Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Kondisjonstallet du får estimert med Kondiskalkulatoren, har stor betydning for forventet levealder. Jo bedre kondisjon, jo lavere risiko for å dø tidlig.
Kondisjonstallet du får estimert med Kondiskalkulatoren, har stor betydning for forventet levealder. Jo bedre kondisjon, jo lavere risiko for å dø tidlig.

Kondiskalkulator kan avsløre risiko for sykdom

Kondiskalkulatoren avslører hvor gammel kroppen din egentlig er og hvor lenge du kan forvente å leve. Nå viser det seg at NTNU-kalkulatoren fra 2013 kan fortelle langt mer om din helse.

Publisert

– Kondisjon er noe av det som sier aller mest om helsa di i dag og framtida. Kalkulatoren vår beregner kondisjon nøyaktig for de fleste. Sånn sett er det ikke så veldig overraskende at den også egner seg til å avsløre risikoen for mange sykdommer, sier professor Ulrik Wisløff.

rsker studerer effekten av trening som medisin for å behandle hjerte- og livsstilsrelaterte sykdommer. Målet er å finne optimale treningsprogram slik at vanlige mennesker får og bevarer god helse gjennom hele livet.

I løpet av fjoråret publiserte forskerne i gruppen seks vitenskapelige artikler om Kondiskalkulatoren. Lista over sykdommer kalkulatoren kan varsle risikoen for, viser seg å være lang.

– Hjerteinfarkt, hjerteflimmer, demens, redusert hjernevolum, depresjon og fettlever. Kalkulatoren vår kan fortelle deg om du har økt risiko for alle disse tilstandene, sier Wisløff.

Så hvordan du kan finne ut om du har god nok kondis til å slippe unna? Det skal vi komme tilbake til straks, men først må vi forklare hvordan og hvorfor Kondiskalkulatoren fungerer.

Beregner kondisjon nøyaktig

Mellom 2006 og 2008 var flere tusen nordtrøndere med på Kondisprosjektet i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3).

I tillegg til å gjennomføre alle de andre målingene og spørsmålene i HUNT fikk de målt det maksimale oksygenopptaket sitt med en treningstest på tredemølle.

– Det maksimale oksygenopptaket er det aller beste målet vi har på kondisjon.

Professor Ulrik Wisløff leder CERG, NTNU.
Professor Ulrik Wisløff leder CERG, NTNU.

– Resultatet fra testen viser hvor mange milliliter oksygen kroppen klarer å ta opp og utnytte til muskelarbeid hvert minutt ved maksimal anstrengelse. Dette kondisjonstallet gir svar på hvor godt hjertet pumper oksygenrikt blod ut i kroppen, hvor effektivt blodårene transporterer dette blodet til musklene og hvor stor evne musklene har til å utnytte oksygen til å produsere energi, sier Wisløff.

Hvis du er veldig utrent, kan du ha et kondisjonstall under 20. De beste langrennsløperne i verden har derimot et kondisjonstall rundt 90.

I HUNT3 Kondisprosjektet deltok friske menn og kvinner i alle aldre med svært ulikt kondisjonsnivå.

– Dermed kunne vi finne ut hva som var de viktigste faktorene for å beregne kondisjonen til friske. Det er disse faktorene – alder, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet på fritida og hvilepuls – som er inkludert i formelen i Kondiskalkulatoren vår, forklarer Wisløff.

Kondisjon er noe av det som sier aller mest om helsa di i dag og framtida. Kondiskalkulatoren beregner kondisjon nøyaktig for de fleste.
Kondisjon er noe av det som sier aller mest om helsa di i dag og framtida. Kondiskalkulatoren beregner kondisjon nøyaktig for de fleste.

Anbefalt av norske og amerikanske helsemyndigheter

Etter at Kondiskalkulatoren var laget, viste CERG-forskerne at kondisjonstallet du får estimert med kalkulatoren, har stor betydning for forventet levealder.

Jo bedre kondisjon, jo lavere risiko for å dø tidlig.

Etter at disse resultatene ble publisert, har både Helsedirektoratet og den amerikanske hjerteorganisasjonen American Heart Association anbefalt leger å bruke Kondiskalkulatoren for å oppdage pasienter som har spesielt høy helserisiko.

– Kalkulatoren kan være et svært enkelt og nyttig verktøy i arbeidet med å forebygge livsstilssykdommer, sier CERG-professoren.

Tidlig død og seks sykdommer

Og det kan være god grunn til å sjekke hvordan du ligger an. I 2019 kom hele seks nye forskningsartikler med bakgrunn i Kondiskalkulatoren. De viser at kondisjon under et visst nivå er en avgjørende risikofaktor for mange sykdommer.

  • Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom synker med drøyt 20 prosent for hver økning på 3,5 kondisjonstall. Også risikoen for å dø tidligere enn forventet uansett årsak, er lavere jo bedre du scorer på kalkulatoren.
  • Den tredjedelen av middelaldrende og eldre kvinner som har dårligst kondisjon, har 25 prosent høyere risiko for hjerteinfarkt enn de som har best kondisjon for alderen. For menn er risikoforskjellen 10 prosent mellom de sprekeste og minst spreke.
  • Kvinner og menn med bedre kondisjon enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe, har 30–40 prosent lavere risiko for å få hjerteflimmer enn de som har dårligst kondisjon.
  • Middelaldrende menn og kvinner som beholder god kondisjon gjennom et helt tiår, har større hjerner enn de som har vedvarende dårlig kondisjon i samme periode. De hjerneområdene som er større, er sentrale for aldring og hukommelse.
  • Hvis du er blant femtedelen med dårligst kondisjon, har du også økt risiko for å bli deprimert. Faren er omtrent 20 prosent høyere enn for de som har bedre kondis.
  • En svært høy andel av personer med dårlig kondisjon har ikke-alkoholisk fettlever. Blant de som har fettlever er dessuten risikoen for å dø det neste tiåret 50 prosent høyere dersom man er blant den femtedelen som scorer lavest på Kondiskalkulatoren. Ikke-alkoholisk fettlever er en tilstand hvor det er økt mengde fettvev i leveren hos personer som ikke bruker alkohol, eller som bruker så lite alkohol at alkoholbruken ikke er noen sannsynlig forklaring på tilstanden.

– Alle disse forskningsartiklene tar utgangspunkt i data fra HUNT. Til sammen har 240 000 personer deltatt i de fire HUNT-undersøkelsene siden midten av 1980-tallet. Vi har beregnet kondisjonen til deltakerne med Kondiskalkulatoren på ett eller flere tidspunkter. Dermed kan vi si hvordan dårlig kondisjon henger sammen med økt helserisiko mange år senere, forklarer Wisløff.

Treningen som gir bedre kondis

Resultatene er kanskje ikke særlig oppløftende for deg som nå har prøvd Kondiskalkulatoren og fått beskjed om at du et lavt kondisjonstall og høy kondisjonsalder.

Men det er fortsatt ikke for seint å gjøre noe med sykdomsrisikoen din. Flere av studiene har nemlig også sett på hvordan utvikling av kondisjon over tid henger sammen med utviklingen av livsstilssykdommer.

  • De som forbedrer kondisjonen sin i løpet av en tiårsperiode, har nesten halvert risiko for å få hjerteflimmer sammenlignet med de som ikke får bedre kondis i samme periode.
  • De som har dårlig kondisjon over lengre tid, har omtrent dobbel risiko for å utvikle demens sammenlignet med de som opprettholder god kondisjon. Om du derimot klarer å forbedre kondisjonen, synker risikoen med 16 prosent for hver økning på 3,5 kondisjonstall.
  • Middelaldrende som klarer å forbedre kondisen fra under middels til over middels, har også generelt sett større hjernevolum enn de som beholder lav kondisjon over tid.

– Det er altså viktig å trene på en måte som gjør at kondisen faktisk blir bedre. Både vår og andres forskning viser at trening med høy intensitet er langt mer effektivt for kondisen enn roligere trening. «Høy intensitet» betyr at du blir skikkelig svett og andpusten av treningen, sier Wisløff.

For å hjelpe hver enkelt med å vite om de trener nok til å få bedre kondisjon og helse, har forskningsgruppa hans utviklet PAI – Personlig Aktivitets-Intelligens.

Alt du trenger for å måle PAI er ei klokke som måler puls og en smarttelefon.
Alt du trenger for å måle PAI er ei klokke som måler puls og en smarttelefon.

– PAI er et enkelt poengsystem som baserer seg på din personlige profil. PAI belønner all trening som øker pulsen, og man tjener PAI-poeng raskere jo mer intensivt man trener.

– Hvis du er fysisk aktiv nok til å oppnå 100 PAI eller mer hver uke, viser forskningen vår at du gjør nok til å oppnå minst gjennomsnittlig kondisjon for din alder. Med 100 PAI i uka har du også lavere risiko for livsstilssykdommer og tidlig død, sier Ulrik Wisløff.

Alt du trenger for å måle PAI er ei klokke som måler puls og en smarttelefon.

Kondiskalkulatoren

Kondiskalkulatoren beregner din kondisjonsalder målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max). VO2max er det mest presise målet vi har på kondisjon og hjertehelse. Med kalkulatoren kan du også finne din egen risiko for å dø tidlig av hjerte- og karsykdom.

Prøv Kondiskalkulatoren her

Referanser:

Rajesh Shigdel mfl.: Cardiorespiratory Fitness and the Risk of First Acute Myocardial Infarction: The HUNT Study. Journal of the American Heart Association, 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1161/JAHA.118.010293

Rajesh Shigdel mfl.: Cross-sectional and longitudinal association of non-exercise estimated cardiorespiratory fitness with depression and anxiety in the general population: The HUNT study. Journal of Affective Disorders, 2019. Doi.org/10.1016/j.jad.2019.04.016

Ilaria Croci mfl.: Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study. Progress in cardiovascular diseases, 2019. (Sammendrag). Doi: 10.1016/j.pcad.2019.01.005

Atefe Tari mfl.: Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort study. Lancet Public Health, 2019. Doi.org/10.1016/S2468-2667(19)30183-5