Saken er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - Les mer

Bistandshøvdingene

I flere afrikanske land er høvdinger en sentral del av statsapparatet. Vestlig bistand er med på å opprettholde den udemokratiske styreformen.
4.9 2011 05:00


 

– Skal du åpne bankkonto, melde fra om et tyveri, motta landbruksstøtte eller starte forretning i Malawi, er du avhengig av at høvdingen landsbyen taler din sak overfor lokale myndigheter.

Det sier doktorgradsstipendiat Øyvind Eggen ved NUPI.

Eggen har studert høvdingenes funksjon i Malawi. Det tradisjonelle høvdingedømmet er en sentral del av moderne afrikanske stater. Høvdingene er ikke demokratisk valgt og kan knapt avsettes.

De ressurssterkes rett

De fleste innbyggere i Malawi lever med to styringsformer: De er borgere av staten, samtidig som de er undersåtter i det statlig innførte høvdingesystemet.

– For de ressurssterke betyr dobbelt styring dobbelt så mange muligheter til å få det som de vil. For vanlige folk, som bønder, betyr det at det oppstår et misforhold mellom løftene om demokrati og det autoritære styret de faktisk underlegges, sier Eggen.

Til tross for mangelen på lokale demokratiske organer, mener donorlandene at all bistand skal gis direkte til lokalsamfunn, og høvdingene blir det naturlige kontaktpunktet.

– Dagens bistand preges av å hjelpe individer eller enkeltgrupper – ikke hele lokalsamfunn – og det er høvdingene som avgjør hvilke av de fattigste, eller hvilke kvinner, funksjonshemmede eller foreldreløse barn som skal nyte godt av bistandspengene, sier Eggen.

Ingen bistand, ingen høvding

– Uten bistandspenger hadde høvdingene vært mindre viktige og lokaldemokratiet hatt bedre kår, hevder Eggen. Tidligere hadde høvdingene makt fordi de kontrollerte landområdene.

Nå er det mindre jord tilgjengelig for kjøp og salg, og høvdingene opprettholder sin posisjon ved å styre bistandsstrømmen.

– Bistand styrker en styringsform som uten bistand ikke ville hatt en like naturlig funksjon, sier Eggen. 

Det betyr at det kortsiktige perspektivet vinner – bistanden virker her og nå, men i et langsiktig perspektiv undergraver den en demokratisk samfunnsutvikling som kunne redusert behovet for bistand.

På bekostning av demokratiet


 

Under kolonitiden ble høvdingene i Malawi brukt som lokale tjenestemenn for britene og fikk slik mye makt i lokalsamfunnet.

Etter frigjøringen i 1964 dominerte ettpartistaten, men med demokratiseringen i 1994 er høvdingene igjen blitt en viktig maktfaktor.

– Det er blitt flere partier, men noe reelt lokaldemokrati finnes ikke. Det har oppstått et lokalt maktvakuum som høvdingene har fylt, sier Eggen.

Valgdeltakelsen kan illustrere dette: nesten 80 prosent av stemmeberettigede malawiere stemmer ved presidentvalg, mens rundt 14 prosent stemte ved siste lokalvalg.

– Bistand har vært med på å legge grunnlaget for en styringsform som er helt i strid med de liberale, demokratiske idealene som ligger til grunn for bistand, sier han.

Referanse:

Øyvind Eggen: Chiefs and Everyday Governance: Parallel State Organisations in Malawi, Journal of Southern African Studies, Volume 37, Issue 2, 2011, doi: 10.1080/03057070.2011.579436.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Høvdingedømmet

Det finnes over 20 000 høvdinger i Malawi. 12 prosent av dem er kvinner.

Høvdingene blir valgt av en liten krets i samme familie.

I lokalsamfunnet fungerer de både som statens forlengede arm og som dommere.

Høvdingene får måndedslønn av staten for dette arbeidet, cirka 100 norske kroner.

De kan kun avsettes av en høyerestående høvding eller av staten, men det skjer svært sjelden.