Istedenfor å skille ut en velluktende blomsterduft dunster disse røde blomstene av råttent kjøtt.
Istedenfor å skille ut en velluktende blomsterduft dunster disse røde blomstene av råttent kjøtt.

Denne merkelige planten har mistet 40 prosent av genene sine

Med på lasset forsvant evnen til å høste energi fra sollyset.

Uten planter ville hverken mennesker eller dyr kunne levd på jordkloden.

− En grunnleggende forskjell på planter og dyr er at planter lager sin egen mat mens dyr må spise. Dyr og sopp kan ikke lage energi av sola slik som de fleste planter kan, sier Mika Bendiksby, forsker ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Det geniale med planter er jo nettopp at de kan bruke energien fra sola til å lage næring. Men noen planter har altså mistet evnen til å drive fotosyntese.

En av disse er Sapria himalayana, som finnes i regnskogen i Sørøst-Asia.

I en ny studie har forskere kartlagt arvematerialet til denne merkelige planten. De fant at 44 prosent av genene som finnes i andre blomstrende planter er borte.

Og genene som skulle ha laget de grønne plantedelene, er altså blant de tapte.

Parasitt

Så hvordan får denne regnskogplanten i seg næring? Jo, den er en parasitt.

− Den lever helt og holdent på en annen. Den kan ikke leve uten verten, forteller Bendiksby. Hun har selv studert evolusjonen og slektskapet mellom Sapria og andre parasittiske planter.

De parasittiske plantene snylter på lianer i regnskogen. Inni vertsplanten suger de til seg næring.

Når snylteren skal formere seg dukker det opp røde blomster med hvitt mønster. Disse blomstrer bare i noen få dager.

Mika Bendiksby på feltarbeid i jungelen i Indonesia under hovedoppgaven sin. Blomsten hun lukter på heter Rafflesia. Denne planten er også en parasitt og er i familie med Sapria. − Disse blomstene er fluepollinerte og lukter derfor råttent kjøtt. Det er en god strategi i den mørke skogbunnen i jungelen, forklarer forskeren.
Mika Bendiksby på feltarbeid i jungelen i Indonesia under hovedoppgaven sin. Blomsten hun lukter på heter Rafflesia. Denne planten er også en parasitt og er i familie med Sapria. − Disse blomstene er fluepollinerte og lukter derfor råttent kjøtt. Det er en god strategi i den mørke skogbunnen i jungelen, forklarer forskeren.

Finurlig evolusjon

Historien om Sapria viser hvor finurlig evolusjonen er, påpeker Bendiksby.

Denne regnskogplanten har jo en gang hatt forfedre med grønne deler som kunne bruke energien fra sollyset til å lage næring.

Likevel har planten − etter mange år med evolusjon – istedenfor fått noe til felles med bendelorm, flått og lus. Altså dyr og småkryp fra helt andre grener på livets slektstre.

− Det er interessant hvordan den parasittiske leveformen har oppstått mange forskjellige ganger, påpeker Bendiksby.

Spor av tidligere offer

Men at Sapria har mistet såpass mange gener, er egentlig ikke så overraskende, kommenterer Bendiksby om den nye studien.

− De tapte genene er de som ikke lenger er i bruk. Dette skjer av seg selv over tid, da reparasjon og bevaring av genmaterialet ikke er nødvendig for overlevelse.

− Det er ikke et nytt funn, men det er en nøyere beskrivelse av genetikken til Sapria, sier forskeren.

Derimot synes hun et annet resultat fra studien er det mest interessante. Nemlig hvilke nye gener den snyltende planten har fått.

For inni cellene dens finnes det spor av andre planter.

Hoppende gener

Tidligere ofre – eller verter, som det kalles på fagspråket – kan derfor oppdages i arvematerialet til snylteren. Det har forskerne bak den nye studien gjort.

− Det blir nesten litt detektivarbeid, poengterer Bendiksby.

Når gener hopper fra en art til en annen på denne måten, kalles det horisontal genoverføring.

Altså er det ikke snakk om arv som kommer nedover fra mor eller far. Istedenfor kommer genene inn fra sidelinjen.

Her på forskning.no kan du også lese om at et insekt har rappet et gen fra en plante og fikk en stor fordel.

Du kan også lese om hvordan vårt eget DNA er fullt av virusgener.

Nye evner

For Sapria, og andre parasittiske planter, er forholdene lagt til rette for denne snodige genoverføringen.

− Når noen lever så tett på hverandre som en parasitt og en vert, kommer arvestoffet så nært hverandre at noen gener kan hoppe over. Plutselig har parasitten fått noen av genene til verten, forklarer Bendiksby.

Forskerne bak den nye studien spekulerer i om noen av disse stjålne genene kan ha gitt regnskogplanten sine nåværende egenskaper. Nemlig evnen til å snylte på andre for å få mat.

Referanse

Liming Cai med flere: Deeply Altered Genome Architecture in the Endoparasitic Flowering Plant Sapria himalayana Griff. (Rafflesiaceae), Current Biology januar 2021. https://doi.org/10.1016/j.cub.2020.12.045

12.04.2021 kl. 09:49: Saken er oppdatert.

Powered by Labrador CMS