Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kvinner best
Forskningen til Øystein Strøm viser at mikrobankene med kvinnelige ledere har betydelig høyere lønnsomhet enn banker med mannlige ledere.
En viktig forklaring er at 70 prosent av mikrobankenes lånekunder er kvinner.
Banker med internasjonal styremedlemmer låner ut mindre lån enn andre.
Det tyder på at de i større grad satser på å nå ut til de fattigste. Men disse bankene har igjen lavere lønnsomhet.
Hvem som eier banken spiller liten rolle. Om det er aksjeselskaper, stiftelser, frivillig organisasjoner, samvirker eller staten som eier banken påvirker ikke lønnsomheten eller hvilken kundegruppe de satser mot.
– Aksjeselskap er like opptatt av fattige som frivillige organisasjoner. Og aksjeselskaper driver ikke mer lønnsomme mikrobanker enn andre eiere, sier Strøm.
Bare siden årtusenskiftet har bransjen blitt 50 ganger større.
– Veksten har vært kolossal, sier Øystein Strøm, økonomiprofessor ved Høgskolen i Oslo.
Selv i finanskrisetider har mikrobankene vokst mens de tradisjonelle bankene har stampet i motbakke.
Mikrofinans og mikrobanker er kjennetegnet ved at de låner ut penger til fattige folk som faller utenfor de ordinære bankenes kundekrets.
Fungerer godt
Strøm mener den kraftige veksten er en indikator på at mikrofinans fungerer godt. Folk kommer igjen og tar opp nye lån etter at det gamle lånet er tilbakebetalt.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Hvis de ikke var fornøyd, ville de ikke kommet tilbake. Folk er ikke dumme, sier Strøm.
Sammen med Roy Mersland har Øystein Strøm forsket på mikrofinans og mikrobanker i en årrekke.
Fra helt til skurk
Mikrofinans ble for alvor kjent da Mohamed Yunus og Grameen Bank fikk Nobels fredspris i 2006. Og lenge hadde mikrofinans en slags heltestatus.
Dette var den nye og moderne bistanden som skaffet kapital til fattige mennesker som er stengt ut av det tradisjonelle bankmarkedet.
Forventningene var skyhøye. Var mikrofinans selve løsningen på fattigdomsproblemet?
Muhammad Yunus, nobelprisvinner og tidligere direktør i Grameen Bank i Bangladesh.
Så kom kritikken.
Avsløringer og påstander om mikrobanker som kastet penger etter folk, om fattigfolk som havnet i gjeldsfeller og begikk selvmord, om mikrobanker som forlot de fattige til fordel for bedrestilte, om at en nyliberalistisk økonomi hadde ødelagt den idealistiske mikrofinansen.
– Det vil alltid være banditter i enhver bransje, men i det store og hele så er mikrofinans en suksesshistorie, sier Strøm.
Bedre alternativ
– Det er ingen som tvinger folk å låne penger hos mikrobanker, og i dag tar fortsatt de aller fleste opp lån hos private långivere til en mye høyere rente, sier Strøm og påpeker at slike långivere ofte tar renter på over 200 prosent. Det er skyhøyt over det mikrobanker tar.
– Så tross alt er mikrofinans et bedre alternativ, sier han.
Annonse
Mikrofinans er en suksesshistorie til tross for kritikken som har kommet, mener økonomi-professor Øystein Strøm som forsker på tematikken.
Mikrobankene har hatt stabile renter de siste 10 årene.
Kaster ikke penger etter folk
I NRK-dokumentaren om mikrofinans ”Fanget i mikrogjeld” vises det mikrobanker som nærmest kaster penger etter folk.
– Dette er uvanlig og er nok enkelttilfeller, mener Strøm.
Mikrobankene er nemlig helt avhengig av å få tilbake pengene de låner ut, derfor har de fleste en form for kredittvurdering.
Det er veldig dyrt å kredittvurdere fattige låntakerne fordi de tar opp så små lån.
Forlatt de fattige?
Mikrobankene har også blitt beskyldt for å ha blitt mer kommersielle. Kritikere mener de har forlatt de fattige for å låne ut penger til mer bemidlede.
– Det stemmer ikke. Da ville størrelsene på lånene økt, noe som ikke skjer, sier Strøm og understreker at lånestørrelsen snarere har gått nedover de siste årene.
Og det er klart tegn på at det fortsatt er fattige som er den viktigste kundegruppen for mikrobankene.
Flere fordeler
Mikrobankene har flere fordeler sammenliknet med tradisjonelle banker. De låner ofte ut til grupper som er solidarisk ansvarlig for lånet.
Annonse
– På den måten kan de andre i gruppen legge et press på dem som ikke betaler, og ofte er låntakerne en gruppe av naboer, slekt eller venner fra det samme lokalmiljøet.
– Mikrobankene har også svært hyppige tilbakebetalinger. Grameen Bank har en gang i uken, og det er vanlig i bransjen. På den måten kan de raskt sjekke om låntakeren er til å stole på. Det er en måte å teste kredittverdigheten på, sier Strøm
Kjenner sine kunder
Bankene er som regel små og kjenner sine kunder godt, og har derfor en stor kundelojalitet.
– Men det er en utfordring å bevare denne kundelojaliteten når mikrobankene blir større, som mange gjør. Når de mister kundenærheten, kan de også miste kundelojaliteten, sier Strøm.
Mikrobankene har relativt små tap på lån. Når de låner ut 100 dollar får de tilbake cirka 95 dollar. I motsetning til tidligere statlig låneprogrammer som ofte lånte ut 100 dollar og fikk tilbake 40 dollar.
Mikrofinansinstitusjoner er flinke til å drive inn lånene. Noen av dem har vært harde innkrevere, og det er upopulært. Det fører til dårlig omtale.
Mange av bankene er også teknologisk dyktige. De har teknologiske hjelpemidler som gjør at bankenes kundekonsulenter kan besøke en kunde, plotte inn verdi av kjøleskap og andre eiendeler i huset og på den måten få kredittverdigheten umiddelbart.
Mange myter
Det er imidlertid mange myter om mikrofinans, ifølge økonomiprofessor Strøm.
Lenge var det en utbredt forestilling om at mikrobanker lånte ut penger til entreprenørvirksomhet, at mikrofinans bidro til at nye bedrifter ble etablert.
– Vi ser at entreprenørvirksomheten har fått en mindre rolle. Det er få som starter bedrifter med lån fra mikrobanker.
Annonse
Låntakerne er stort sett folk som trenger kapital for å ha en jevn inntekt året gjennom.
Slik slipper bonden å vente til høsten og avlingen før han har penger i hånden.
Eller det kan være et lån i forbindelse med store investeringer, slik som et hus eller en plog.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer
