Venneslan har akkurat disputert for doktorgraden med temaet norsk industriutvikling i årene 1896 til 1939 sett i lys av historiske nasjonalregnskap.

Han mener vi har mye å lære av historien.

– Det er viktig å ta lærdom av historien, vi bommer gang på gang. Hadde vi vært mer på vakt på 1980- og 1990-tallet, kunne vi også vært mer ledende i dag, sier han om norsk industriutvikling.

Teknologiske paradigmeskifter

Med å være på vakt sikter Venneslan til å være mottakelig og på hugget ved paradigmeskifter som følger av såkalt general purpose technologies.

Kort forklart er dette ledende og svært spredningsvennlige teknologier som tas bredt i bruk i hele økonomien og øker produktiviteten kraftig. 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et eksempel, et annet er elektrisitet, som står sentralt i hans egen avhandling.

– Med elektrisiteten fikk vi et skifte i takt og tone som dannet basisen for hele vår industristruktur. Hovedpoenget er den såkalte dominoeffekten.

Tilgang på utenlandsk risikokapital gjorde det mulig å bygge opp storindustri over et bredt geografisk område.

– Samtidig var teknologien lett overførbar til de små og mellomstore bedriftene. Det at også de fikk en utnyttelseseffekt av teknologien, ga oss et bredt industrielt gjennombrudd.

– Vi fikk for eksempel masseproduksjon i en rekke nye næringer, som hermetikkindustrien i Rogaland og næringsmiddelindustrien i Trøndelag, forklarer Venneslan.

Tradisjonelle klynger

Med elektrisiteten var norsk industri en del av det nye regimet. Vi ble ledende i verden på flere områder takket være våre naturressurser og risikovillige utenlandske investorer.

Da it-revolusjonen kom på 1970- og 1980-tallet ble vi imidlertid sittende på gjerdet, og måtte raskt se oss forbigått av våre naboland.

– IKT gir nesten akkurat lik spredningseffekt som elektrisiteten gjorde. I forhold til IKT er vi flinke på diffusjon av den nye teknologien, men vi var ikke ledende i den første viktige endringsfasen.

– Vi baserte heller innsatsen på våre tradisjonelle klynger, den maritime næringen og olje- og gassektoren. Dette kan få store konsekvenser for industristrukturen på sikt, fastslår Venneslan.

Gode utsikter

Under forutsetning av at olje- og gassektoren klarer å internasjonalisere seg, at den maritime sektoren klarer å omstille seg, og at vi får bukt med sykdomsbildet i fiskerinæringen, mener Venneslan det er gode utsikter for disse sektorene i 100–200 år fremover.

På sikt vil det imidlertid være veldig godt å ha andre klynger å støtte seg til, som IKT, et felt der nabolandene våre er verdensledende.

– Det er en viss risiko ved at veldig mange av våre nisjer er knyttet til råvarebaserte ressurser. Olje- og gassektoren vil etter hvert svekke seg, og da er det viktig å stå parat til det eventuelle nye teknologiske paradigmet som kommer.

– Vi må ta lærdom av historien og stå klare til å omstille oss, fastslår han.