Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
For å finne ut nye og helt grunnleggende sammenhenger om kroppens celler har professor Barbara van Loon brukt minihjerner som er dyrket frem av hudceller.(Foto: Julie Gloppe Solem)
Fant samtalen som finner sted i menneskets DNA
Grunnforskning: Et nytt funn om hvordan celler reparerer seg selv, kan ha betydning for hvordan fremtidens kreftmedisiner skal lages.
DNA er livets arvestoff. Din egen oppskrift på deg selv.
Her finnes svaret på hvorfor du har fått blå øyne, lyst hår og har så innmari lett for å bli solbrent.
DNA kan ses på som en gigantisk kokebok med tusenvis av oppskrifter. Disse oppskriftene er gener som må leses hver eneste dag.
Alle cellene har oppskriften på alt
Man skulle kanskje tro at en hudcelle bare hadde oppskriften for å bli en hudcelle. Og at en muskelcelle bare hadde oppskriften for å bli en muskelcelle. Det hadde jo tross alt vært lettere.
Men sånn er det ikke.
Hudcellene har oppskriftene for alle de andre cellene også.
Alle celler har den samme kokeboka med de samme oppskriftene. Selv om de kun trenger noen av oppskriftene.
Det er derfor lett å se for seg at det kan bli et realt rot på kjøkkenet.
Hvordan skal hudcellene kunne vite hvilke oppskrifter fra kokeboka de trenger? Og hvordan kan de vite at andre oppskrifter ikke bør brukes? Eller at det har oppstått en feil i en eller flere oppskrifter som fører til at rettene blir rav ruskende feil?
DNA er bruksanvisningen som gjør at du er deg.(Foto: Thinkstock)
Kreftceller er en superstresset kokk
Det finnes heldigvis noen hjelpere i cellene som setter små lapper på oppskriftene: Lag denne! Ikke bruk denne oppskriften! Her er det en feil på side 237!
Disse hjelperne kalles enzymer. Lappene kalles epigenetiske merker.
Men av og til går det likevel helt skeis. Det blir kaos på kjøkkenet.
Det bør kun være femstjerners retter hver gang, men av og til lages maten så fort at det blir feil. Enkelte av rettene er litt for salt. Eller for sausete.
Hvis det lages mat i en fei med små feil i noen få av rettene, kan cellene bli kreftceller. Kreftcellene er som en superstresset kokk med altfor mye å gjøre.
Det samme kan være tilfellet for annen sykdom som for eksempel ALS eller psykisk utviklingshemming.
Hvordan skal man da kunne rydde opp? Er det mulig å gi noen av hjelperne «briller» slik at de kan lese oppskriftene bedre?
Annonse
Professor Barbara van Loon forsker på grunnleggende og fundamentale prosesser i mennesket, om helt nye sammenhenger i celler.(Foto: Thor Nielsen)
Medisiner som gjenkjenner kreftcellene
Hele prosessen med å lese oppskriftene kalles transkripsjon. Kort sagt oversetting på norsk.
Den tradisjonelle måten å rydde opp på er at vi får medisiner som fjerner alle cellene som gir feil beskjeder, som for eksempel kreftceller.
– Man tar medisiner som fungerer slik at det utelukkende er kreftcellene som dør, forteller professor Barbara van Loon ved NTNU.
Nå har hun i samarbeid med flere forskere gjort et funn som nylig ble publisert i det tidsskriftet Nature Communications.
Samarbeid mellom hjelperne
Hennes forskningsgruppe fant ut at hjelperne som leser oppskriftene og hjelperne som korrigerer feil på oppskriftene, samarbeider. Og at kommunikasjonen mellom de ulike hjelperne er viktig. Både for å korrigere feil i oppskriftene, lese oppskriften og for å lage den endelige retten.
– Det er denne spesifikke sammenhengen vi har funnet. Dette er vist for første gang i vårt arbeid, sier van Loon.
Funnet kan ha betydning for hvordan fremtidens kreftmedisiner skal lages. Eller hvordan andre alvorlige sykdommer skal kunne behandles.
Hoper seg opp med feil som arves
Som vi alle vet, så kan livet endre seg. Vi kan ta gode valg, og vi kan ta dårlige valg. Vi kan bo i en by som er full av eksos. Vi kan spise mat som i store mengder er dårlig for kroppen vår. Vi kan røyke sigaretter. Vi kan være altfor glad i søtsaker.
Alt dette kan også føre til at oppskriftene i kokebøkene endres. Selv om oppskriftene i utgangspunktet var riktige, kan livet vi lever føre til at det hoper seg opp med feil.
Annonse
– For å utvikle bedre behandling er det viktig å forstå hvordan de grunnleggende prosessene i en celle er, sier van Loon.
Heldigvis finnes det noen som kan gjøre akkurat det.
Grunnforskning
Barbara van Loon jobber med grunnforskning. Det vil si helt grunnleggende og fundamentale prosesser i mennesket. Forskningen hennes er drevet for å oppdage helt nye sammenhenger i celler.
De nye funnene i van Loon sitt arbeid er en viktig brikke i et stort puslespill som frem i tid kan resultere i et gjennombrudd av hvordan for eksempel kreft skal behandles.
Kunnskap oppnådd gjennom grunnforskning, er den viktigste kilden til store gjennombrudd i medisinsk behandling.
