Forskere fant kapsler med virus-rester i blod fra long covid-pasienter
Kan de brukes til å diagnostisere long covid?
Illustrasjonen viser eksosomer - små blærer med informasjon - som skilles ut fra en celle. Forskere fant eksosomer med SARS CoV-2-virus hos alle long covid-pasientene i en studie.(Foto: Meletios Verras / Shutterstock / NTB)
Ingrid SpildeIngridSpildeIngrid Spildejournalist
Publisert
Long covid er langvarige helseplager som oppstår etter en
covid-19-infeksjon. De som rammes, kan oppleve mange ulike symptomer. Noe av de
vanlige er utmattelse, pustebesvær, kognitive problemer og intoleranse mot
anstrengelse.
En av utfordringene er imidlertid at det ikke finnes noen
test som kan påvise at du har long covid.
Nå mener en gruppe forskere at det kanskje er mulig å bruke cellenes
eget informasjonssystem til å finne svar.
Hva er eksosomer?
Tidligere studier har antydet at SARS CoV-2 ikke alltid
forsvinner fra kroppen etter en infeksjon.
Det er funnet stoffer fra viruset i både lungene, hjernen, musklene
og blodet lenge etter at den akutte sykdommen er over. Forskere har spekulert
på om langvarig virusaktivitet kan spille en rolle i long covid.
Samtidig er det også kjent at cellene i kroppen stadig
sender ut eksosomer – ørsmå kapsler med en rekke stoffer fra innsiden av cellen.
Cellene bruker eksosomene til å kommunisere med hverandre. Men
innholdet i de små kapslene kan også gi et bilde på hva som foregår inne i
cellene.
Det fikk Asghar Abbasi fra Lundquist Institute for
Biomedical Innovation og hans kolleger til å lure: Er det mulig å bruke slike
eksosomer til å påvise long covid?
Fant virus-biter hos alle med long covid
Abbasi og co brukte en serie blodprøver de hadde tatt i
forbindelse med en tidligere undersøkelse av 14 long covid-pasienter.
Forskerne benyttet flere ulike teknikker for å fange opp
eksosomer i blodet og måle hva de inneholdt. Slik fant de 65 ulike fragmenter
av et protein som bare finnes i SARS CoV-2.
Alle pasientene hadde ikke alle de ulike fragmentene, og
forskerne fant heller ikke virusfragmenter i alle blodprøvene fra hver person.
Men til sammen viste blodprøvene at hver av de 14 pasientene hadde eksosomer med
én eller flere virusbiter.
Professor Marit Inngjerdingen ved Universitetet i Oslo forsker på eksosomer.(Foto: Oslo Universitetssykehus)
Til sammenligning fantes ingen av de 65 fragmentene i en
kontrollgruppe av blodprøver som var tatt før pandemien.
Dette kan bety at eksosomer er med på å frakte biter av
koronaviruset rundt i kroppen, mener forskerne. Og det kan bety at eksosomer kan
være et mulig et målbart tegn – en biomarkør – på virusaktivitet i kroppen.
– Føyer seg inn i et mønster
Marit Inngjerdingen er professor ved Institutt for klinisk
medisin ved Universitetet i Oslo. Hun forsker selv på eksosomer.
Inngjerdingen mener studien er godt utført.
Annonse
– Resultatene føyer seg inn i et mønster fra lignende
studier, der man klarer å finne spesifikke eksosomer i blodet, sier hun.
Andre forskere innen dette feltet undersøker for eksempel om
vi kan bruke eksosomer fra kreftceller til å påvise kreft.
Følger med tilfeldig
Inngjerdingen mener det er sannsynlig at virusfragmentene i
studien kom fra SARS CoV-2-infiserte celler.
Trolig følger bitene bare tilfeldig med når cellene lager eksosomer.
Og jo flere celler som er infiserte, jo større sannsynlighet er det for å finne
eksosomer med virusfragmenter.
Likevel er det ikke opplagt at eksosomer vil bli noen brukbar
biomarkør for long covid.
– Biologisk interessant
Inngjerdingen mener man ofte overvurderer nytten av eksosomer
til diagnostisering. Hun påpeker at det fortsatt mangler standardiserte metoder
for å måle eksosomer.
Det trengs ekstremt følsomt utstyr for å finne ørsmå mengder
av mikroskopiske kapsler i blodet.
– Resultatene av denne studien er biologisk interessante for
å forstå hvordan cellene håndterer virus og hvordan eksosomer frakter
virus-materiale.
Inngjerdingen mener funnene er en indikasjon på en aktiv
infeksjon.
– Men jeg er usikker på relevansen som en test for long
covid, sier hun.
Annonse
Langt igjen
Abbasi og kollegaene mener også at mye forskning gjenstår.
De 14 deltagerne hadde tatt blodprøvene i forbindelse med en
studie som testet hvordan kroppen reagerte på fysisk aktivitet. Forskerne vet
fortsatt ikke om treningen i seg selv kan ha påvirket virusaktivitet i cellene og
innholdet i eksosomene.
En annen sak er at forskerne ikke sammenlignet long
covid-pasientene med mennesker som har gjennomgått en covid-infeksjon uten å
bli syke etterpå.
Vi kan dermed ikke utelukke at også de har biter av viruset
i eksosomene sine. I så fall vil funn av slike virusfragmenter ikke kunne brukes
som en biomarkør for long covid.