I osloområdet er det kartlagt returtre av høy kvalitet i stort omfang, og dette kan blant annet brukes til etasjeskillere i nybygg.

Overskuddstre fra byggeplasser og tre som er levert til avfallshåndtering, går i dag som regel til varmegjenvinning. Hvorfor ikke lage nye bygningselementer av returtreet i stedet?

Forskning støttet av de regionale forskningsfondene RFF Oslo og RFF Viken viser nemlig at det er fullt mulig. Mye av returtreet som i dag forsvinner i flammene, er av høy nok kvalitet til å bli ombrukt i nye bygningselementer. Og det finnes mye returtre der ute.

– Vi har gjennomført tre forprosjekter som er små, men viktige etapper i et maratonløp der målet er ombruk av returtre i stort omfang i byggebransjen. For å komme dit må vi både kvalitetssikre returtreet og få på plass logistikken som gjør at det finner veien til nye byggeprosjekter, sier Per F. Jørgensen.

Han er daglig leder i selskapet Vill Energi og spesialrådgiver for bærekraft i by, bygg og industri.

Bruk av returtre gir god klimagevinst

Det første forprosjektet slo fast at det var fullt mulig å bruke returtre til å lage massivtre av god kvalitet. Massivtre er kort fortalt krysslimte sjikt av treplanker som settes sammen til solide elementer.

Prosjektet var ledet av avfallshåndteringsselskapet Ragn-Sells i samarbeid med Vill Energi, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ombruksrådgivere fra selskapet Omtre.

I forbindelse med forskningen, som fikk midler fra Innovasjon Norge, ble det skrevet en masteroppgave ved NMBU som viste at økt bruk av returtre i byggebransjen, gir solid klimagevinst.

– I dag er det nettopp etasjeskillere i betong som står for de største klimautslippene ved oppføring av større nybygg. Hvis vi kan erstatte betong med tre, gir det god klimaeffekt, og hvis vi bruker returtre i stedet for nytt tre, blir effekten enda større, sier Jørgensen.

Omfanget av returtre i osloområdet er stort

I det andre prosjektet, der rådgivningsselskapet Resirqel også var med, ble omfanget av returtre i osloområdet kartlagt. NMBU-professor Anders Qvale Nyrud forteller at han var overrasket over mengden returtre av høy kvalitet.

– Særlig omfanget av overskuddstre på mange byggeplasser var stort. Nå kan det hende at den vesentlige prisøkningen på byggevarer gjør at byggebransjen blir mer forsiktig med overbestillinger fremover, men jeg tror fortsatt at det vil være mye godt trevirke tilgjengelig på byggeplassene. Avfall fra trevareindustrien kan også være en verdifull kilde til ombruk, sier han.

Nyrud og Jørgensen er skjønt enige om at det beste vil være om returtre kan hentes direkte fra byggeplassene. Da er treet ofte sortert og gjerne også merket etter bærestyrke. Det har dessuten akkurat like god kvalitet som det som er brukt inne i bygget.

På stasjoner for avfallshåndtering kan det være en utfordring at trevirket står utendørs i vind og vær eller at det får skader fordi det håndteres av store maskiner.

– For å få hentet materialet er det mye logistikk som skal på plass knyttet til informasjon om omfang og dimensjoner, transport, lagring og lignende. Hvor kilden er, vil hele tiden variere, så vi må få på plass et system for å vite til enhver tid hvor det er returtre og når det kan hentes. Og så må det organiseres et marked for kjøp og salg, sier Jørgensen.

Plankejakt og spikerfjerning

I det tredje prosjektet har Kristina Bringedal Gedde, masterstudent i byggeteknikk og arkitektur ved NMBU, vært en viktig bidragsyter.

Gedde spesialiserer seg på trekonstruksjonsteknikk og har hentet returtre fra en haug av trerester hos Ragn-Sells i Moss, renset materialet og konstruert tredekker med dimensjoner tilpasset bruk i etasjeskillere.

– Jeg tror jeg brukte to uker bare på å fjerne skruer og spikere, sier Gedde og illustrerer dermed tydelig hvorfor det er et poeng å få hentet mest mulig urørt overskuddstre fra byggeplassene.

Gedde laget selv tredekker som var 1,2 meter brede, drøyt fem meter lange og knapt 24 centimeter høye. Hun brukte en teknikk som heter fingerskjøting, der det freses skråkanter på elementer som så limes sammen.

Selskapet Norsk Massivtre i Valdres laget et element med tilsvarende dimensjoner ved hjelp av buttskjøting. Da lages det ikke skråkanter før liming.

Testet tredekker av returtre

Gedde testet de to variantene av tredekker i en avansert innretning der de ble utsatt for en belastning tilsvarende et menneske på 100 kilo som går over gulvet.

– Jeg målte nedbøyningen i tredekket, og den var på mellom 0,5 og en millimeter, som er mer enn godkjent, sier Gedde, som ikke så vesentlige forskjeller på hvordan buttskjøtte og fingerskjøtte tredekker oppførte seg.

Gedde skal også teste vibrasjonene i tredekket og det som kalles bruddgrense: Hvor stor vekt tåler tredekket før det ryker?

– Hovedkonklusjonen tror jeg nok likevel er klar. Det er helt klart et potensial for ombruk av returtre i byggebransjen, sier hun.

Stort samarbeidsprosjekt skal gi grønnere byggenæring

Partnerne fra de tre forprosjektene er nå involvert i det treårige prosjektet sirkTRE, som har fått støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA gjennom ordningen Grønn plattform.

– Målet er å løfte treindustrien og byggenæringen mot et grønt og helsirkulært skifte ved å sørge for at returtre både ombrukes i byggenæringen og inngår som råstoff i treindustrien. Her er det et enormt potensial for å utnytte verdifulle ressurser bedre og samtidig kutte kraftig i klimautslippene fra byggebransjen, sier Jørgensen.

Han er sikker på at kunnskapen fra forprosjektene, som handlet om tredekker til etasjeskillere, kommer godt med når det skal utvikles andre bygningselementer av returtre.

Referanse:

Johann Kristian Næss: Klimagassutslipp fra lameller til krysslimt tre: Bruk av innsatsfaktorer og allokeringsmetoder i tråd med EPD-prinsipper. Masteroppgave i skogfag ved NMBU, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene

Forskningsfondene er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra De regionale forskningsfondene:

• 

  Hvordan kvitte seg med et utrydnings­truet insekt som vil spise freda bygg?

• 

  Denne sensoren varsler om fukt før skaden oppstår

• 

  Disse plantepottene er av ull som ellers ville havnet på dynga

• 

  Nye sensorer gjør det lettere å overvåke ølbrygging og annen gjæring

• 

  Forskere kartlegger sammenhengen mellom styrtregn og naturskade

• 

  Hvor skal vi plassere lade­stasjoner for elektrisk tung­transport?

Les flere saker laget av De regionale forskningsfondene her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER