Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

NIVAs forsøk tyder på at mye leppefisk, som denne bergnebben, vil bidra til endringer i grunne økosystemer nær kysten. (Foto: NIVA)
NIVAs forsøk tyder på at mye leppefisk, som denne bergnebben, vil bidra til endringer i grunne økosystemer nær kysten. (Foto: NIVA)

Mer leppefisk ved kysten kan føre til at uønskede trådalger brer seg

Trådformede alger utkonkurrerer tang og tare langs kysten. Med mer leppefisk i vannet blir forholdene for trådalgene enda bedre.

Publisert

På Sørlandet og Vestlandet har tang, tare og ålegras blitt utkonkurrert av trådformete alger. Denne endringen i kystmiljøet har vært både omfattende og mye omtalt de seneste årene.

Undersøkelser tyder på at høyere temperatur og økt tilførsel av næringssalter er de viktigste årsakene til disse dramatiske endringene.

I en utredning til Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) pekt på flere faktorer som i ulik grad kan tenkes å medvirke til den negative utviklingen.

Forskere ved NIVA har gjort forsøk i vannbassenger som danner kunstige økosystemer. Slik kan de studere hva som skjer når de endrer sammensetningen av arter i vannet.

– Vi har bygget opp et anlegg med store bassenger, såkalte mesocosmer, med gruntvannsøkosystemer, forteller marinbiolog Hartvig Christie i NIVA.

– Der har vi mulighet til å teste ulike påvirkningsfaktorer i kontrollerte omgivelser, fortsetter han.

Forskning fra andre land har vist at med færre topp-predatorer, som torsk eller andre store fisk, kan mindre predatorer, slik som leppefisk, blomstre opp og påvirke kystøkosystemer, slik at det oppstår endringer.

– Mekanismen er at disse mindre predatorene beiter ned små snegl og krepsdyr som normalt holder trådalgene i sjakk, sier Christie.

Vanskelig å undersøke i felt

I skandinaviske kystfarvann tyder det på at mindre predatorer som små fisk og krabber kan blomstre opp etter at det har blitt færre kysttorsk.

Det er vanskelig å forske på hvordan dette påvirker resten av økosystemet ute i felt.

Leppefisk ble en interessant kandidat å teste for forskerne, siden disse antas å øke som følge av nedgang i torskebestanden. Samtidig antar forskere at det blir færre leppefisk flere steder på grunn av intensivt fiske til avlusing i lakseanlegg.

– Vi har tolv store bassenger der vi gjennom mange år har etablert fungerende økosystemer med et stort mangfold av tang og dyr. I disse bassengene har vi gjennom forsøk over flere måneder testet hvilke påvirkninger leppefisken bergnebb kan påføre disse økosystemene, sier Christie.

Hvert basseng er på tolv kubikkmeter, cirka 1,5 meter dype, med en trinnvis skrånende bunn, utstyrt med bølgemaskin og tidevannsregulator. Bassengene forsynes med gjennomstrømmende vann fra fjorden utenfor.

Skal man teste miljøpåvirkninger på økosystemnivå i vann, er mesocosmer (store bassenger) spesielt egnet. I motsetning til akvarier, utgjør mesocosmer større volumer der man kan etablere mer kompliserte økosystemer. Bildet er tatt fra NIVAs forskningsstasjon Solbergstrand ved Drøbak. (Foto: NIVA)
Skal man teste miljøpåvirkninger på økosystemnivå i vann, er mesocosmer (store bassenger) spesielt egnet. I motsetning til akvarier, utgjør mesocosmer større volumer der man kan etablere mer kompliserte økosystemer. Bildet er tatt fra NIVAs forskningsstasjon Solbergstrand ved Drøbak. (Foto: NIVA)

Tester viser tydelige forskjeller

Forskerne testet effekten av både leppefisken bergnebb og strandkrabber. Forsøkene startet opp med individtetthet på cirka 1,5 per kvadratmeter bunn om våren og med gradvis økning til litt over 3,5 individer per kvadratmeter utpå høsten.

– Særlig i bassengene med leppefisk fikk vi en klar økning i dekning av trådalger, mens alle kontrollbassenger uten leppefisk var minimalt påvirket av trådalger, forteller Christie.

Både leppefisk og krabber spiser de små dyrene som skal holde trådalgene unna, men ytterligere analyser vil si mer om denne sammenhengen. I og med at sommeren 2018 var veldig tørr og varm, gjentas eksperimentet nå i 2019.

– Selv om 2019-forsøket skal gå til ut i oktober, er det allerede etter få uker tydelig framvekst av mer opportunistiske alger i bassengene med leppefisk. Hvis en slik utvikling forsterkes utover sommeren og høsten kan vi få ytterligere data på effekter av leppefisk på økosystemet. Vi kan også få interessante data på forskjeller i respons på en varm og tørr sommer, slik som i fjor, og det som til nå har vært en våt og kjølig sommer.

Foreløpig virker det tydelig at leppefisk og andre små rovfisk vil bidra til endringer i grunne økosystemer nær kysten.

– Vi har også indikasjoner på at endringene kan variere med sammensetning av tilgjengelige byttedyr. Dette er kunnskap som kan nyttes ved forvaltning av kystens miljø, for eksempel ved å foreslå tiltak, avslutter Hartvig Christie.