Siden den første bølgen av covid-19 skylte over verden, har det dukket opp millioner av tilfeller av long covid. Altså ulike typer plager som varer lenge, kanskje i årevis, etter at den akutte sykdommen er over.
Det er nå dokumentert en lang rekke slike kroniske problemer, fra nyoppstått diabetes til manglende luktesans. Vanlige symptomer er for eksempel utmattelse, pustevansker, søvnproblemer, hjernetåke, hjertebank og problemer med å være i oppreist stilling.
Foreløpig er det mye vi ikke vet om senplager etter covid-19-infeksjon. Men studiene som er gjort begynner å gi noen hint om hvor vi kan lete etter mekanismene som ligger bak. Til sammen er det avdekket hundrevis av problemer og avvik i kroppen hos mennesker med long covid.
Det er disse funnene forskere fra Patient-Led Research Collaborative og Scripps Research nå har forsøkt å oppsummere.
Immunproblemer
Det er gjort mange funn som tyder på at immunsystemet er en del av problemet. Målinger av ulike celler og stoffer i blodet, som T-celler, B-celler, cytokiner og kortisol, har vist unormale verdier i lang tid etter den akutte sykdommen, skriver Hannah Davis, Eric Topol og deres kollegaer.
Hvorfor er det slik?
En mulighet er at det fortsatt finnes aktive Sars-Cov2-virus i kroppen. Flere studier har funnet spor av slike virus i mange deler av kroppen, som tarmen, nyrene, musklene, hjernen og i lymfeknuter.
En annen mulighet er at covid-19-infeksjonen har vekket til live andre virus som har lenge ligget i dvale, for eksempel herpesvirus eller kyssesykeviruset Epstein-Barr.
Noen studier har også funnet autoantistoffer, altså immunstoffer som reagerer på og angriper kroppens egne celler. Dette kan styrke en mistanke om at noen av symptomene ved long covid kan skyldes autoimmune reaksjoner.
På den annen side ble også gjort en stor studie som ikke fant slike stoffer, skriver forskerne.
Slår til i mange organer
Mange oppfatter nok covid-19 først og fremst som en sykdom som rammer respirasjonssystemet. Og et av symptomene som går igjen hos en del long covid-pasienter, er nettopp lungeproblemer. Studier har også påvist unormale forandringer i lungene, skriver forskerne.
Men det har også vist seg at viruset kan skade mange andre organer, som lever, nyrer og milt.
Det er gjort mange funn knyttet til hjertet og blodsystemet.
En stor undersøkelse på amerikanske veteraner, publisert i tidsskriftet Nature Medicine, har for eksempel vist at covid-19-infeksjon øker risikoen for en rekke alvorlige hjertesykdommer i året etter infeksjonen.
I tillegg har andre studier vist at sykdommen øker risiko for blodpropper og ser ut til å kunne påvirke både blodcellene og cellene i blodårene.
Hjernen krympet
Mange pasienter med long covid opplever problemer relatert til nervesystemet, som hjernetåke, hukommelsestap, svimmelhet, smerter, lammelser og forandringer i luktesansen, skriver forskerne, og fortsetter:
Det kan se ut til at en del av disse problemene har en tendens til å bli verre over tid.
Vi vet fortsatt ikke helt hva som forårsaker dette. Men noen studier har funnet tegn på betennelse i nervecellene hos mennesker med long covid. Også dyrestudier har vist slik langvarig betennelse.
Det er i tillegg funnet tegn på at covid-19-infeksjon krymper den grå hjernemassen hos mennesker.
Endringer i tarmen
Problemer i fordøyelsessystemet er vanlige plager hos mange med long covid. Studier har også vist endringer i tarmfloraen hos denne gruppa, skriver forskerne.
I en studie overførte forskerne tarmflora fra pasienter med long covid til mus. Dette førte til at musene fikk dårligere hjernefunksjon og lungeproblemer.
Denne studien er imidlertid bare foreløpig offentliggjort som et preprint, og er ikke fagfellevurdert enda.
Likhetstrekk med ME
Forskerne bak den nye gjennomgangen mener at det er store likhetstrekk mellom både symptomer og kroppslige funn hos long-covid-pasienter og mennesker med ME/kronisk utmattelsessyndrom – en sykdom som også ofte starter etter en luftveisinfeksjon.
Davis, Topol og co mener tidligere forskning på ME kan gi innsikt i plagene som rammer de med long covid.
Dette gjelder for eksempel problemer knyttet til energiomsetning i kroppen, problemer med blodgjennomstrømming i hjernen, betennelse i nervecellene og reaktivering av virus som har ligget i dvale.
Karakteristiske problemer som POTS og anstrengelsesutløst forverring (PEM) opptrer også i begge gruppene.
WHO bekrefter problemer med POTS og PEM
POTS er en dysregulering i blodsystemet som gjør at kroppen ikke klarer å regulere blodtrykket og blodgjennomstrømmingen når kroppen skifter stilling. Dette fører til at personen blir dårlig av å stå eller sitte oppreist.
PEM er en forverring av symptomer som utløses av fysiske eller mentale anstrengelser. Ofte kommer forverringen ganske lenge etter selve anstrengelsen, for eksempel dagen etter.
WHOs siste retningslinjer om covid bekrefter at dette er problemer hos en del med long covid og må tas hensyn til i rehabilitering.
Vet ikke nok om ME til å si om det er det samme
Ziyad Al-Aly, epidemiolog ved Washington University School of Medicine, er en av forskerne i verden som har gjort flest studier på long covid. Han har ikke vært med på oppsummeringen.
Al-Aly mener at det ikke er forsket nok på ME til å si sikkert hva som ligger bak og dermed om ME og long covid er samme type lidelse.
Ut fra dataene som finnes, er det sannsynlig at virussykdom kan utløse ME, men det er ikke klart hvilken sykdom dette dreier seg om, sa han nylig i et intervju med World Socialist Web Site.
På den positive siden kan vi kanskje snart få bedre svar, siden long covid har økt forskningsinteressen for senfølger av infeksjonssykdommer, uttalte Al-Aly i et annet intervju.
– Vi som leger har langt på vei ignorert post-viral sykdom i de siste hundre årene, sa han til den britiske avisa The Guardian.
Trolig mange årsaker bak long covid
Al-Aly er klar på at long covid er et helt reelt fenomen. Men han tror ikke alle plagene kan forklares av én enkelt underliggende mekanisme. Antagelig vil long covid vise seg å være mange ulike ting, sa han på en presentasjon for amerikanske NHI i fjor.
Også andre forskere mener flere mekanismer kan ligge bak.
Det kan for eksempel dreie seg om celleskader, vedvarende inflammasjon, vedvarende virusinfeksjon, autoimmune reaksjoner eller endringer i blodet, skriver Kieran L. Quinn og to kollegaer fra University of Toronto i Canada i det kanadiske medisinske tidsskriftet CMAJ.
De tegner et bilde av long covid som et betydelig problem.
1,4 millioner kanadiere er rammet long covid, og sykdommen kan slå til i de fleste organsystemene i kroppen, skriver de.
Blant de som overlevde den første virusbølgen i Wuhan i Kina, var 21 prosent fortsatt ikke tilbake i arbeid to år etter. I Canada rapporterer like mange at de har symptomer som ofte eller alltid begrenser de daglige aktivitetene deres, skriver Quinn og co.
Tror mange kan få livsvarige plager
Davis, Topol og co tegner også et dystert bilde.
– På bakgrunn av (det vi vet fra) mer enn to år med forskning på long covid og tiår med forskning på tilstander som ME, så kan en betydelig andel av personer med long covid få livsvarige funksjonsnedsettelser hvis ikke noe gjøres, skriver de.
De oppfordrer til omfattende forskning på årsaker og behandling av senfølger av covid-19.
Det har også Al-Aly gjort gjentatte ganger, for eksempel i denne kommentaren på Twitter:
– Den høye og økende belastningen av long covid gir et presserende behov for å forstå hvordan man kan forebygge og behandle dette.
Referanse:
Hannah E. Davis, Lisa McCorkell, Julia Moore Vogel & Eric J. Topol, Long COVID: major findings, mechanisms and recommendations, Nature Reviews Microbiology, januar 2023. Sammendrag.
