Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
– Vi har utredet mulighetene for å utvikle en ny finansieringsmekanisme for restaurering av myr i Norge. Målet er å skape en forretningsmodell for aktører som ønsker å investere i naturrestaurering, forteller NINA-forsker Bart Immerzeel.
(Foto: NINA)
Slik kan investorer tjene penger på å restaurere myr
Naturforskere har sett på mulighetene for en ny, norsk mekanisme for å finansiere restaurering av myr. Det kan komme både natur, klima og investorer til gode.
I Norge ligger myrene som en mosaikk spredt utover landet. De dekker en stor del av landarealet og holder på mye av karbonet i Norge.
Gjennom årtier har en betydelig andel av myrene blitt drenert og blitt til blant annet jorder, byggefelt og veier.
Forretningsmodell
– Vi har utredet mulighetene for å utvikle en ny finansieringsmekanisme for restaurering av myr i Norge. Målet er å skape en forretningsmodell for aktører som ønsker å investere i naturrestaurering, forteller NINA-forsker Bart Immerzeel.
Han og andre forskere står bak en ny rapport: ARV: The potential for a Norwegian financing mechanism for peatland restoration.
Forskeren forteller at beregninger viser at de ødelagte myrområdene kan føre til utslipp av 5,5 millioner tonn CO2 årlig. Det er 10 prosent av de totale norske utslippene.
– Vi kan oppnå betydelige reduksjoner i karbonutslippene ved å restaurere myr i stor skala, men mangel på finansiering hindrer en storstilt satsing på dette, sier han.
Men med en ny finansieringsmekanisme kan omfanget av naturrestaurering øke i Norge. Hvis den blir utformet slik at den også tar hensyn til naturmangfoldet, kan den hjelpe Norge med å oppfylle både klimamålene og målene for naturrestaurering.
Restaurering i bytte mot karbonkreditter
Rapporten omtaler et konsept der private investorer kan få muligheten til å finansiere restaureringsprosjekter.
Til gjengjeld får de utbetalt verifiserte karbonkvoter etter at restaureringen er gjennomført.
Et lignende system er tatt i bruk i Storbritannia. Det begynner nå å føre til betydelige investeringer.
– Studien vår avdekket at både det offentlige og det private er interesserte i å utvikle en slik mekanisme for å bidra til å nå klimamålene, sier Immerzeel.
Klimakvoter har en verdi
EUs system for handel med utslippskvoter var det første store internasjonale klimakvotesystemet som ble etablert. En klimakvote er en rettighet til å slippe ut ett tonn CO₂ eller CO₂-ekvivalenter. I februar i år passerte prisen for første gang 100 euro per tonn CO₂, men prisen har siden gått noe ned.
Kilde: energiogklima.no
Unngå grønnvasking
Studien viser imidlertid at det ikke er tilstrekkelig at mekanismen fokuserer på karbonlagring.
– Det er viktig å inkludere andre gevinster enn bare karbonlagring i verdien av kvotene, slik som å forbedre naturmangfoldet. Dette er viktig for å forhindre grønnvasking og skade på økosystemer, sier Immerzeel.
En av hovedutfordringene er å få tilgang til arealer som kan være aktuelle å restaurere.
Plan- og bygningsloven og jordlova legger strenge føringer for arealbruken. Dette kan legge begrensninger på restaurering av forringede myrområder, selv i tilfeller hvor det ikke er planlagt jordbruksaktivitet på området.
– Det er økende bevissthet om dette, og utsiktene for framtidig restaurering for karbonfangst vil trolig motivere til tiltak som kan gjøre noe med disse hindringene, sier Immerzeel.
Ønsker å teste mekanismen i praksis
En annen utfordring er det brede spekteret av aktører som må bidra for å gjøre denne mekanismen til en suksess: forskning, næringsliv, offentlig forvaltning og sivilsamfunn har alle sine behov. Utformingen og bruken av mekanismen må derfor tilpasses disse.
– De første diskusjonene med de ulike aktørene har vært konstruktive, så de neste trinnene i utviklingen av mekanismen kan bygge videre på dette, sier Immerzeel.
Immerzeel og kollegene ønsker å utvikle et pilotprosjekt for å teste mekanismen i praksis.
– Det vil gi mulighet til å utvikle og teste de elementene som er nødvendige for å etablere en slik metode, og til å teste mulighetene for å bygge mekanismen inn i offentlige natur- og karbonregnskap, forteller han.
Referanse:
Bart Immerzeel mfl.: ARV: The potential for a Norwegian financing mechanism for peatland restoration. NINA Report;2303.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
