Frittflytende DNA fra kreftceller i blod kan avsløre om en kreftpasient vil få tilbakefall, ifølge ny studie. (Illustrasjon: Kjpargeter / Shutterstock / NTB scanpix)
Frittflytende DNA fra kreftceller i blod kan avsløre om en kreftpasient vil få tilbakefall, ifølge ny studie. (Illustrasjon: Kjpargeter / Shutterstock / NTB scanpix)

Innledende forsøk viser at blodprøve kan avsløre tilbakefall av tarmkreft

Forskere håper at de kan hjelpe kreftsyke tidligere ved å spore kreft-DNA i blodet.

Publisert

Tarmkreft er en av de mest utbredte kreftformene. Nesten alle med sykdommen blir operert, men 25–30 prosent får tilbakefall.

Har man først fått tilbakefall, er det liten sjanse for å overleve. Under 10 prosent av disse pasientene er i live etter fem år.

I dag er det ikke mulig å vurdere risikoen for tilbakefall med spesielt stor nøyaktighet, og derfor blir mange tilbudt cellegift for sikkerhets skyld, selv om de kanskje ikke trenger det.

Samtidig blir tilbakefall ofte først oppdaget når kreften har vokst seg stor.

Begge deler forsøker danske forskere nå å endre på.

– Vi har utviklet en metode som kan finne DNA fra kreft i blodprøver, og vi har tidligere vist at det bare er kreft-DNA i blodet hvis det også er kreftceller i kroppen.

–Vår nye studie viser at kreft-DNA i blod etter operasjonen er en sterk markør for at pasienten vil få tilbakefall. Det kan forhåpentligvis innebære at færre pasienter overbehandles i framtiden, sier Claus Lindbjerg Andersen, professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitetshospital.

Han er hovedforskeren bak en ny studie som nå er publisert i tidsskriftet JAMA Oncology.

Innledende forsøk viser 100 prosent suksess

Tilbakefall ved tarmkreft

Fire av fem pasienter med tarmkreft blir operert. Likevel får 25–30 prosent tilbakefall.

Derfor gir legene i dag cellegift til pasientene der kreften har spredt seg til lymfeknuter.

Det er forbundet med økt risiko for spredning til andre områder.

Det er imidlertid ikke en spesielt nøyaktig markør. Bare om lag 30 prosent av pasientene får tilbakefall. Hos de aller fleste (opptil 70 prosent) har sykdommen ikke spredt seg utenfor den delen av tarmen som blir fjernet. Utfordringen er at man ikke vet hvem som vil få tilbakefall. Derfor får hele gruppen i dag cellegift.


Kilde: Hans Jørgen Nielsen/Claus Lindbjerg Andersen

I den nye studien har forskere fulgt 125 pasienter med tarmkreft siden de ble operert i 2014 og fram til år 2018.

Hver tredje måned har forskerne tatt blodprøver, og resultatene har vist at målinger av såkalt «frittflytende kreft-DNA» kunne forutsi hvem som fikk tilbakefall med en presisjon på hele 100 prosent.

– Tidligere studier har vist at når kreftceller fra svulster dør, kan litt av DNA-et kommer ut i blodet. Den kunnskapen har vi utnyttet. Ved å gensekvensere DNA fra svulst finner vi de mutasjonene som karakteriserer dem. Mutasjonene finnes bare i kreftcellene, og ikke i pasientens friske celler. Derfor kan vi bruke mutasjonene til å undersøke om det er kreft-DNA i blodet, sier Claus Lindbjerg Andersen.

Det er altså en individuelt tilpasset metode.

– Finner man mutasjonene i blodet, er det en sterk indikasjon på at det fortsatt er kreftceller i kroppen. Sjansen for at de mutasjonene skulle oppstå et annet sted i kroppen, er forsvinnende liten, sier Andersen.

Hos alle pasienter der det ble funnet mutert DNA i blodet etter operasjonen, fikk altså pasienten tilbakefall.

Oppdager kreft tidligere

Den beste nåværende metoden for å vurdere pasientens risiko for tilbakefall, er en CT-skanning. Men skanningen kan ikke brukes til å finne kreften rett etter operasjonen.

Det skyldes at legene ikke kan se kreftcellene på bildene før de har vokst til klumper.

Det betyr at kreften vil være mye mer framskreden når den oppdages enn hvis man undersøkte pasientene med blodprøver, forklarer Andersen.

– DNA i blodet filtreres ut hele tiden. Halveringstiden er under 2 timer. Det innebærer at kreft-DNA bare finnes i blodet hvis det tilføres kontinuerlig. Hvis operasjonen fjerner alle kreftceller, vil det derfor ikke være kreft-DNA i blodet. Hvis man etter en operasjon finner kreft-DNA i blodet, er det kreftceller i kroppen, sier Andersen.

Med den nye metoden vil man forhåpentligvis kunne unngå både unødvendig cellegift og oppdage tilbakefall tidligere, forteller han.

Kreft-DNA i blodet to dager etter operasjonen er et tegn på at det fortsatt er kreft i kroppen, forteller Claus Lindbjerg Andersen. (Illustrasjon: CI Photos / Shutterstock / NTB scanpix)
Kreft-DNA i blodet to dager etter operasjonen er et tegn på at det fortsatt er kreft i kroppen, forteller Claus Lindbjerg Andersen. (Illustrasjon: CI Photos / Shutterstock / NTB scanpix)

Gir muligheter for bedre behandling

Hittil har ikke legene kunnet måle om en pasient fortsatt har kreft i kroppen rett etter operasjonen. Derfor er det en risikovurdering, ikke egentlig sykdom, som avgjør om en pasient tilbys cellegift, forteller Andersen.

– Risikoen vurderes ut fra den kreftsvulsten som har blitt fjernet. Men hele svulsten kan ha blitt fjernet, selv om den har spredt seg til lymfene. Da får pasienten cellegift uten at det er nødvendig, og det kan ha skadelige langtidseffekter, sier han.

Hvis legene kan identifisere de som er syke kort tid etter operasjonen, kan de unngå overbehandling og behandle de pasientene som vil få tilbakefall, på en mer effektiv måte, ifølge Andersen.

Bivirkninger ved cellegift

Cellegift angriper celler som deler seg, og derfor virker den på kreftceller, som deler seg raskt, men det er det også mange friske celler som gjør. For eksempel hårceller, blodlegemer, blodplater (som sikrer at blodet kan størkne), og celler i slimhinner og hud.

Derfor har cellegift veldig ubehagelige bivirkninger, og det kan gi bivirkninger resten av livet. De vanligste bivirkningene er:

  • Tretthet og ubehag
  • Nedsatt immunforsvar, blodmangel og blødninger
  • Munn- og tannplager
  • Kvalme og oppkast
  • Nedsatt appetitt
  • Diaré og forstoppelse
  • Hårtap
  • Kognitive forstyrrelser
  • Nedsatt fertilitet

Kilde: Kræftens Bekæmpelse

– Det er lettere å fjerne kreftcellene når det ikke er så mange av dem. Jo lengre tid som går, jo mer sprer kreften seg. Kan man oppdage den tidlig, kan man raskt vurdere hvem som trenger cellegift og mange skanninger, sier Andersen.

Professor: Solid arbeid, men må etterprøves

Hans Jørgen Nielsen, som er professor og overlege ved Gastroenheten ved Hvidovre Hospital i Danmark, er imponert:

– Det er en flott studie i et høyt rangert tidsskrift. 125 mennesker er ikke mye, men det er robuste data og en god metode. Det gir håp om bedre behandling i framtiden, sier han.

Nielsen forsker også på såkalte biomarkører for kreft. Han understreker han at han samarbeider med Claus Lindbjerg Andersen.

Han har imidlertid ett forbehold:

– Vi vet ikke om metoden har en treffsikkerhet på 100 prosent. Det må testes på mange flere pasienter, sier han.

Forsker: Kan være i bruk om fem år

Claus Lindbjerg Andersen forteller at de allerede er i gang med neste studie.

– Vi er i gang med en stor studie med 1800 personer som behandles for tarmkreft. Etter operasjonen tar vi blodprøver løpende, og hvis de har kreft-DNA i blodet, blir de med i et forsøk der én gruppe får intensiv oppfølging med skanninger, og en annen gruppe også får cellegift, sier Andersen.

Formålet er å finne ut om cellegift kan fjerne restsykdom hos pasienter som har kreft-DNA i blodet.

– Det vil ta litt tid, for vi må vente i tre år før kan si om pasientene får tilbakefall eller ikke. Men hvis alt går bra, kan blodprøvene forhåpentligvis bruke i kreftbehandlingen om fem år, sier han.

Referanse:

T. Reinert mfl: «Analysis of Plasma Cell-Free DNA by Ultradeep Sequencing in Patients With Stages I to III Colorectal Cancer», JAMA Oncology (2019). DOI: 10.1001/jamaoncol. 2019.0528

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.