Skyldes hjernetåke etter covid-19 at blodårene ikke er tette?
(Foto: Shutterstock/NTB)
Forskere tror de forstår hvorfor noen får hjernetåke etter koronasykdom
– Det går tydelig fram at det har skjedd endringer i hjernen til disse pasientene. Dette er et lite gjennombrudd i forskningen og viktig for dem som lider av dette, mener norsk forsker.
Forskere over hele verden har jobbet hardt med å forstå hvorfor noen ikke blir friske igjen etter covid-19-sykdom.
Mange av disse pasientene har slitt med dårlig hukommelse og konsentrasjonsproblemer lenge etter at de har vært syke. Også ofte kalt hjernetåke.
Nå mener altså et forskerteam ved Trinity College Dublin i Irland at de har funnet noe veldig interessant som kan forklare dette.
Svikt i blod-hjernebarrieren
De analyserte først blodet til 76 pasienter som var innlagt med koronasykdom. Dette skjedde i mars og april 2020. Blodet sammenliknet de med blodprøver fra personer tatt før pandemien.
14 av pasientene som hadde vært syke, rapporterte om at de hadde hjernetåke.
I prøvene fra alle disse pasientene fant forskerne høyere nivåer av et protein som normalt ikke finnes i blodet. Dette produseres av celler i hjernen.
Forskerne mistenkte derfor at det kunne være et brudd på det som kalles blod-hjernebarrieren hos disse pasientene. Dette er et slags filtersystem som gjør at en rekke stoffer ikke kan passere direkte fra blodet til hjernen.
Tok MR av hjernen
Forskerne gjorde også MR-undersøkelser av en gruppe med 32 pasienter som hadde hatt covid-19 i 2020. Noen hadde blitt friske, noen hadde long covid og noen hadde long covid med hjernetåke.
MR-bildene viste at de som hadde long covid med kognitive problemer, rett og slett hadde tegn på utette blodårer.
De som hadde blitt friske, viste ikke noe tegn på dette. De hadde normale blodårer.
– En interessant studie
Arne Søraas er lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Han leder den store koronastudien i Norge, som nå først og fremst undersøker hvordan det går med deltakerne etter at de fleste av oss nå har vært smittet av covid-19.
Søraas har lest den nye studien. Han synes det er veldig interessant at forskerne klarer å måle forandringer i blodet og på MR hos dem med kognitive problemer så tydelig.
– I en tidligere studie, også publisert i tidsskriftet Nature, fant også forskere at det skjer endringer i hjernen etter sykdom, ved hjelp av MR. Men jeg har aldri sett et så spesifikt resultat som dette. Her har de brukt en MR-teknikk som tydelig viser lekkasjen mellom blod og hjerne.
Liten studie, men tydelige funn
Studien er liten. Det er naturligvis et problem, mener Søraas.
– Samtidig har forskerne tydelige funn. Det er helt sikkert at de har funnet objektive forskjeller i hjernen til dem som hadde long covid med kognitive plager, sammenlignet med dem som ikke hadde det.
Han mener forskningen må gjentas, og hvis andre får samme resultatet, tror han dette vil kunne få betydning for behandlingen av pasientene.
– Problemet i dag er at det ikke er noen behandling tilgjengelig. Men hvis problemet nå blir identifisert, det kan det tenkes at det er mulig å utvikle en behandling av blodårene.
Kjempeviktig for pasientene
For pasientene er det veldig viktig å få høre at det er objektive funn som viser at det faktisk har skjedd en endring i hjernen deres, mener Søraas.
– I dag blir de behandet hos fastlegen. Der får de ofte beskjed om at det er vanlig å merke dårlig hukommelse etter en virusinfeksjon.
–Noen norske leger forklarer long covid med at det er en selvforsterkende smertereaksjon som skjer i hjernen, etter å ha kjent på et ubehag eller en smerte. Og selv om det forsvinner, vil mange kunne kjenne på fatigue og annet ubehag, som igjen gir hukommelsesproblemer. Dette kan man tenke seg frisk av ved å vite om denne sammenhengen, sier disse legene, ifølge Søraas.
Dette er en helt annen måte å forklare dette problemet på enn det disse forskerne finner, nemlig at det er en svikt i blod-hjernebarrieren, mener Søraas.
Kan dette overføres til ME?
Det nye funnet fra de irske forskerne viser hvor viktig det er å ikke psykologisere tilstander tidlig når man ikke vet noe om hva som er årsaken til plager pasienter har, mener Søraas.
Han har lenge advart om at vi må ta senfølgene av covid-19 alvorlig.
– Dette er helt klart et veldig stort problem. Data fra koronastudien viser at rundt 10 prosent av dem som har vært smittet av koronaviruset i Norge, opplever at hukommelsen har blitt dårligere. Våre tall viser også at det nå er mange flere som sier de har slike problemer i Norge enn tidlig i pandemien, sier han.
Søraas mener at det er vanskelig å si om funnet kan overføres til andre pasientgrupper med hukommelsesproblemer, for eksempel ME-pasienter.
Han mener det trengs mer forskning på dette.
– Det er viktig at man undersøker ettervirkninger av hvert virus hver for seg, sier han.
Kilde:
Chris Greene m.fl: Blood–brain barrier disruption and sustained systemic inflammation in individuals with long COVID-associated cognitive impairment, Nature Neuroscience, februar 2024
