Manglende kunnskap hos forhandlerne fra offentlige myndigheter om kostnadsstrukturen i fergesektoren la et godt grunnlag for millionsvindelen i OVDS i Narvik på 1990-tallet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: ovds.no)
I 2004 ble selskapet OVDS (Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA) og fem av topplederne i selskapet dømt for omfattende svindel med statlige subsidier.
Retten mente at selskapet hadde forsøkt å svindle til seg 113 millioner kroner, og reelt klart å få nærmere 63 millioner kroner mer i tilskudd enn det rettmessig skulle ha.
Dersom offentlige myndigheter (i denne sammenheng Statens vegvesens representanter) hadde hatt skikkelig kunnskap om kostnadsstrukturen innenfor fergesektoren, så ville svindelen med subsidiemillionene neppe vært mulig.
– Forhandlingene mellom vegmyndighetene og rederiet ble i altfor stor grad basert på de tallene rederiet selv la frem, sier professor Finn Jørgensen ved Handelshøgskolen i Bodø.
– Når myndighetene først har godtatt et tallmateriale fra rederiet, som i dette tilfellet altså var forfalsket, så vil de feilaktige tallene være med å danne basis for senere års forhandlinger.
Systematisk
Finn Jørgensen.
Ved å analysere tallmateriale fra omkring 70 fergesamband for deler av perioden som svindelen foregikk (1996 til 2000) har Jørgensen og seniorforsker Terje A. Mathisen ved Handelshøgskolen i Bodø kommet frem til at OVDS systematisk rapporterte om langt høyere kostnadstall enn det andre rederier gjorde for for tilsvarende produksjon.
I forhold til gjennomsnittet for tilsvarende produksjon ved de øvrige fergesambandene i undersøkelsen meldte OVDS inn årlige kostnadstall som lå mellom 13 og 25 prosent høyere for årene 1996 til 2000.
– Dersom forhandlerne fra staten/Statens vegvesen hadde hatt gode normtall å forholde seg til, ville de på et tidlig tidspunkt kunnet avsløre at de fremlagte kostnadstallene fra OVDS var altfor høye i utgangspunktet, sier Jørgensen og Mathisen.
– Det synes ganske klart at dersom selskapene vet at forhandlingsmotparten (staten ved Statens vegvesen) sitter med ufullstendig informasjon om kostnadsforholdene i selskapene og dermed dårlig kontroll, så øker muligheten for at selskapene får gjennomslag for egne tall.
– Og det er jo et faktum at svindelen fra OVDS’ side aldri ble oppdaget av myndighetene, sier Jørgensen.
Når saken kom opp var det på grunnlag av at en tidligere direktør i selskapet selv hadde røpet praksisen med oppblåsing av kostnadstall til Vegdirektoratet.
Manglet normtall
Terje A. Mathisen.
Tallmaterialet til Jørgensen og Mathisen viser også at fra 2003 – altså året etter at Økokrim hadde innledet etterforskning av selskapet – er det ingen avvik mellom kostnadstallene fra OVDS og de sammenlignbare fergeselskapene.
Dette viser at selskapet ikke driver mindre effektivt enn andre fergeselskap i Norge, slik at de høyere kostnadene skyldes overrapportering.
Forskerne mener at hvis myndighetene hadde hatt god kjennskap til fergedriften og gode normtall for vurdering av inntekter og kostnader, ville myndighetene vært sterkere forhandlingspartnere slik at OVDS’ svindelforsøk ville blitt avslørt tidligere.
– Fristelsen for OVDS for å forsøke å få for mye ut av fellesskapets kasse ville også blitt langt mindre. Gode kontrollmuligheter virker preventivt, på samme måte som hyppige kontroller langs veiene og høye bøter for overtredelser av Vegtrafikkloven, hevder Jørgensen og Mathisen.
