Drammen i Buskerud fylke har gått fra å være en industriby preget av forurensning og tungtrafikk til å bli en revitalisert elveby. 

Tidligere var Drammen kjent for sin sjarmløshet. Mange spøkte med at det var bedre å ta én dram i timen enn én time i Drammen.

Elvebyen ble skapt

Byfornyelsen startet for nærmere 50 år siden. 

I 1975 ble det bygget en ny bro som fjernet trafikken fra sentrum. Men noe måtte også gjøres med Drammenselva. Byen var dominert av industri, og store mengder avfall rant fra fabrikkene ut i elva.

I 1986 beordret myndighetene en opprustning av elvefronten i Drammen. 

I løpet av 11 år ble det investert 50 millioner euro for å løse problemet med kloakksystemene og bygge nye renseanlegg. Da arbeidet ble fullført, var elva så ren at vi kunne bade i den.

I år 2000 tok byen navnet Elvebyen i bruk. Tilgangen til elva ble utvidet med grøntområder, naturbaserte rekreasjonsmuligheter og ulike biomangfold-prosjekter.

Et godt eksempel

Drammens byfornyelse er et eksempel på en bærekraftig stedsutvikling. 

Fornyelsen harmoniserer med byens naturlige landskap og de stadig skiftende behovene i samfunnet. 

Det mener forskerne fra Universitetet i Sørøst-Norge og to irske universiteter.

På et dypere nivå

Forskerne har sett på hvordan steder utvikler seg og hvordan vi opplever dem over tid. 

Å utvikle et sted handler om fysiske endringer, men også om hvordan vi forstår og opplever steder over tid.

– Stedsutvikling er mer enn å sette opp nye bygninger eller å designe parker. Det handler om å skape rom som resonnerer med mennesker på et dypere nivå, forteller professor i helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, Giovanna Calogiuri.

Studien viser at stedsutvikling er en prosess. Den påvirkes av historiske fortellinger, nåværende opplevelser og fremtidige forventninger

Stedsutvikling handler om å forstå at steder endrer seg over tid. 

Dette er viktig for byplanleggere, markedsførere og ledere som vil skape gode og bærekraftige steder, mener forskeren. 

Studien bruker Paul Ricoeurs teoretiske rammeverk om tid, som sier at vi opplever tid som en blanding av fortid, nåtid og fremtid. 

Historiske fortellinger og egne erfaringer

Et av de viktigste funnene fra studien var at historiske fortellinger er viktige for utviklingen av et sted. 

Forskere fant ut at minner og hendelser fra fortiden former stedets identitet. Dette kalles fortid-i-nåtid og viser hvordan fortiden påvirker nåtiden.

– Minnene om Drammens industri og arbeidet med å rydde opp langs elvebredden er nå en del av byens identitet, sier Calogiuri.

Studien viser også at opplevelser i nåtiden, kalt nåtid-i-nåtid, er viktige. Dette handler om hvordan folk opplever og erfarer et sted i hverdagen. 

Synet av elven, lyden av fugler eller følelsen av sand under føttene gir stedet en unik karakter og kalles sensoriske opplevelser.

– Vi fant at daglige møter med elven og naturen rundt øker innbyggernes tilknytning til byen. Disse opplevelsene er både fysiske og følelsesmessige og gjør at stedet føles som hjemme.

Drammen var tidlig ute med å være grønn 

Forskerne bruker også begrepet nåtid-i-fremtid. Dette handler om et blikk mot fremtiden, om hvordan dagens handlinger og miljø påvirker utviklingen av steder. Dette er viktig for bærekraft og klimaendringer.

Forskerne roser Drammen for å prioritere miljøet i byplanleggingen.

– Ved å fokusere på grøntområder, biomangfold og klima-nøytrale tiltak forbedrer byen livskvaliteten for innbyggerne og sikrer et sunt miljø for fremtidige generasjoner. Drammen var en grønn by før det ble trendy, sier professoren.

Natursentrert byutvikling

Calogiuri har undret seg over hvorfor ikke Drammen har vært en case i forskningen før. 

Drammen var tidlig ute med å transformere seg. Byplanleggerne tok utgangspunkt i det som mange byer ønsker å få til: natursentrert byutvikling.

– Elva er en strukturell del av byen midt i sentrum og i hjertet av Drammen. Mange norske byer har en elv eller en fjord å ta utgangpunkt i for å utvikle byen eller stedet. Det gir muligheter. Oslo går nå i samme retning som Drammen og forsøker å utnytte fjorden, men har bygget for mye nytt og ikke tatt vare på mye av det gamle, forteller Calogiuri.

Hun nevner blant annet kaia og bryggene i Oslo som kunne vært utnyttet bedre med tanke på integrasjon av naturen og landskapsutsikt. 

Calogiuri mener at promenaden i Oslo gir tilgang til fjorden, men at det har blitt bygd mye og tett med lite plass for trær og grønne elementer.

Godt for helsen

Det er lett å legge merke til de fysiske egenskapene til et sted, men denne forskningen viser at en helhetlig tilnærming er nødvendig. 

Ved å ta inn tidsbegrepene fortid, nåtid og fremtid i stedsutviklingen, kan markedsførere og stedsutviklere skape mer ekte og meningsfulle steder.

Drammens merkevare som Elvebyen handler ikke bare om fysisk endring, men også om byens historie og fremtid.

– Denne tilnærmingen kan skape sterkere følelsesmessige bånd med innbyggere og besøkende, og fremme stolthet og tilhørighet, sier Calogiuri.

Calogiuri understreker også viktigheten av hvordan natur i byutvikling påvirker helse og velvære.

– Drammen er et unikt eksempel. Det viser hvordan naturbaserte tiltak gjør byer mer levelige og bærekraftige. Når folk er stolte av byen sin og trives der, bruker de den mer ved å gå, sykle og oppleve naturen. Dette gir god helse og velvære for innbyggerne.

Referanse:

Sheila Malone, Giovanna Calogiuri mfl.: The temporal nature of place-making. Marketing Theory, 2024. Doi.org/10.1177/14705931241302080

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER