- Faren er at denne er utdatert før vi vet ordet av det, sier professor Rune Ottosen ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Sammen med stipendiat Arne H. Krumsvik har han vært redaktør for den nye boka Journalistikk i en digital hverdag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
DIGRE
Boka Journalistikk i en digital hverdag representerer avslutningen av forskningsprosjektet Digitale medier og redaksjonell endring (DIGRE), som har vært finansiert av Norges Forskningsråd.
I tillegg til Ottosen og Krumsvik, har 16 ulike medieforskere vært med som bidragsytere.
Dermed setter han fingeren på bokas største utfordring. Den digitale revolusjonen har for lengst gjort sitt inntog i mediebransjen og ført til store endringer, både i det redaksjonelle innholdet og måten mediene er organisert på.
Den digitale journalistikken er fortsatt et ungt fagfelt, tempoet er høyt og det er en rivende utvikling. En bok om digitale medier er fort utdatert før den havner i hyllene.
Gjennom 15 kapitler oppsummerer boka den siste forskningen innen ulike felt som eierskap, strategier, organisering og hvordan det journalistiske arbeidet påvirkes av den digitale utviklingen.
Planløst
- Aviser flest er ikke tydelige på hva de vil, og når du ikke vet hva du vil, er det ganske vanskelig å komme dit, sier Krumsvik. Dette gjelder i størst grad lokalavisene. De har en tendens til å ville alt på en gang og mangler ofte en overordnet plan.
Krumsvik peker på at det hovedsakelig er to grunner til at det satses på nettaviser. Enten gjør man det for å promotere papiravisen, eller så gjøres det for å få større markedsandeler ved å bruke flere kanaler.
- Lokalavisene har på ingen måte lykkes i sin nettsatsing, sier Krumsvik som støtter seg på undersøkelser som viser at satsingen på nettaviser ikke har ført til flere lesere.
"– Lokalavisene har på ingen måte lykkes med sin satsing, sier stipendiat Arne H. Krumsvik (til høyre). Professor Rune Ottosen i midten, Espen Egil Hansen, redaktør i VG.no til venstre."
Han understreker at de største avisene, som VG.no og Dagbladet.no, er i en særstilling og rammes ikke på samme måte. De har i mye større grad økonomiske midler til å utvikle sine nettløsninger, og belønnes derfor med stadig flere lesere.
Det beste mediet
Espen Egil Hansen er redaktør i VG.no, og forteller at alle i ledergruppa i VG-nett allerede har lest boka. Han argumenterer hardt for nettavisens kvaliteter som nyhetskanal.
- Dette er det beste mediet vi har til nå, for å drive nyhetsjournalistikk, sier Hansen. Han peker på mediets hastighet og mulighet for utdypning, som de mest åpenbare fordelene.
Ikke bare kan en nettavis være først ute med en nyhet, den kan også gi leseren mulighet for utdypning gjennom utstrakt lenkebruk.
- Lenkingen gjør journalistikken mer transparent, det gir leseren innsyn i bakgrunnsmaterialet som journalisten har brukt, sier Hansen som samtidig innrømmer at mange journalister synes dette er ubehagelig.
Ved å vise frem de faktaene man bygger saken på, kan publikum kontrollere riktigheten i disse, og arrestere journalisten hvis det har blitt gjort dårlig arbeid. Han tror likevel denne åpenheten vil styrke troverdigheten til mediet på sikt.
