De fleste som blir smittet av Sars-CoV-2, blir helt friske igjen. Men ikke alle.

En andel mennesker får langvarige symptomer som pustevansker, utmattelse, svimmelhet, hodepine og såkalt hjernetåke – problemer med å konsentrere seg og tenke klart.

For noen blir plagene så store at de faller ut av både arbeidslivet og sitt tidligere sosiale liv. Vi vet fortsatt ikke hva som forårsaker disse problemene.

En av utfordringene er at leger og forskere ikke har funnet klare skader i kroppen som kan forklare symptomene.

Vanlige blodprøver og MR-bilder ser ofte ganske normale ut.

Det er her den nye studien kommer inn.

Skader i hjernestammen

Tidligere undersøkelser av mennesker som døde av covid-19, har vist forandringer i sentralnervesystemet – spesielt i hjernestammen – selv om det ofte ikke lenger fantes spor etter virus.

Denne delen av hjernen formidler signaler mellom hjernen og nervesystemet i kroppen. Den styrer livsviktige funksjoner som pusting, hjerterytme, smerte og blodtrykk.

Dette er nettopp mange av funksjonene som mennesker med langvarige covid-plager har problemer med.

Catarina Rua ved Cambridge University og hennes kollegaer mistenkte at slike sen-virkninger i hvert fall delvis kunne skyldes skader i hjernestammen. Men tidligere MR-undersøkelser hadde ikke gitt noen klare svar.

Derfor gikk forskerne løs på problemet med en 7-tesla-MR-skanner.

Ekstremt høy oppløsning

Dette er en MR-skanner med ekstremt høy oppløsning. Rua og kollegaene brukte denne maskinen til å undersøke hjernestammen hos 30 mennesker som hadde vært innlagt på sykehus med alvorlig koronasykdom.

Bildene ble tatt i gjennomsnitt 199 dager etter innleggelsen.

Forskerne hadde også informasjon om sykdomsforløpet hos alle deltagerne. For eksempel hvor sterk immunreaksjonen var, hvor godt de kom seg etter sykdommen og om de hadde utviklet depresjon eller angst.

I tillegg skannet forskerne hjernen til 51 mennesker i samme alder, som ikke hadde hatt noen kjent covid-19-infeksjon.

Pågående betennelse

7-tesla-bildene bekreftet forskernes mistanker.

De fant forandringer som tydet på en immunreaksjon i flere deler av hjernestammen hos pasientene som hadde hatt covid-19.

De som hadde spor av mer slik inflammasjon, hadde også hatt mer alvorlig sykdom og større immunreaksjon under innleggelsen. De hadde dessuten mer langvarige problemer etterpå og større risiko for å få depresjon og angst.

Dette antyder at pågående betennelse i hjernestammen kan skape sen-plager etter covid-19, mener forskerne.

Dette betyr ikke at det er virus i hjernen, men at hjernen er blitt påvirket av immunreaksjoner i kroppen generelt og har fått en immunaktivering som ikke er gått tilbake.

– God studie

– Dette er en veldig god og godt gjennomført studie, sier forsker og overlege ved Oslo universitetssykehus Anne Hege Aamodt.

Hun har ikke vært med på den nye MR-studien, men leder selv norsk forskning på covid-19 og hjernehelse.

– Etter å ha studert mange pasienter med langvarige plager, så har vi sett at noen har forandringer langs hjernenerver etter flere måneder. Men endringene har vært beskjedne.

– Da er det interessant at man nå har fått 7-tesla-MR-undersøkelser på pasienter med tilsvarende symptomer, sier hun.

– Viktig for å komme videre

Aamodt mener resultater fra både deres og andres studier støtter de nye MR-funnene, som kan være en indirekte effekt av inflammasjon i hjernestammen utløst av covid-19.

– Det at funnene var mer uttalt hos dem med alvorlig covid-19, underbygger dette, sier hun.

Det samme gjør de tidligere funnene av endringer i hjernestammen til avdøde.

– Disse funnene av forandringer i hjernestammen er viktige for å komme videre og forstå disse symptomene som henger igjen og som en god del pasienter ikke kommer seg av.

Brikker i puslespillet

Aamodt understreker at de nye resultatene slett ikke er det endelige svaret.

– Dette er et puslespill med mange brikker. Det er ikke slik at vi nå skjønner alt, men det er lagt noen nye brikker.

Aamodt mener at denne studien er viktig for å få mer innsikt i mekanismer som kan forklare de diffuse symptomene.

– Fatigue og hjernetåke er vanlige symptomer ved long covid, men de er også ganske vanlige ved en del andre nevrologiske sykdommer.

Så hva skal legen gjøre når standard-prøvene ser normale ut?

– Når man ikke skjønner det, tenker man ofte at det er psykisk, sier Aamodt.

Kommer ikke av noe psykisk

I noen tilfeller kan fysiske symptomer være skapt av psykiske prosesser, som frykt og overdrevet fokus på symptomer. Dette kalles somatisering.

– Men symptomene er hos mange av disse pasientene ikke uttrykk for somatisering, sier Aamodt.

Hun forteller at de har gjort omfattende undersøkelser av pasientene i forbindelse med den norske studien, der sykehus fra alle helseregioner har bidratt.

– Det er gjort grundige kliniske undersøkelser av både nevrolog, psykiater og nevropsykolog og supplerende undersøkelser med både MR og blodprøver. I en del tilfeller er det også tatt prøver av spinalvæske og gjort nevrofysiologiske undersøkelser.

– Vår vurdering er at mange tilfeller ikke kan forklares av kun somatisering.

Det er også kommet en rekke studier som viser avvik hos dem med langvarige plager etter covid-19, sier Aamodt. En ny type blodprøve har for eksempel kunnet vise spor etter nerveskader. 

Trolig ikke permanente skader

En dypere innsikt i hva som skaper problemene, kan også gi håp om nye typer behandling.

Det at immunsystemet lager betennelse i hjernestammen, betyr ikke at vevet der er permanent ødelagt.

– Det er trolig mer en funksjons- og signalforstyrrelse og at det er blitt en lenger-varende immunaktivering, sier Aamodt.

Kanskje vil det bli mulig å dempe denne betennelsen, slik at hjernestammen igjen begynner å fungere normalt?

Dette gjenstår å se.

Vet ikke om mildere sykdom gir samme skader

Det er også mange andre spørsmål som trenger svar.

For eksempel om det også finnes forandringer i hjernestammen hos dem som får long-covid etter mildere sykdom. Og om lignende forandringer også kan ligge bak andre langvarige sykdomsreaksjoner.

– Noen av disse prosessene er antagelig ikke spesifikke for SARS CoV-2-viruset. De forekommer trolig også i noen andre tilfeller der personer får vedvarende og lignende symptomer etter andre typer infeksjoner, sier Aamodt.

– Men det er fortsatt mye vi ikke forstår rundt denne typen mekanismer i dag, for eksempel om hjernetåke og utmattelse. Her vil teknologiske nyvinninger forhåpentligvis gjøre at vi kan komme videre.

Referanse:

C. Rua m. fl., Quantitative susceptibility mapping at 7 T in COVID-19: brainstem effects and outcome associations, Brain, oktober 2024. 

LES OGSÅ

Slik ser long covid ut hos barn og unge

Long covid gir ikke varige skader i hjernen, ifølge ny, norsk studie

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev