Denne artikkelen er produsert og finansiert av CAS - Senter for grunnforskning - les mer.

Hjernen kategoriserer ord, også etter ulike former for kjønn som en, ei og ei i norsk. Andre språk har andre regler.
Hjernen kategoriserer ord, også etter ulike former for kjønn som en, ei og ei i norsk. Andre språk har andre regler.

Hvorfor har ord kjønn?

En, ei, et har vi på norsk. Andre språk har ti kjønn.

Hvorfor er ordet for «hus» hankjønn på russisk, hunkjønn på spansk og intetkjønn på norsk? Og hvorfor har språk kjønn i det hele tatt?

– Målet vårt er å forstå den store variasjonen på kryss og tvers i verdens språk, sier Terje Lohndal.

Sammen med Marit Westergaard leder han et prosjekt ved Senter for grunnforskning der de har satt sammen drømmelaget sitt for å forske på grammatisk kjønn.

Arv fra latin

– På norsk finnes det tre kategorier substantiver, som du kan sette «en», «ei» eller «et» foran. Vi ønsker å forstå hvordan denne typen kategorisering ser ut i mye større skala. Hvorfor er språk så forskjellige? spør han.

Mens halvparten av språkene i verden er helt uten kjønn på substantivene, så finnes det afrikanske språk som har ti–femten forskjellige. Da gir ikke betegnelsen «kjønn» mye mening. De kunne like godt vært kalt «substantivklasse 1, 2 og 3» på norsk, i stedet for «hankjønn, hunkjønn og intetkjønn».

Men denne terminologien er en arv fra latinsk grammatikk, som har hatt stor innflytelse på tradisjonell skolegrammatikk og som også til dels brukes innenfor lingvistisk teori.

Forskerne Marit Westergaard og Terje Lohndal bruker kjønn på substantiv til å lære mer om hvordan hjernen deler inn ting i kategorier.
Forskerne Marit Westergaard og Terje Lohndal bruker kjønn på substantiv til å lære mer om hvordan hjernen deler inn ting i kategorier.

Kategorier i hjernen

Men hvorfor er dette så viktig å finne ut?

– Det sier noe om hvordan den menneskelige hjernen kategoriserer ting. Vi kategoriserer mange ting i hverdagslivet, og så er det slik at språk også kategoriserer en del egenskaper. Her er kjønn et godt eksempel. Hvis vi forstår hvorfor noen lager tre kategorier og andre to, så kan vi forstå mer om hvordan hjernen kategoriserer språk, ifølge Lohndal.

Forskerne er også opptatt av hvordan både barn og voksne lærer seg å bruke riktig kjønn. Hvis du har norsk som morsmål og skal lære tysk eller swahili, er det mye vanskeligere enn om du skulle ha lært det andre språket helt fra du begynte å snakke.

Hunkjønn på vei ut

For å gjøre det ekstra vanskelig, så er språkene i endring hele tiden. Også norsk:

– Her ser femininum – hunkjønn – ut til å forsvinne i veldig mange dialekter. Det blir «en bok» og «en jente» der det før var «ei», forklarer Marit Westergaard.

Forskjellige norske dialekter har også forskjellige måter å danne kjønn på. «Appelsin» er et ord som har alle de tre kjønnene, avhengig av hvilken dialekt det er snakk om.

Slikt som dette gjør det vanskelig å lære norsk, men det finnes håp: – Folk som lærer norsk som fremmedspråk, sier ofte «en hus» og «en fly». Det er en ganske god strategi å bruke felleskjønn. Da vil du som oftest ha rett, sier Westergaard. Cirka 80 prosent av alle norske substantiv kan være felleskjønn.

Tilfeldig kjønn

Ruth Kramer, som er førsteamanuensis i lingvistikk ved Georgetown University i Washington DC, er en del av drømmelaget som Lohndal og Westergaard har satt sammen på CAS dette året.

– Hun forteller at alle språk gir grammatisk kjønn til noen av substantivene sine basert på semantiske egenskaper – altså betydning.

Noen av substantivene får kjønn ut fra hva de betyr, men slett ikke alle, og det varierer veldig fra språk til språk, forklarer Ruth Kramer.
Noen av substantivene får kjønn ut fra hva de betyr, men slett ikke alle, og det varierer veldig fra språk til språk, forklarer Ruth Kramer.

– Selv om det finnes mange regler for å tilordne kjønn basert på form, så er det ingen språk som tildeler kjønn utelukkende basert på formen på ordet. For eksempel er de fleste ordene som ender på bokstaven a hunkjønn i russisk, forklarer hun.

Kramer beskriver hvordan substantiver som beskriver mennesker, vanligvis får kjønn etter hva ordet betyr. «Mor» og «far» er henholdsvis hunkjønn og hankjønn. Så er det noen språk der ikke bare noen, men alle substantivene har kjønn ut fra betydningen.

Språket tamil er et eksempel:

– I tamil er alle ord som betegner kvinner hunkjønn. Alle som beskriver menn, er hankjønn. Alle andre ord er intetkjønn, sier hun.

Ord som «maram» (tre) og «viitu» (hus) er eksempler på dette.

– 53 av de 112 språkene vi har studert, er som tamil. De fleste er språk som ikke er blant de mest studerte, sier hun og nevner mangarayi, alamblak, zayse og barasana. Det er språk som hører hjemme henholdsvis i Australia, Papua-Ny Guinea, Etiopia og Colombia.

Ingen språk er kun tilfeldigheter

– Så er det noen språk, slik som fransk og spansk, som bestemmer kjønn ut fra en kombinasjon av betydning og tilfeldige faktorer. Ingen språk bygger bare på tilfeldigheter, forteller Kramer.

Når språk har mer enn to–tre kjønn, er det også ganske tydelige grunnregler for hvilket ord som blir hvilket kjønn. Mayali fra Australia, for eksempel, har hankjønn, hunkjønn, et «grønnsakkjønn» som omfatter planter og trær – og intetkjønn.

– De over 500 bantuspråkene i Afrika har typisk sju til ti kjønn. Vi omtaler dem med tall. Kjønn 1 og 2 er substantiver for mennesker. 3 og 4 er planter. 7 og 8 er verktøy. 9 og 10 er dyr. Så er kjønn 6 utellelige substantiver som «melk» og «vann», og vi kan ha et kjønn 14 for abstrakte substantiver som «frihet» og «sannhet». Sammenhengen er ikke vanntett, men ganske sterk, sier Ruth Kramer.

Mange språkforskere i gang

Målet med at nesten 30 forskere bruker hele eller deler av et akademisk år på å forske på grammatisk kjønn, er ganske enkelt å forstå fenomenet bedre.

– Vi vil forstå mer av variasjonen og mer av hvordan flerspråklige barn og voksne lærer og bruker grammatisk kjønn. Det er det overordnede forskningsmålet. Så skal vi levere en del publikasjoner knyttet til de funnene vi gjør, og vi håper at vi legger grunnlag for samarbeid med de internasjonale forskerne som kommer og besøker oss, både for oss selv og for ph.d.-studentene våre. Mye av det som skjer her, vil føre til nye samarbeid i årene som kommer, sier Terje Lohndal.

Fakta om språkforskningen

Powered by Labrador CMS