Denne artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene - les mer.
Forskere tror aske fra forbrenningsanlegget ved Haraldrud kan brukes til å fange CO2. De vil lage klimavennlig sementerstatning av den karboniserte asken.(Foto: Oslo kommune / Christin Børud)
Brent søppel kan bli til klimavennlig betong
Forsøk viser at det er mulig å fange CO2 i asken som blir igjen etter avfallsforbrenning. Nå prøver forskerne å lage sementerstatning av asken.
Med forskningsprosjektet «CO2-fangst og -lagring til aske» prøver Oslo kommune og Sintef å få til flere klimatiltak på samme tid.
De vil redusere CO2-utslippene fra avfallsforbrenning ved å fange klimagassen i asken som blir igjen når energien i avfallet er gjenvunnet.
Deretter skal asken brukes til å lage et sementlignende produkt som kan brukes i betong.
– Laboratorieforsøkene våre viser at asken fra avfallsforbrenning har betydelig kapasitet til å binde CO2. Opptaket av CO2 i asken går raskt i starten, men hastigheten avtar etter hvert, sier seniorforsker Christian John Engelsen ved Sintef.
Engelsen forteller videre at de nå skal undersøke hvordan opptaket kan økes, blant annet ved å teste metoder som skaper bevegelse i asken.
– Da tror vi den kan ta opp mer CO2.
Seniorforsker Christian John Engelsen forsker på hvordan aske mest effektivt kan fange opp og lagre CO2.(Foto: Privat)
Aske fra Norges eldste forbrenningsanlegg
Asken som er brukt, kommer fra forbrenningsanlegget Haraldrud i Oslo. Dette er Norges eldste anlegg som omdanner avfall til energi.
Energien varmer opp vannet i et fjernvarmenett som går til Oslo sentrum og Groruddalen.
Johnny Stuen, som er produksjonsdirektør for Renovasjon- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune, forteller at flammene ved anlegget årlig fortærer rundt 100 000 tonn avfall.
Knapt 20 prosent blir igjen som aske. Under forbrenningen dannes det også røykgass, som hovedsakelig består av vanndamp og CO2. Her snakker vi om et volum på 80–90 000 kubikkmeter i minuttet.
– Vi jakter derfor på metoder som både kan få ned CO2-utslippet og gi asken verdi. Vi vil at også «det siste av det siste» skal inngå i en sirkulær økonomi, sier Stuen.
Tester ut reaktorteknologi
Etter det Engelsen karakteriserer som vellykkede laboratorieforsøk, tester forskerne nå ut ulike typer reaktorteknologi som fanger CO2 i asken.
Etter tester med en såkalt pilot – som er en miniversjon av teknologien – er neste skritt å finne ut hvordan «fangstredskapet» skal integreres i forbrenningsanlegget på Haraldrud.
– Så vidt vi vet, er det ingen som har gjort dette før, så dette er pionervirksomhet i ordets rette forstand. Vi har mest tro på å plassere reaktorteknologien etter det siste rensetrinnet i anlegget, altså rett før røyken går opp i pipa, sier Engelsen.
Han forklarer at det der er lavere temperatur som gjør håndtering lettere. Gassen er dessuten renset, så de slipper å tenke på potensiell forurensning.
Produksjonsdirektør Johnny Stuen i Renovasjon- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune er opptatt av at alt avfall i kommunen skal utnyttes mest mulig effektivt.(Foto: Renovasjon- og gjenvinningsetaten / Oslo kommune)
Kan gi mer klimavennlig betong
Annonse
Ønsket om å unngå forurensning henger sammen med det som er prosjektets endelig mål: Å bruke asken som sementerstatning i betong.
Når CO2 i gassform fanges i aske, dannes det nemlig faste karbonforbindelser som ligner på de som brukes i sement.
– Vi tror det er mulig å gjøre asken anvendelig i betongproduksjon. Lykkes vi, kan prosjektet gi flere gevinster i klimaregnskapet. Vi får en direkte gevinst fordi CO2-et lagres permanent i stedet for å gå ut gjennom pipa og en indirekte gevinst fordi asken kan erstatte lite klimavennlig betongproduksjon, sier forsker Christian John Engelsen.
I dag er CO2-utslippet fra produksjon av sement som brukes i betong cirka 600 kilo per tonn.
Bidrar til kommunale gjenvinningsmål
Produksjonsdirektør Johnny Stuen beskriver forskningen som et lovende tiltak i arbeidet med å øke gjenvinningen av avfall i kommunen.
– Oslo kommune har et mål om å resirkulere 65 prosent av alt avfall innen 2030. Dette er et tiltak som både er svært konkret og som vi tror har et verdiskapingspotensial, sier han.
Forskingsprosjektet er støttet av Regionale forskningsfond Oslo.
