Ifølge Folkehelseinstituttet har du mest sannsynlig vært smittet med SARS-CoV-2 – viruset som gir deg covid-19 – minst en gang. Og flere skal det bli.

– Viruset har sirkulert nokså fritt siden februar 2022, og det skal godt gjøres å ikke ha støtt på det, sier Preben Aavitsland, fagdirektør i Folkehelseinstituttet, til forskning.no.

– Mange kan ha hatt infeksjon med ingen symptomer eller så milde symptomer at de tror de bare har vært forkjølet, sier han.

De fleste som smittes nå, får altså covid for andre, tredje eller fjerde gang.

– Dermed vil sykdommen jevnt over være mildere. Det er sånn immunsystemet fungerer, slår Aavitsland fast.

– Det var farligst da viruset var ukjent for immunsystemet vårt. Siden er det blitt stadig mindre farlig.

Et virus med mange effekter

Samtidig er det stemmer og studier som hevder noe annet.

«Forskere er uenige om hvor ille det er å få covid igjen, og hvorvidt covid-19 kan føre til varige endringer i immunsystemet», står det i en artikkel i Nature om det som på engelsk kalles «repeat Covid», gjentakende covid.

At SARS-CoV-2 viruset kan føre til mer enn en kortvarig forkjølelse, vet vi godt. Og det er ikke småsaker forskerne etter hvert har funnet at covid kan påvirke – hjertet, hjernen, blodet, nervesystemet med mer.

Ifølge en oppsummeringsstudie, altså der forskerne samler flere studier på et felt for å gi et mer helhetlig og sikkert bilde av funnene, kan koronaviruset slå til i mange organer. Studier har påvist unormale forandringer i lungene, skader på lever, nyrer og milt, og knytter viruset til hjertesykdom og blodpropp.

Forskere har også funnet tegn på at en covid-19-infeksjon kan krympe den grå hjernemassen hos mennesker og føre til økt risiko for diabetes.

For ikke å nevne long covid som kan føre til langvarig utmattelse, pustevansker, hjernetåke og andre problemer knyttet til nervesystemet.

Men hvis du kom deg unna alt dette første gangen, kan du da satse på at det går bra igjen neste gang?

les også

Hjernetåke etter covid-19 sammenlignes med å bli 10 år eldre

En fordel med flere runder

Ja, du kan nok det, mener Gunnveig Grødeland, immunolog og vaksineforsker ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Gikk det bra sist, kan du satse på at det går bra og kanskje til og med litt bedre neste gang. Faktisk er det trolig en fordel å få covid nå og da, ifølge vaksineforskeren.

– Grunnen til det er at du får minnet immunsystemet på at det har hukommelsesresponser som kan reaktiveres, så disse forblir både sterke og kanskje oppnår en enda større bredde når det gjelder hva de kan beskytte mot.

Når kroppen får covid på nytt, husker den altså hvordan den bekjempet viruset sist og får øvd seg på å gjøre det igjen.

For å kvitte seg med SARS-CoV-2-viruset, benytter kroppen seg dels av antistoffer - proteiner som binder seg til virusets overflate og gjør det lettere for kroppen å oppdage og kvitte seg med det. I tillegg aktiveres T-celler, som kjenner igjen de cellene i kroppen som er infisert av virus og fjerner dem. 

T-celler kan dannes både etter vaksinering med mRNA-vaksinene og etter at du blir smittet med viruset.

– Men ved virussmitte dannes T-celleresponser mot alle deler av viruset, og ikke bare Spikeproteinet som er i vaksinen. Denne immunresponsen vil derfor bedre beskytte mot alle variantene av SARS-CoV-2, også dem vi ikke kjenner til, forklarer Grødeland. 

– T-celler har ofte noe kortere levetid enn antistoffer. Så når du blir smittet, vil du få opprettholdt en god bredde av T-celler som kan beskytte deg neste gang. 

En amerikansk studie publisert som en preprint i mars i år – den er altså ennå ikke vurdert av andre forskere – bekrefter effekten. Forskerne har sett på basketballspillere i National Basketball Association (NBA) og apparatet rundt dem. Et strengt testregime har gitt gode data på infeksjoner og vaksinasjoner. Ved andre infeksjon gikk sykdommen over raskere, på omtrent fem dager i stedet for rundt sju dager. De som hadde fått en vaksinedose mellom sine to infeksjoner, ble raskest friske.

Ifølge en britisk studie fra i sommer, også publisert som preprint, er reinfeksjoner «generelt mindre alvorlige enn første infeksjoner».

I vår kom også en samlestudie der oppsummeringen av flere resultater viste at de som var både vaksinert og hadde vært smittet med omikron-varianten, hadde meget god beskyttelse mot alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse.

Men du kan ha uflaks

Men samtidig: Ingen regel uten unntak.

– Det er litt som med influensa. Du kan unngå å bli syk av influensa i mange år, så kommer det plutselig en variant som er annerledes og der dine immunresponser ikke treffer like godt. Da kan du bli ganske syk. Det kan også skje med SARS-CoV-2, sier Grødeland.

– Dette kommer an på hva du har av immunrespons fra før av. Her er det stor grad av individuell variasjon, og det vet vi lite om i dag. Det er masse faktorer som påvirker hvordan responsen utvikles i enkeltindivider – for eksempel hva du har vært eksponert for tidligere, genetikken din, alder, kjønn.

Nå er vi inne på noe Grødeland synes er ekstra interessant.

Forskjellene fra person til person

– Vi har vært utsatt for det vi kaller variable virus, for eksempel influensaviruset som stadig muterer, i mange år. Likevel er det mye vi ikke forstår når det gjelder nøyaktig hvordan immunsystemet blir påvirket av den repeterte infeksjonen av ulike varianter av samme virus. Det er egentlig veldig interessant.

Forskerne vet noe. Man har for eksempel observert at antistoffene som kroppen produserer, er vridd mot de typene du tidligere har vært eksponert for, noe som fører til mindre mengde antistoffer mot nye varianter.

– Man tenker at det kan være forklaringen på hvorfor eldre blir sykere når de blir utsatt for influensa som eldre sammenlignet med tidligere. De har jo masse responser som aktiveres, men hvis disse er rettet mot tidligere varianter. så kan det forklare hvorfor de blir sykere, forklarer Grødeland

Hun legger til at det er derfor det er viktigere at eldre tar vaksinen hvert år.

Men det forklarer ikke alt. Og det er også derfor det alltid vil være noen unntak.

– Det er alle disse individuelle forskjellene som vi ikke vet om. I biologien vil det alltid være unntak. Men med grunnforskning kan vi få bedre innsikt i de grunnleggende prosessene som styrer utviklingen av immunresponser, og da kan vi bli bedre og bedre til å beskytte befolkningen, sier Grødeland.

Økt risiko for død og sykdom

Det finnes ikke egentlig veldig mange studier på effekten av å ha covid flere ganger. Det er ikke så lett å studere det lenger heller. Folk har sluttet å teste seg, de har tatt ulike vaksiner og ulikt antall vaksinedoser, og viruset fortsetter å mutere til nye varianter.

Ifølge en studie som fikk mye oppmerksomhet i fjor, er det imidlertid helt klart å foretrekke ikke å få covid igjen og igjen.

Immunolog Ziyad Al-Aly fra Washington University School of Medicine og hans kollegaer fant ut at en andre infeksjon med covid økte risikoen for død og sykehusinnleggelse, hjertesykdommer, lungesykdommer, diabetes, nevrologiske lidelser og psykiske problemer. Dette gjaldt uavhengig av vaksinasjonsstatus. Og selv om risikoen var høyest rett etter infeksjon, så vedvarte den i seks måneder.

Studien var gjort på eldre amerikanske veteraner. Har den da noe å si for oss som ikke tilhører den kategorien?

Gamle, hvite, amerikanske menn

– Studien er godt utført, sier Jörn Klein, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– At enhver ny covid-19-infeksjon innebærer en viss risiko, er ikke overraskende for meg. Det som er overraskende, er at risikoen knyttet til en reinfeksjon går ut over den akutte fasen.

Klein er derfor tydelig i sin anbefaling om at mennesker over 60 år, de med underliggende helseproblemer med økt risiko for alvorlig sykdom og helsepersonell som ofte er i kontakt med viruset, bør vaksineres igjen.

– Å gjennomgå flere runder med covid-19 er ikke nødvendigvis farlig for alle, men det er ikke uten risiko, spesielt for visse grupper.

Selv har Klein fått sin femte dose av koronavaksinen. Han bruker munnbind i situasjoner der man er tett på andre, som på flyplassen og har alltid en liten flaske antibac med seg.

Men også han mener at de fleste kan senke skuldrene:

– Først og fremst er det klart at en reinfeksjon med SARS-CoV-2 generelt er mindre alvorlig enn en førstegangsinfeksjon, takket være immunresponsen som er utviklet fra den tidligere eksponeringen, sier professoren.

Gunnveig Grødeland mener den amerikanske studien på veteraner ikke har tatt høyde for underliggende faktorer.

I USA er det mange uten effektiv tilgang til helsevesen, påpeker hun. De amerikanske veteranene kan ha hatt underliggende sykdommer de ikke visste om før de fikk tilgang til helsevesenet gjennom studien.

Heller ikke Preben Aavitsland lar seg bekymre av Al-Aly-studien.

– Den viser at eldre og kronisk syke kan få alvorlig utfall av covid-19 også andre gang de får sykdommen, men risikoen er mindre andre gang enn første gang. Det er ikke overraskende. Det er derfor vi anbefaler oppfriskningsdoser for eldre og andre risikogrupper, selv om de har hatt covid-19 tidligere, sier Aavitsland.

LES OGSÅ

Kan dette forklare hvorfor 20 prosent ikke blir syke av Covid-19?

Hva med long covid?

Også Al-Aly vedgår at det kan diskuteres hvorvidt studien kan si noe om hele befolkningen, gitt utvalget av eldre, hvite menn. Men hvis du blir slått i hodet to ganger, så er det verre enn å bli slått en gang, sier han i et intervju med Nature. Og hvis du klarte å unngå long covid første gang, så er det ikke sikkert du er like heldig etter andre infeksjon.

«Det vi fant, er virkelig ubestridelig: Det er veldig tydelig i dataene våre at reinfeksjon bidrar til ytterligere risiko for langvarig covid», sier Al-Aly i et ferskt intervju med nettavisen STAT.

Grødeland mener det er «helt latterlig» å sammenligne det å få immunresponser etter andre infeksjon med det å bli slått i hodet to ganger.

– Immunsystemet er nettopp innrettet slik at det skal huske den første eksponeringen for et virus. Den neste gangen du møter dette viruset, har immunsystemet liggende klar beskyttende responser. Det er ikke slik at hodet gror noe beskyttende skjold når du blir slått for å forberede neste slag akkurat, sier hun.

– Men for hver gang immunsystemet møter et virus eller en vaksine, vil responsene raffineres til stadig forbedret beskyttelse.

I Norge var det flere som fikk long covid etter delta-varianten sammenlignet med omikron-varianten som kom senere, ifølge Grødeland.

– Risikoen går altså ned med flere eksponeringer. Og det er en utvikling som forventes å fortsette, sier hun.

Tall fra Storbritannia bekrefter at selv-rapportere symptomer på langvarig covid var lavere etter en andregangs infeksjon.

Blant dem som allerede hadde long covid, fant en annen studie fra Storbritannia at 80 prosent ble dårligere av å få covid igjen.

Også i denne studien hadde de fleste – 89 prosent – fått long covid etter sin første covid-infeksjon. 10 prosent hadde fått det etter reinfeksjon, og 1 prosent etter en tredje runde med viruset.

Aavitsland fra Folkehelseinstituttet trekker frem en artikkel der det hevdes at mye av forskningen på long covid er av lav kvalitet. Definisjonene på tilstanden er for brede, og det mangler kontrollgrupper, skriver forskerne.

Et virus etter læreboka

Gunnveig Grødeland har hatt covid tre ganger som hun vet om. Den siste infeksjonen hun oppdaget, var uten symptomer – testen ble tatt fordi noen i omgangskretsen ble syke med viruset.

– Jeg har mine to vaksinedoser og har ingen planer om å ta flere. Jeg er ikke i noen risikogruppe, og min alder tilsier at det holder, sier hun.

– Eldre bør ta boosterdoser, men for oss friske voksne er det ingen grunn til det.

Munnbind brukte hun bare da det var obligatorisk.

– Jo mer vi lærer om SARS-CoV-2, jo mer ser vi at viruset stemmer perfekt med den klassiske læreboken, sier Grødeland.

Det som er mest unikt ved viruset, er tap av lukt og smak som noen har opplevd.

– Det kan jeg ikke huske at jeg har hørt om når det gjelder andre virus, sier hun.

– Men de øvrige symptomene er også beskrevet for andre virus. Immunresponsen er helt klassisk lærebok. Heldigvis, for da stemmer kunnskapen vår ganske bra med omverdenen, og vi vet hvordan vi skal håndtere det.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Les også:

Hjerneceller kan smelte sammen når de er smittet av covid-19-viruset

Dette skjer i kroppen ved long covid, ifølge ny oppsummering av forskning