Når nettene blir lange og kulda setter inn, er det ikke musemor som klarer seg best. Mus blir lettere forkjølet om vinteren.

Jordekorn og hamstere fryser derimot ikke så lett. De går inn i en lang vinterdvale der kroppstemperaturen synker helt ned til mellom to og sju grader.

Men hvorfor er det sånn? Og er de kulderesistente også når de er ute og går?

Amerikanske forskere testet lys våkne gnageres evne til å tåle kulda.

Varmesøkende mus

På laboratoriet holdt de mus, gullhamster (Mesocricetus auratus) og en type jordekorn som bor på den nordamerikanske prærien (Ictidomys tridecemlineatus).

Dyrene fikk velge mellom å oppholde seg på en behagelig varm plate med 30 grader under føttene eller en kaldere plate som vekslet mellom ulike temperaturer fra 0 til 30 grader.

Mens musene foretrekker den varme plata, ser ikke de andre dyrene ut til å bry seg før det blir atskillig kaldere.

Jordekornene i forsøket vimset fram og tilbake så lenge temperaturen var høyere enn fem grader, hamsterne bare den holdt seg over ti grader.

Selv ved frysepunktet tok noen av dem turen over det kalde underlaget.

Føler ikke kulde

De små krabatene er altså noen hardhauser selv når de er aktive og kroppstemperaturen er høyere enn i dvale.

Og ikke bare klarer de seg godt i kulda – disse hardhausene tåler også sviende varme, har forskerne tidligere funnet ut.

Hvorfor er de så motstandsdyktige?

Forskerne fulgte opp med å undersøke nervecellene deres i laben.

De klonet celler som registrerer kulde og sender signaler til kroppen om at det er på tide å fryse. Så sammenlignet de med rotteceller, som ligner på cellene til mus.

Det viste seg at mottakerne på cellene til hamsterne og jordekornene var langt mindre følsomme for kulde enn rottenes.

De reagerte knapt da temperaturene endret seg fra 30 til 10 grader. Hos rottene var det derimot mye mer aktivitet i cellene da det ble kaldere.

For å forsikre seg om at det var akkurat disse mottakerne som gjorde jobben, puttet forskerne slike deler fra rotteceller inn i ekorncellene. Det vekket kuldefølsomheten til live.

Unngår sydenturer

Det er nok mer enn akkurat disse cellene som avgjør. Det vil amerikanerne forske videre på.

De ser for seg at dyrene har utviklet mindre følsomhet for kulde både for å tåle vinterdvalen og for å kunne gå inn i den. Det funker ikke å fryse når du skal gå i dvale. Da vil kroppen i stedet si fra om at det er viktig å holde seg våken for å bli varm nok.

Et smart trekk for små vesener som ikke kan reise til varmere strøk om vinteren.

Det er mange oppfinnsomme måter å overleve den kalde tida på. En type spissmus, som for øvrig ikke tilhører musefamilien, krymper hodet om vinteren. Sannsynligvis for å spare energi.

Referanse:

Vanessa Matos-Cruz mfl: Molecular Prerequisites for Diminished Cold Sensitivity in Ground Squirrels and Hamsters Graphical Abstract. Cell Reports, nr. 21, 19. desember 2017. Doi: 10.1016/j.celrep.2017.11.083. Sammendrag.