Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Norge bruker bare halvparten av overskuddsmassene på nytt. Bildet er fra et gjenvinningsanlegg i Erstfeld, under byggingen av verdens lengste og dypeste jernbanetunnel, Gotthard-basetunnel i Sveits.(Foto: Mark Simoni)
Tonnevis med pukk og grus kunne vært gjenbrukt
Fordelt på oss alle, så bruker hver nordmann 12 tonn pukk og grus hvert eneste år – ett lastebillass per person. Bygge- og anleggsbransjen kan spare mye tid og penger på bedre oversikt på overskuddsmassene.
– En bedre oversikt over byggeråstoffene kunne ha spart ressurser, redusert antall deponier og gjort transportbehovet mindre, sier forsker Mark Simoni ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Han og NGU-kollega Annina Margreth har skrevet en forskningsrapport om bærekraftig masseforvaltning, et resultat av et samarbeid mellom Sintef, Feiring Bruk AS, Fremby AS, og NGU.
Offentlig register
En av utfordringene er at grunnundersøkelsene, som gjøres i planleggingsfasen av et utbyggingsprosjekt, ikke blir samlet i ett felles tilgjengelig arkiv. De blir liggende hos byggherrer, entreprenører og konsulenter.
– Bedre tilgang til disse data vil spare samfunnet for tid og kostnader ved framtidige undersøkelser, og gjøre det mulig å planlegge for bedre ressursbruk på tvers av prosjekter, sier Simoni.
Prosjektleder Fredrik Hausmann sier i en pressemelding fra Feiring Bruk at samfunnet ville ha oppnådd en mer effektiv ressursutnyttelse dersom all data ble samlet i offentlig tilgjengelige databaser.
Hver nordmann bruker om lag 12 tonn pukk og grus hvert eneste år. Det tilsvarer mer enn ett lastebillass per person.
Reduserte utslipp
– Det finnes ingen gode tall på hvor mye overskuddsmasser bygg- og anleggsprosjekter frambringer årlig, men en del av disse massene kunne altså ha vært gjenbrukt i stedet for at det blir tatt ut nytt materiale, sier Simoni.
– En bedre oversikt over geologien, materialkvaliteten og planlagte masseuttak, vil samtidig redusere arealbruk, transport, deponibehov, miljøbelastning og CO2-utslipp, påpeker han.
Han mener at det bør lages et rammeverk, som tilrettelegger for bedre ressursbruk på tvers av prosjekter og verdikjeder.
– NGU har for eksempel flere nasjonale geologiske databaser, innrapporteringsløsninger og karttjenester på plass. Likevel er det nødvendig med en tilpasning av lovverket som sikrer at alle relevante data, som samles inn av ulike forvaltningsinstanser, blir gjort tilgjengelig på detaljnivå. Slik kan de brukes videre for tidligfase-planlegging i bruk av bygg- og anleggsmasser, sier Simoni.
Rapporten peker på at kommunene må sørge for gode planer for massehåndtering, hvor det er satt av arealer til mottak og midlertidig lagring fram til massene skal gjenbrukes.
På nasjonalt nivå anbefaler forskerne å etablere en felles oversikt over lokaliteter, mengder og kvaliteter av uttatte masser, og innføre en pliktrapportering av geologisk informasjon.
Bildet viser en byggeplass til den nye Albulatunnelen i Sveits. Her ble massene brukt som tilslag til betongproduksjon og som ballast; underlag av pukkstein for jernbanesviller.(Foto: Annina Margreth)
Dårligst i Europa
Rapporten viser samtidig at Norge, sammen med Slovakia og Kypros, er på bunn i Europa på gjenbruk.
Her i landet er det bare halvparten av massene som blir brukt på nytt.
I motsatt ende av skalaen finner vi Nederland, som gjenbruker 99,8 prosent av alle sine masser. En av årsakene er at Nederland har forbud mot å deponere overskuddsmasser som kan nyttiggjøres.
Annonse
Simoni og Margreth påpeker at det er mye å lære fra andre land. De forteller at Sveits, for eksempel, har lang erfaring med å gjenbruke materialer fra tunneldriving.
I Gotthard-tunnelen, verdens lengste og dypeste jernbanetunnel, ble mer enn 80 prosent av de 28 millioner tonn med masser som ble tatt ut av fjellet gjenbrukt. Omtrent en tredjedel av dette ble benyttet som tilslag til betong, som igjen ble brukt til sikring og utbygging av tunnelen.
