Bra sosialt, men lite penger

Tett samarbeid mellom mikrofinansbanker og internasjonale organisasjoner gir banken lite tilbake. Men målt i sosiale effekter, gjør de det noe bedre enn andre banker.

Published

Mikrofinans

Mikrofinans er en samlebetegnelse på finansielle tjenester tilbudt til fattige mennesker, særlig i utviklingsland, som ellers er stengt ute fra finansielle markeder.

Det finnes rundt 10 000 mikrofinansbanker verden over.

(Kilde: Wikipedia)

– Internasjonale aktører som er involvert i mikrofinans, har to hensikter: De ønsker å ”do well”, ved å tjene penger, og ”do good” ved å gjøre noe positivt for samfunnet.

– De bankene som gjør det bra sosialt sett, er blant annet flinkere til å nå ut til fattigere kunder og kvinner i mer rurale og mindre utviklede områder, forteller professor Trond Randøy ved Universitetet i Agder (UiA).

Studien, som er gjennomført sammen med postdoktor Roy Mersland fra UiA og professor Reidar Øystein Strøm ved Høyskolen i Oslo, er nylig publisert i tidsskriftet International Business Review.

– Må ha inntjening

I dag er mikrofinans en svært internasjonal bransje. 15 av verdens 20 største banker er inne i dette. De posisjonerer seg i et fremtidig enormt marked. Verdensbanken anslår dagens lånebehov til 300 milliarder dollar, og tallet er økende.

Mikrofinansaktiviteten i utviklingsland fungerer slik at de internasjonale aktørene først og fremst er der for å bidra til utvikling for å nå sosiale målsetninger.

– De gir lån til fattigere mennesker enn det andre banker er villige til. Likevel må bankene ha en viss inntjening, så utfordringen blir da å finne ut hvordan de kan bidra til å gjøre gode ting for lokalsamfunnet på en forretningsmessig sunn måte, forklarer Randøy.

To hovedfokus

– Vi pleier å si at de internasjonale aktørene har reist til Sør med en ”double bottom line in mind”, sier Randøy og Mersland, og viser til dette eksempelet:

I Norge er det statseide fondet Norfund den største investoren i mikrofinans. Sammen med Ferd, Storebrand, DnB NOR/Vital og KLP har Norfund investert 600 millioner kroner i Det norske Mikrofinansinitiativet (NMI), et unikt offentlig-privat samarbeid for fattigdomsbekjempelse i utviklingsland.

– På den andre siden har vi Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen som er de to mest sentrale norske ikke-kommersielle aktørene.

Spennet fra Storebrand og til Misjonsalliansen er langt, men begge er tydelige på at de ønsker å bygge en bærekraftig bransje med et banksystem som skal bli hundre år.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Da må de også få det forretningsmessige til å gå rundt.

– Det interessante er at Misjonsalliansen ikke er de eneste som ønsker å nå sosiale mål. Det gjør Storebrand også. De gjør ikke dette bare for å tjene penger. De gjør det også som en CSR-aktivitet (Corporate Social Responsibility), men det gjør at de mister litt av fokuset på inntjeningen.

Savner selvrefleksjon

Mange mikrofinansbanker er i dag fortsatt veldig underfinansiert, og mange sliter også med underskudd. Forskningen til Randøy, Mersland og Strøm viser tydelig at det er dyrt å drive slik virksomhet.

– At de internasjonale aktørene som er involvert i mikrofinans i Sør ikke klarer å styrke den finansielle bærekraften til disse bankene, er en skuffende lærdom fra vårt studium.

– Jeg ble overrasket over at de har så lite å bidra med som internasjonal aktør på det finansielle, sier Mersland.

Professor Trond Randøy (t.v.) og postdoktor Roy Mersland fra UiA. (Foto: Sidsel Jørgensen)
Professor Trond Randøy (t.v.) og postdoktor Roy Mersland fra UiA. (Foto: Sidsel Jørgensen)

– Det virker som de har litt for mye fokus på det sosiale, og ikke så mye på inntjening. Det burde være mer selvrefleksjon blant internasjonale aktører. De skal ikke slutte med å ha sosialfokus, men de er helt avhengig av å få finansielt fokus også.

Mersland mener de internasjonale aktørene ikke klarer å innføre en mentalitet som gir lavere kostnader. Snarere tvert i mot.

– Jeg tror at de som kommer fra rike Nord inn i et fattig land i Sør, uten en kontekstuell forståelse på hvordan en gjør business der, kun ser manglene i de eksisterende systemene i bankene. Da begynner de å innføre vestlige, tungrodde, byråkratiske styringssystemer som driver opp kostnadene.

– Fokuset bør heller være på å skape systemer som driver kostnadene ned. Vi kan ikke introdusere tradisjonell bankkunnskap, men kanskje heller introdusere ny teknologi og andre elementer som passer de lokale forholdene.

– Ta land som India og Kenya som har vært innovative på ny teknologi, som bruk av mobiltelefoner på banktjenester. Det er gode eksempler på kunnskapsoverføring fra Sør til Sør. Det tror jeg er noe vi bør ta lærdom av, og som bør komme mer frem i bransjen, sier Roy Mersland.

Referanse:

Mersland, Randøy og Strøm, The impact of international influence on microbanks’ performance: A global survey, International Business Review, Volume 20, Issue 2, April 2011 (sammendrag)