Over takene i hovedstaden strekker løvverket seg mot himmelen. Gamle kastanjer og mektige eiker kaster sval skygge i sommervarmen. Men ikke ta trærne for gitt. De nye generasjonene av bytrær står klemt sammen i lite og dårlig jord, og det er slett ikke sikkert at de overlever ungdomsårene.

På Norges landbrukshøgskole jobber forskerne med saken. Nå tester de ut nye veifundamenter som kan gjøre både plantene og veibyggerne i byen til lags.

Trøbbel for nye trær

De gamle kjempene som vaier over Oslo ble plantet i tider med lite asfalt og få dype veifundamenter. Men etter hvert som ingeniørene er blitt flinkere til å bygge gode veier, plasser og fortau, har forholdene for trerøtter blitt stadig dårligere. Og uten et skikkelig feste i bakken, får vekstene problemer.

- Jord som trærne liker å vokse i er uegnet som underlag for veier, mens moderne veifundament er umulig vekstjord for trær, forklarer Per Anker Pedersen fra Institutt for plante- og miljøvitenskap ved Norges landbrukshøgskole.

- Ofte blir nye trær plantet i små flekker med jord, omgitt av steinmasser hvor røttene ikke kan vokse.

Det er røttene som henter inn både vann og næringsstoffer fra bakken, og jo større og sterkere rotsystemet er, jo bedre er treet rustet mot både tørke og fattige kår. Og vind. Det er jo røttene som sørger for skikkelig stabilitet også. Vekster som står i dårlig jord vil fort stagnere, og i verste fall visne vekk.

Heldigvis finnes det alternativer.

Godt grunnlag

- Det går an å legge et såkalt rotvennlig forsterkningslag under fortau, parkeringsplasser og andre områder uten tung trafikk, forklarer Pedersen.

- Dette fundamentet har et bærende skjelett av stein, men mellom steinene ligger det vekstjord.

På denne måten kan trærne strekke røttene inn under asfalt og gatestein, uten at fortau og parkeringsplasser blir ødelagte. Metoden er allerede i bruk i USA og i Danmark, og nå testes underlaget ut av Norges landbrukshøgskole og Statens vegvesen.

- Vi har lagt fire testgater med forskjellig underlag, sier Pedersen.

- Vanlig veifundament og rotvennlige forsterkningslag med store stein og med små stein. På sidene vokser det rekker med keiserlind - det vanligste gatetreet i Norge.

I de neste ti årene skal forskerne måle hvordan trærne utvikler seg, samtidig som de følger med på hva som skjer med bæreevnen til veidekket. Etter hvert skal forskerne også grave opp noen av trærne, for å se hvordan rotsystemet ser ut.

Vil ha store forskjeller

- Vi håper å se at trærne som står ved veiene med rotvennlige materialer vokser mye bedre enn plantene med vanlig fundament, sier Pedersen.

- I tillegg hadde det vært fint om det var liten forskjell mellom veksten i underlaget med store og små steiner.

Rotvennlige forsterkningslag med små stein er nemlig vanskeligere å legge, og dermed er det jo bra om det er like gode resultater fra det enkleste alternativet, mener Pedersen.

Han håper at forsøket skal overbevise norske veibyggere om at de rotvennlige materialene er trygge fundamenter for fortau og parkeringsplasser.

- Det har vært stor skepsis her i landet, forklarer Pedersen.

- Norsk kompetanse innen veibygging er av de beste i verden, det er naturlig at Statens vegvesen ønsker god dokumentasjon før nye, kontroversielle metoder tas i bruk.

Dette er nok grunnen til at rotvennlig underlag bare er brukt noen få steder i Oslo, og kun er lagt i rabatter og andre steder det ikke er meninga det skal være stor belastning fra kjøretøyer. Med gode resultater fra forskningsprosjektet på NLH blir det kanskje vei i vellinga?

Pedersen satser på det. I så fall kan rotvennlige underlag gjøre livet lettere for både trær og gartnere, samtidig som de sikrer en grønn framtid for folk i byen.