På Ibsens bursdag 20. mars, ble Siri Meyers bok “Ibsen på frifot” lansert. Her blåser hun liv i Ibsen-statuen i Bergen sentrum og lar den store dikteren vandre gatelangs i byen han arbeidet i på midten av 1800-tallet. Nå er året 2006, og på veien møter han sine kjente skikkelser, samtidig som det hele tiden tikker inn tekstmeldinger fra nysgjerrige ungdommer.

Professor Siri Meyer ved Universitet i Bergen leder Ibsenåret i Bergen som har mottoet “den unge Ibsen”.

Men hvilket forhold har ungdommer egentlig til dramatikken hans? Skoleutgavene av teaterstykkene kunne ikke gi professoren noe svar. Disse karakteriserer Meyer som en light-versjon av forsknings-Ibsen. Vanskelige akademiske termer er luket vekk, men ellers er presentasjonen den samme som i vitenskapelige artikler.

Frigjøringsprosjekt

Meyer gikk derfor til gymnaselever for å få hjelp. Hun holdt læreren unna og ba om elevenes egne essay om hva Ibsens verker forteller dem. Her lærte hun litt mer om ungdommers referanserammer, men tekstene bekreftet også at det er en vanskelig oppgave å frigjøre seg fra skole-Ibsen.

- Hvorfor er dette frigjøringsprosjektet viktig?

- Ibsen er en av våre store klassikere og mye er blitt gjort for å sette ham inn en historisk og kulturell sammenheng. For at ungdommer skal få et eget forhold til stykkene hans tror jeg imidlertid det er nødvendig å dra ham inn i samtiden, sier Meyer, og understreker at boken ikke skal gi en kort og grei oversikt over Ibsens dramatikk, men heller pirre leserne til å bli kjent med tematikken og skikkelsene.

- Han har jo skrevet noen fantastisk gode stykker, og han har skapt både personer og assosiasjonsrike begreper som er velegnet som utgangspunkt for refleksjon. Man kan rett og slett få bedre innsikt i livet, mener Meyer og smaker litt på favorittbegrepet sitt for tiden: “Mørkeloftet”.

Det er på mørkeloftet villanden holder til, fuglen som er skutt i vingen og ikke lenger kan fly. Hit kommer de som trenger en virkelighetsflukt. Men er det også et bilde på underbevisstheten? Et fristed for skadeskutte? Skal det fordømmes eller hylles som et fristed?

Sint på Ibsen

Siri Meyer husker godt sitt første ordentlige møte med Ibsen. Som 14-åringen så hun Villanden på teateret og hun ble egentlig ganske sint hun på den store dikteren:

- Jeg var idealist og ble ordentlig frustrert fordi jeg følte at Ibsen holdt med kynikeren Relling i stedet for unge Gregers, sier hun og anbefaler dem som ikke kjenner denne historien eller andre av Ibsens stykker, å begynne med nettopp “Villanden”. Her har Ibsen også for en gangs skyld en ungdom blant de ledende rollefigurene.

Men selv om Ibsen ikke ellers ga ungdom noe særlig oppmerksomhet i stykkene sine, synes Meyer det virker som om skikkelsene hans interesserer dagens unge. På sin rundtur i Bergen anno 2006 havner dikteren i diskusjoner både med ungdom og med skikkelsene selv om hvem de egentlig er.

Livskraftig eller passé?

Peer Gynt blir av dagens ungdom sammenlignet med Harry Potter og i boken dukker han opp som hjernen bak rollespill på nettet. Hedda Gabler er fremdeles den tvetydige, gåtefulle. Hvorfor skyter hun seg på siste side?

- Ja, det er det store spørsmålet. Hedda er kanskje den av Ibsens figurer jeg selv liker best. Hun måtte tåle mye krutt da stykket først ble oppført, og kritikerne mente at historien var avskyelig. Grunnen var nok at Ibsen her beskrev en kvinnetype man aldri før hadde sett og som man ikke hadde språk for.

I løpet av Ibsens levetid endret verden seg i turbofart, og når Meyer lar dikteren legge ut på ny vandring 100 år senere, kjenner Ibsen seg knapt seg igjen. Kan dagens unge da identifisere seg med den virkeligheten han beskriver? Har forfatteren bak “Ibsen på frifot” kommet frem til et svar?

- Hva som er livskraftig og hva er passé ved Ibsens diktning er det vel egentlig bare hans nye leserne som kan avgjøre, sier Meyer.