Tarmen inneholder svært mange forskjellige bakterier. Noen av disse tarmbakteriene lager stoffer som syrer og vitaminer som kroppen har nytte av. Andre lager krøll, ubehag og sykdom ved at de spiser opp det karbohydratrike beskyttende laget på tarmveggen, mucin.

Et tynnere mucinlag kan bidra til at sykdomsfremmende bakterier bryter seg igjennom tarmveggen.

For å skape en god tarmhelse må vi hjelpe frem de bakteriene som gir oss en helsegevinst og ikke de som ødelegger.

– Da må vi spise riktig. Stoffer som fremmer de gode bakteriene kalles prebiotika, og mange av disse er karbohydrater. Noen av disse gode karbohydratene finner vi i trær. Vi jobber nå med hvordan vi kan utnytte de gode karbohydratene som heter mannan og xylan og som finnes i helt vanlige trær i skogen, forteller førsteamanuensis Bjørge Westereng ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU.

Norske trær erstatter eksotiske råvarer

Karbohydratene mannan og xylan hjelper den gode bakterien Roseburia til å etablere seg i tarmen, samtidig som de begrenser vekst av ugunstige bakterier.

Disse karbohydratene finner vi i vanlig mat som korn, nøtter, kakaobønner, kaffe og iskrem, m2n det er vanskelig å få i seg tilstrekkelige mengder av disse gode karbohydratene.

– Ved å tilsette mer xylan og mannan i kostholdet kan man oppnå en bedre effekt. Disse karbohydratene kan produseres fra billig råstoff lokalt istedenfor å bruke eksotiske og importerte råvarer fra palmer, johannesbrødkjernetre og djeveltunge slik man gjør i dag, forklarer Westereng.

I studiene med Roseburia har forskerne derfor brukt karbohydrater fra trær som blir utvunnet på en billig og miljøvennlig måte. Dette gjøres gjennom å utsette trærne for høyt trykk og temperatur. Ved bioraffineriet på NMBU har de jobbet frem en metode for dette.

Persontilpasset diett

Økt forståelse om hvordan bakteriene bryter ned ulike komplekse karbohydrater og hvilke bakterier som kan nyttiggjøre disse karbohydratene, kan brukes til å sette sammen et kosthold som bidrar til en god tarmflora.

Bakteriesammensetningen er veldig forskjellig fra person til person og fra tarm til tarm. Dermed fungerer ikke den samme maten like godt for alle.

– Godt kosthold er helt individuelt. Derfor vil en bestemt kostfiber kunne rette opp en tarmflora som er i ubalanse hos en person, mens for andre vil en annen kostfiber kunne fungere bedre, sier Westereng.

Lang vei mot matnyttige resultater

Det kreves langvarig forskningsinnsats for å forstå hvordan tarmen og kosthold og bakterier samhandler. Arbeidet med akkurat denne bakterien Roseburia, går helt tilbake til 2014.

Den gang startet forskerne ved NMBU samarbeidet med professor Maher Abou Hachemss ved Danmarks Tekniske Universitet, professor Eric C. Martens ved University of Michigan og professor Finn L. Aachmann ved NTNU.

– Målet var å avsløre hvordan Roseburia intestinalis bryter ned komplekse karbohydrater, og da spesielt xylan og mannan, forteller Bjørge Westereng.

Referanser:

Sabina Leanti La Rosa mfl.: The human gut Firmicute Roseburia intestinalis is a primary degrader of dietary β-mannans. Nature Communications, 2019.

Maria Louise Leth mfl.: Differential bacterial capture and transport preferences facilitate co-growth on dietary xylan in the human gut. Nature Microbiology, 2018. (Sammendrag)

Sabina Leanti La Rosa mfl.: Wood-Derived Dietary Fibers Promote Beneficial Human Gut Microbiota, mSphere, 2018.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NMBU?

Hva er et bærekraftig kosthold?

Harmoniske tarmbakterier sørger for effektiv fordøyelse

Derfor blir middagen din sunnere med bønner og linser