Covid-19 kan ha forandret månens overflate, mener forskere
Da verden stengte ned under pandemien, ble det kaldere på månen.
IngridSpildejournalist
Publisert
Våren 2020 skjedde noe ingen av oss hadde opplevd tidligere:
Store deler av verden stengte ned. Butikker og andre
virksomheter lukket dørene, folk fikk portforbud og nesten ingen reiste noe
sted.
Dette førte igjen til mindre luftforurensning.
I en studie fra 2021 anslo forskere at effekten var stor nok
til å avverge titusenvis av dødsfall og nesten hundre tusen astma-relaterte
besøk til legevakten.
Men for forskerne K. Durga Prasad og G. Ambily fra Physical
Research Laboratory i India hadde hendelsen også en annen betydning:
Nedstengningen utgjorde et eksperiment som kunne si noe om
en mistanke om månen.
Jorda skinner på månen
Det er i utgangspunktet grunn til å tro at ting som skjer
her på jorda, kan ha innvirkning på temperaturen på månen, argumenterer Prasad
og Ambily.
Det handler om jordskinnet.
Når sola skinner på jorda, reflekteres en del av lyset og
strålingen. Dette skinnet fra jorda lyser på månen. Under fullmåne er det
umulig å se fordi det direkte sollyset er mye sterkere. Men når månen bare er
en liten skalk, er jordskinnet synlig.
Det gjør at selv den mørklagte delen av måneskiva er svakt,
svakt opplyst.
Dette jordskinnet som faller på månen, varmer opp den kalde
måneoverflaten bitte litt.
Derfor argumenterte forskere allerede i 2008 for at
temperaturmålinger på månen vil kunne fortelle oss noe om forandringer i jordas
utstråling, for eksempel som følge av klimaendringer.
Og med koronanedstengningene våren 2020 oppstod det altså et
naturlig eksperiment som kunne teste denne ideen.
Fant temperaturfall
Under nedstengningene sank mengden luftforurensning markant.
Dette reduserte mengden partikler i atmosfæren og endret skymønster, som er med på å
reflektere sollyset tilbake til rommet. Mindre jordskinn ble sendt mot månen,
ifølge Prasad og Ambily.
Var det mulig å se dette i målinger av temperaturer der oppe?
Forskerne undersøkte temperaturmålinger fra seks ulike steder
på månen i perioden mellom 2017 og 2023.
Annonse
Og nå viser resultatene altså et unormalt fall i
temperaturene på den mørke delen av månen, nettopp i april og mai i 2020 da
nedstengningene var mest omfattende.
Ingen sikre svar
Dette kan tyde på at månen virkelig kan brukes til å si noe
om omsetningen av energi på jorda, skriver Prasad og Ambily i en vitenskapelig artikkel som nylig ble publisert i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society .
Men dette er slett ikke noe svar med to streker.
Temperaturen på måneoverflaten blir også påvirket av andre faktorer,
som variasjoner i solaktiviteten.
Forskerne har ikke klart å finne at slike faktorer kan
forklare temperaturfallet i april og mai. Men det er likevel mulig at andre
faktorer som fikk temperaturen til å synke. Det kan ha vært tilfeldigheter som
gjorde at dette skjedde i samme periode som nedstengningene.
I framtida kan resultatene kanskje underbygges av målinger fra
observatorier på månen, skriver forskerne.