Hvert år er det i Norge mer enn 500 arbeidsskader i bygg- og anleggsbransjen på grunn av fallulykker. Arbeidstilsynets analyser viser at mange av ulykkene skyldes feil ved stillaser – eller at det rett og slett mangler sikring.

Å sette opp stillas er både tid-, plass- og arbeidskrevende, men selv om stillaset er på plass, er det ikke sikkert at takarbeiderne er forsvarlig sikret.

– Tradisjonelle stillas er oftest ikke tilpasset sikring av arbeid på skrå tak. Her gjelder det tøffe krav til rekkverkene og til fysiske tester av utstyret, regulert av en egen standard, sier seniorrådgiver Jan-Fredrik Aasheim ved Sintefs avdeling for bygninger og installasjoner.

Fanger stålsylinder i nettet

Aasheim har vært ansvarlig for forsøk med en stillasfri taksikring utviklet av Oslo-bedriften Safedesign. Utstyret består kort fortalt av et sikkerhetsnett festet til stolper som kan forankres direkte i taket, i gesimsen eller i veggen nedenfor.

Han beskriver forsøkene, som har vært gjennomført med støtte fra Regionale forskningsfond Oslo (RFF Oslo), som svært tøffe.

– Taksikring som skal godkjennes for bruk på bratte tak, må kunne stoppe en 75 kilos gummikledd stålsylinder som har rullet fem meter med 60 graders helning. Det høres kanskje ikke avskrekkende ut, men jeg kan love at sylinderen kommer med voldsom kraft, sier han.

Forsøket må gjennomføres to ganger uten opphold og uten at det gjøres tilpasninger av utstyret. Taksikringen må nemlig kunne stoppe to uheldige taktekkere som kommer deisende rett etter hverandre.

At det finnes takarbeidere som veier atskillig mer enn 75 kilo, spiller ifølge Aasheim liten rolle.

– Ingen mennesker som faller, klarer å skape en like stor, konsentrert kraft som denne stive sylinderen. En sikkerhetsanordning som stopper denne sylinderen, stopper sannsynligvis også en mann på 130 kilo som sklir nedover taket.

Utstyret besto flere tester

Konklusjonen etter ti dagers forsøk med fallende stålsylindre og justeringer av festeanordningen var at utstyret taklet prøvelsene det ble utsatt for og oppfyller kravene i standarden (NS-EN 13374).

Taksikringen ble også utsatt for en annen klassisk øvelse som brukes ved godkjenning av denne typen utstyr. Her pendler en femtikilos sekk fylt med glasskuler fra et par meters høyde og smeller inn i sikringen.

– Sekken er bare blåbær sammenlignet med stålsylinderen, og utstyret taklet påkjenningen uten problemer, sier Aasheim.

Siden det ofte blåser friskt på norske hustak, må det også dokumenteres at en taksikring tåler virkelig sterk vind.

Denne delen av dokumentasjonsarbeidet blir gjennomført ved hjelp av statiske beregninger og velprøvde formler som er standard i bransjen.

Kjapp løsning for alle typer tak

Gründer, medeier og daglig leder Torbjørn Sortland beskriver taksikringen Safedesign har utviklet som et godt alternativ til et stillas. Med nye festeanordninger kan sikkerhetsnettet brukes på alle typer tak, fra de paddeplate til de som er brattere enn hoppbakker.

– Utstyret tar mye mindre plass enn et stillas, både under transport og på taket. For mange typer takarbeid er det viktig at hele taket er tilgjengelig. Dessuten går det mye kjappere å sette opp taksikringen vår enn et stillas, sier han.

Beregninger selskapet selv har gjort, viser at tiden det tar å sikre en takkant i snitt reduseres med 75 prosent sammenlignet med stillas. Plassbehovet under frakt og oppsetting reduseres ifølge Sortland med 90 prosent.

Han forteller at en av Norges største entreprenører, AF Gruppen, sikret 50 meter skråtak på 3,5 timer, mens XK Entreprenør sikret 45 meter flatt tak på to timer. Dette var en første versjon av utstyret som festes direkte til tak, også testet av Sintef.

– Et annet poeng er at et stillas egentlig ikke er særlig egnet for å stoppe noen som kommer skliende ned et skrått tak. Stillaset har et rekkverk på toppen som er dimensjonert for at man skal kunne lene seg på det og eventuelt stå på det, men ikke for å stoppe et menneske som kommer i full fart. Her vil et sikkerhetsnett gjøre en mye bedre jobb, sier han.

Spjæret bjelker under test

De første forsøkene hos Sintef ga noen overraskelser. Selve taksikringen tålte den rullende stålsylinderen godt, men den delen av riggen som illustrerer selve fasaden på bygningen, fikk hard medfart.

– Vi hadde noen tanker på forhånd om hvilke deler av festeanordningen som kunne være svake punkter, men opplevde i flere av de første forsøkene at selve veggen var det svakeste punktet. Hele bjelker ble rett og slett spjæret, og det viser hvilke krefter som er i sving, sier Aasheim.

Ifølge seniorrådgiveren er dette et problem ved selve forsøket og ikke til bruken av utstyret i virkeligheten:

– Når utstyret er montert på et hus, vil kraften fra sammenstøtet fordele seg på en større del av fasaden.

Sortland forteller at det viktigste uansett var å se om utstyret holdt og å få fastslått det som på fagspråket kalles uttrekkslasten for skruene som fester taksikringen til veggen.

Det forteller hvilken påkjenning utstyret tåler før skruene bokstavelig talt trekkes ut av veggen.

Trolig mange i bransjen som mangler godkjenning

Mens Sintef har gjennomført standardtestene, har Storo Blikkenslagerverksted testet ut taksikringen i praksis.

– Tilbakemeldingene derfra er gode. Blikkenslagere som ofte skal montere beslag på kantene av taket, setter stor pris på å ha så mye som mulig av taket tilgjengelig, sier Sortland.

Han er så fornøyd med resultatet av testene at Safedesign nå går videre for å få de nye festeanordningene formelt sertifisert.

Etter en regelendring fra Arbeidstilsynet i 2016 kreves det produktsertifisering for stiger, stillas og kantsikring for midlertidig arbeid. Produktsertifikatene utstedes blant annet av Sintef Certification, men så langt har de bare utstedt 13 sertifikat.

Det kan tyde på at mange i bransjen driver uten lovpålagt godkjenning.

Må være både stivt nok og mykt nok

– Ellers så vi at jo sterkere og stivere både festeanordningen og veggdelen av riggen var, jo dårligere ble resultatene der den fallende sylinderen skulle stoppes. Det viser at det må være en viss svikt i systemet for å kunne ta imot og fordele kreftene fra et fall, sier Aasheim.

Han legger til at testkravene til en viss grad er motstridende og derfor også utfordrende.

For å få godkjent denne typen sikringsutstyr som skal dekke alle takvinkler, må utstyret både være stivt nok til å oppleves trygt, sterkt nok til å motstå høye laster og mykt nok til å ta opp energien fra personen som kommer deisende, uten at vedkommende kommer alvorlig til skade.

Ifølge Sortland har forsøkene gitt nyttig kunnskap om videre utviklingsmuligheter for utstyret:

– Vi ser blant annet at taksikringen kan utformes slik at treffpunktet får liten betydning. Dette kan gjøres ved et design hvor det ikke er mulig å treffe stolpene, bare nettet. Det vil være et mer kapitalkrevende prosjekt, men resultatet kan bli utstyr med enda lavere vekt og enda bedre sikkerhet for takarbeiderne, sier han.

Referanser:

Bodil Aamnes Mostue mfl.: Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg, Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg. Rapport fra Arbeidstilsynet, 2021.

Bodil Aamnes Mostue mfl.: Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg: Ulykker i bygg og anlegg. Rapport fra Arbeidstilsynet, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene

Forskningsfondene er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra De regionale forskningsfondene:

• 

  Ny renseteknologi gjør det mer effektivt å bruke varme fra sjøen til å varme opp bygg

• 

  Hvordan kvitte seg med et utrydnings­truet insekt som vil spise freda bygg?

• 

  Denne sensoren varsler om fukt før skaden oppstår

• 

  Disse plantepottene er av ull som ellers ville havnet på dynga

• 

  Nye sensorer gjør det lettere å overvåke ølbrygging og annen gjæring

• 

  Forskere kartlegger sammenhengen mellom styrtregn og naturskade

Les flere saker laget av De regionale forskningsfondene her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER