Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Studenter og forskere tester ut raffinering av ulike råstoffer, også fra gran, som kanskje kan brukes til mat og drikke. Bildet viser ølbrygging i et pilotanlegg.
Studenter og forskere tester ut raffinering av ulike råstoffer, også fra gran, som kanskje kan brukes til mat og drikke. Bildet viser ølbrygging i et pilotanlegg.

Har du vondt i magen? Kanskje kan du spise gran fra hagen

Griser kan bli friskere av å spise gran. Norske forskere har isolert et stoff fra gran som hjelper de snille bakteriene i tarmen. Først hos griser – i neste omgang trolig hos mennesker.

– Vi er veldig stolte av den studien. Vi går hele veien fra trestokken til de små detaljene i bakteriesamfunnene i tarmkanalen vår, sier førsteamanuensis Bjørge Westereng ved NMBU.

Sammen med kollega Phillip Pope og flere faggrupper ved universitetet har han nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature Communications.

Her beskriver han hvordan forskerne har fôret griser med gran og gjort tarmhelsen deres bedre.

Hjelper snille bakterier

– Vi har isolert 50 kilo av et karbohydrat som heter mannan. Det har prebiotiske effekter, sier Westereng.

At det er prebiotisk vil si at det stimulerer veksten av en bestemt type bakterier i kroppen. Mat som er prebiotisk, hjelper «snille» bakterier å vokse i tarmen vår.

Sukker fra trær

Mannaner, polysakkarider bygd opp av sukkerarten mannose. Mannanene er svært utbredt i naturen. Polysakkarider (av greske ord for mange og sukker) er store karbohydratmolekyler som består av kjeder av enkle sukkerarter. Cellulose og stivelse er eksempler på polysakkarider. Hemicellulose fra gran inneholder mannan. Og mannan er en sukkerforbindelse det finnes mye av i mat, i form av såkalte stabilisatorer.

Kilder: Store norske leksikon og NMBU

Forskerne har fôret griser med ulike doseringer av mannan.

– Underveis i forsøket har vi sett på hvordan sammensetningen av bakterier i tarmen endrer seg, avhengig av hvor mye vi har av dette mannanet i fôret, forteller Bjørge Westereng.

I neste omgang har han tro på at mannan gir samme effekt når det er mennesker som spiser den.

Bjørge Westereng og kollega Svein Jarle Horn i bioraffineriet.
Bjørge Westereng og kollega Svein Jarle Horn i bioraffineriet.

Sammenligner med gjenvinning av avfall

Forskningen og foredlingen av råstoffet er gjort på bioraffineriet på NMBU.

– Vi kan bruke busker og trær, kompost, fiskeslo eller avfallsstoffer fra meieriindustrien, for eksempel. Vi bearbeider råstoffene i bioraffineriet for å ta ut nye stoffer som vi er interessert i, forklarer Westereng .

Han sammenligner det med å gjenvinne avfall. Forskjellen er at papir og plast som gjenvinnes, blir til omtrent det samme som det begynte som – papir og plast.

Restråstoffet som går gjennom bioraffineriet, skal helst bli til noe bedre og mer verdifullt enn utgangspunktet.

Det gjør forskerne ved å ta ut komponentene direkte fra råstoffet, tilsette enzymer som gjør raffineringsjobben eller bruker gjær eller bakterier.

Gjær og bakterier gjør en jobb

I mange prosesser er det gjær, sopp eller bakterier som gjør selve foredlingsjobben. De kan også brukes til å lage viktige og verdifulle stoffer som insulin, vitaminer eller omega-3-oljer.

Bjørge Westereng ser for seg en kombinert prosess der bakteriene eller gjæren først brukes til å lage et verdifullt stoff, før bakteriene eller gjæren selv blir til dyrefôr etter at prosessen er ferdig.

Referanse:

Leszek Michalak mfl.: Microbiota-directed fibre activates both targeted and secondary metabolic shifts in the distal gut. Nature Communications, 2020. Doi 10.1038/s41467-020-19585-0

Om forskingen på mat

  • Matpiloten (Food Pilot Plant) er Norges største forskningsfabrikk for mat og nasjonalt testanlegg for matproduksjon.
  • Fabrikken huses av NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Nofima.
  • Hos NMBU finnes meieri, bryggeri og bioraffineri. Hos Nofima ligger det flere avdelinger av forskningsfabrikken: Kjøtthall, fiskehall, bakeri, frukt- og grønnsakhall og en egen, hermetisk lukket hall for å arbeide med farlige bakterier.
Powered by Labrador CMS