Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

Den frodige tareskogen er helt avgjørende for artsmangfoldet langs norskekysten og utgjør viktige økosystemer.
Den frodige tareskogen er helt avgjørende for artsmangfoldet langs norskekysten og utgjør viktige økosystemer.

Norsk kystvann er under press: Nødvendig med krafttak for flere arter

Forskere har gjort et dypdykk i vannet langs vår hundre tusen kilometer lange kyst og gjort opp status for biologisk mangfold. Stort sett står det relativt bra til med kystvannet vårt – men det finnes flere skjær i sjøen.

I naturmangfoldloven er det en målsetting om at økosystemene i Norge skal ivaretas. For å danne et bilde av utviklingen har regjeringen derfor bedt Miljødirektoratet etablere Naturindeks for Norge og oppdatere denne hvert femte år.

I visse miljøer er lanseringen av naturindeksen som både julaften og 17. mai på én gang – et virkelig sannhetens øyeblikk – der det gjøres opp status for i alt syv store økosystemer.

Alle får en verdi fra 0 til 1, der 0 betegnes som ødelagt natur, og det nærmest uoppnåelige 1-tallet kjennetegnes av frisk og fin, intakt natur.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) leder prosjektet, mens Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har fått jobben med å gjøre opp vurdering for norsk kystvann.

Kort oppsummert, i ett tall, er dommen 0,67 for kystvann langs vårt langstrakte land.

– Dette er jo ikke så verst, og når vi ser på kysten samlet over de siste 30 årene er det relativt god og stabil tilstand. Men, bak den samlede indeksen skjuler det seg en del nedadgående trender, sier NIVA-forsker Hege Gundersen, som har vært ansvarlig for kystvann i Naturindeksen.

Trøbbel for taren

Det er altså noen skjær i sjøen. Naturindeksen legger til grunn forskjellige indikatorer, som for det meste er arter.

En sentral indikator er tare. Den frodige tareskogen er helt avgjørende for artsmangfoldet langs kysten og utgjør viktige økosystemer.

Her dannes levegrunnlaget for et rikt næringsnett av smådyr og fisk. Tareskogene sikrer også oppvekstområder for kommersielle fiskeslag og skalldyr.

Alt står imidlertid ikke bare bra til med tareskogene i norsk kystvann.

I Nord-Norge har enorme områder tareskog blitt beitet ned av kråkeboller. Kråkebollenes taregilde har holdt på i om lag femti år – med åpenbare enorme konsekvenser for tareskogen og artene som har sitt naturlige levested der.

– Store, tette tareskoger er erstattet med en marin ørken der kråkebollene regjerer. Nyere forskning fra Havforskningsinstituttet viser at den omfattende taredøden sannsynligvis er forårsaket av overfiske av toppredatorer som steinbit og torsk tidlig på 1970-tallet, sier Gundersen.

Frisk tare går ned på høykant når kråkebollene skal ha seg en matbit.
Frisk tare går ned på høykant når kråkebollene skal ha seg en matbit.
Blir det for mange kråkeboller, kan tareskogene beites helt ned.
Blir det for mange kråkeboller, kan tareskogene beites helt ned.

Viktig med fokus på overfiske

Nettopp overfiske mener NIVA-forskeren det er viktig at får større oppmerksomhet enn det som er tilfellet i dag.

– Konsekvensene av overfiske har fått altfor lite fokus i de seneste årene. For stort uttak av fisk øverst i næringskjeden får store konsekvenser lenger ned i systemet, forklarer Gundersen.

Kråkebolleoppblomstringen i nord og den store taredøden på 1970-tallet har ført til et regimeskifte som har eksistert i 50 år – men som nå endelig ser ut til å ha snudd.

– Vi ser nå tendenser til at det går bedre med tareskogen i nord. Forskere ved NIVA mener at noe trolig kan forklares med endringer i klima, at kråkebollelarvene sliter i et varmere hav, og at det har blitt flere krabber som spiser kråkebollene, sier Gundersen.

Taren sliter i sør

Overfiske har også betydning for tareskogen i Sør-Norge. Fravær av rovfisk, som kysttorsken, fører til flere leppefisk. Disse beiter gjerne på mindre krepsdyr og snegl som har en viktig rolle i å holde tareplantene rene for trådalger.

De opportunistiske algene blomstrer opp i store mengder som resultat av høye havtemperaturer og økt mengde næringssalter i kystsonen.

Dette kan du lese mer om i saken Mer leppefisk ved kysten kan føre til at uønskede trådalger brer seg.

– I Sør-Norge ser vi at tareskogen i økende grad blir overgrodd av fintrådige alger, som ofte kalles lurv. Dette legger seg som et kvelende teppe over tareplantene, sier Gundersen.

Sukkertaren i sør er nå klassifisert som en sterkt truet naturtype. 80 prosent av sukkertareskogen er forsvunnet fra Skagerrak, mens 40 prosent er forsvunnet fra Nordsjøen.

Mangel på kysttorsk i sør, blant annet i Oslofjorden der situasjonen er prekær, har altså omfattende konsekvenser. Ifølge Gundersen kan samspillet mellom flere menneskeskapte faktorer gi katastrofale følger for tareskogene i Sør-Norge dersom ikke noe gjøres.

– I tillegg til overfiske er jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett og avløp også potensielle syndere. Omfattende tiltak i disse sektorene er helt nødvendig for å snu den negative trenden for tareskogen i sør, sier hun.

Mange av oss har sikkert sett stillehavsøstersen på strender i Oslofjorden. Den uønskede nykommeren kan fortrenge blant annet blåskjell.
Mange av oss har sikkert sett stillehavsøstersen på strender i Oslofjorden. Den uønskede nykommeren kan fortrenge blant annet blåskjell.

Færre blåskjell

I vurderingen av kystvann har forskerteamet også sett på andre indikatorer. En av disse er blåskjell, som er en viktig indikator for bunnøkosystemet i kystvann.

For disse havets delikatesser i Sør-Norge danner det seg et bilde av at menneskedrevne forskyvinger i næringskjedene kan ha hatt en negativ påvirkning de seneste årene.

Selv om indeksverdien fremdeles er nokså høy, trengs det også for blåskjell et krafttak for å sikre en bedre fremtid. Igjen trekkes overfiske frem som en mulig syndebukk.

Dette kan du lese om i saken Kan glupske krabber og leppefisk forklare blåskjell-kollapsen?

– Årsaken til nedgangen er ennå ikke helt forstått, men mye tyder på at overfiske av stor rovfisk som torsk kan ha forårsaket en økning av leppefisk i Sør-Norge, som beiter vekk unge blåskjell. Altså en kaskadeeffekt nedover i systemet, sier Gundersen.

– Blåskjellnedgangen er én av mange tendenser som tyder på at vi over lang tid har hatt for stort uttak av enkelte fiskearter langs kysten, i hvert fall i Oslofjorden, sier forskeren.

I Sør-Norge ser vi at tareskogen i økende grad blir overgrodd av fintrådige alger, som ofte kalles lurv. Dette legger seg som et kvelende teppe over tareplantene.
I Sør-Norge ser vi at tareskogen i økende grad blir overgrodd av fintrådige alger, som ofte kalles lurv. Dette legger seg som et kvelende teppe over tareplantene.

Fremtidens kystvann

På spørsmål om hva som venter når vi tar en titt i krystallkula, tror Gundersen at varmere hav vil gjøre at arter flytter nordover eller dypere ned i vannmassene.

Trolig vil sukkertaren fortsatt slite i sør, mens tareskogen kommer tilbake i nord.

Nykommeren stillehavsøsters, som de seneste årene har blitt en sann plage i enkelte områder, vil fortsette å spre seg – og også denne kan true blåskjellbestandene.

Menneskelige inngrep som industri, oppdrett og nedbygging vil etter all sannsynlighet fortsatt påvirke norsk kystvann.

– Norges kystvann er presset fra mange kanter. Påvirkningene inkluderer forurensning, høsting, fiskeoppdrett, båttrafikk og andre menneskelige inngrep, som i ulik grad påvirker forskjellige deler av kysten.

– Det er fremdeles mye vi ikke vet om samspillet mellom de ulike faktorene, men dette må ikke være en unnskyldning for å la være å gjøre noe. Vi har nok kunnskap til å ta politiske beslutninger for å redde kystøkosystemene våre, sier Hege Gundersen.

Referanser:

Jakobsson, S. & Pedersen, B. (red.): Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. NINA Rapport 1886. Norsk institutt for naturforskning. 2020.

Kjell Magnus Norderhaug mfl.: Depletion of coastal predatory fish sub-stocks coincided with the largest sea urchin grazing event observed in the NE Atlantic. Springer, 2020. Doi.org/10.1007/s13280-020-01362-4

Hartvig Christie mfl.: Can multitrophic interactions and ocean warming influence large‐scale kelp recovery? Ecology and Evolution , 2019. Doi.org/10.1002/ece3.4963

Powered by Labrador CMS