer over en større skala. Dette kalles nedskalering.
– De globale klimamodellene har nemlig bare en grov beskrivelse av for eksempel fjell og landskap og gir derfor et bilde med grove piksler. De gir ikke gode nok detaljer for å si hvilke konsekvenser endringene har for natur og samfunn, sier Benestad.
Annonse
Han sier det også er viktig å evaluere modellene man bruker. Da for å forsikre seg om at de er i stand til å gjenskape de forholdene som brukes til å studere for eksempel historiske trender i maksimal årlig temperatur og ekstremt våte fem-dagers-hendelser.
– Det er mange studier som ikke legger mye vekt på evaluering, men denne studien gjør det til en viss grad. Jeg vil si at resultatene gir et troverdig bilde, men bør likevel tas med en klype salt – noe som også vedkjennes i artikkelen.
Flater ut
Forskerne bak den nye studien så også på hva som skjedde etter 2040.
I lavutslipps-scenarioet begynner økningen i makstemperatur og regnintensitet å flate ut og gå i null innen 2100. Temperatur og regn blir da liggende på et høyere nivå enn før.
Ekstremene fortsetter derimot å øke i høyutslipps-scenarioet.
Endringen i klimaet vil påvirke en stor del av verdens befolkning, selv med sterk utslippsreduksjon, påpeker forskerne.
