– Jøss hva er det her? Det var min første tanke. Så sa det pling. Dette må jo være elgbrems! Jeg googla det med en gang, og det viste seg at jeg hadde gjetta riktig.

Slik beskriver insektforsker Frode Ødegaard sitt første møte med elgbremsen i skogen i Soknedal sør for Trondheim. Han var på leiting etter den nyoppdagede maurarten snyltesmalmaur (Leptothorax kutteri) med kollegaer da han plutselig ble omsvermet av fem–seks nærgående elgbremsfluer.

– De var svært nærgående og surra ganske heftig rundt hodene våre, forklarer Ødegaard.

Sprer seg

Brems er humleliknende fluer som gjennomfører larvestadiet sitt i dyr – spesielt elg, hjort, rein og rådyr. Hver dyreart har sin egen art av brems, og i Norge er reinens hudbrems og svelgbrems vanlige parasitter. Elgens svelgbrems har derimot bare blitt registrert i Pasvik i Finnmark – inntil nå.

I fjor ble nemlig parasitten påvist på elg både i Kongsvinger, Oslo og på Røros. I løpet av våren og sommeren har Veterinærinstituttet dessuten fått inn meldinger om ytterligere funn hos elg i både Ringsaker, Nord-Odal og Løten.

– Det faktum at vi observerte så mange voksne elgbremsfluer på en gang er et tydelig tegn både på at arten sprer seg og at det blir mer av den, forklarer Ødegaard.

I utgangspunktet er elgbrems en østlig art som er vanlig i Finland og sporadisk forekommende i Sverige. Nå tyder mye på at den også er på vei til å innta Norge for fullt.

Kan sprøyte larver i øynene dine

Den voksne svelgbremsflua sprøyter en millimeter lange larver inn i neseborene på elgen i løpet av ettersommeren. Larvene kryper deretter bakover i nesehula mot svelget, hvor de huker seg fast i slimhinna ved hjelp av kroker lagd av samme stoff som negler. Der utvikler de seg til voksne larver, som om våren kommer ut av elgens nesebor. Larvene graver seg ned i bakken, forpuppes og en ny generasjon svelgbremsfluer klekkes om sommeren.

– Det som er litt interessant, er at de de kan forveksle neseboret på en elg med øyet på et menneske. Det finnes et eksempel fra Falun i Sverige der en kvinne fikk sprøytet 30 svelgbremslarver inn i det ene øyet når hun var på bærtur, forklarer Ødegaard.


– De snur ganske enkelt bakparten mot deg som om det skulle vært et maskingevær og så peprer øynene dine med larver.

De fleste ville nok blitt ganske stressa hvis de møtte på en sverm av denne skapningen, men forsker Ødegaard reagerte bare med entusiasme.

– Jeg hadde ikke med håv – men klarte heldigvis å fange en med hendene!

– Var du ikke redd for å få øynene sprøyta fulle av parasittlarver?

– Jeg må innrømme at jeg først etterpå oppdaga at du risikerer å få fjeset sprøyta ned.

Briller er for øvrig det eneste rådet Ødegaard har til de som nå frykter å bli rammet av elgbremsens vrede på bærtur.

– Hvis du opplever at en humleliknende blir veldig nærgående og surrer rundt ansiktet er det selvsagt også lurt å vifte den bort med en gang.

Forskeren legger til at folk ikke må bli så redde for elgbremsen at de slutter å gå i skogen, rapporterte tilfeller om angrep på mennesker er heldigvis svært sjeldne.

Meld fra om du finner elgbremslarver

Veterinærinstituttet ønsker hjelp til å kartlegge utbredelsen av elgens svelgbrems og ber deg derfor om å ta kontakt dersom du finner bremslarver på elg. 

Siden larvene er så små om høsten, er de svært vanskelig å oppdage på elg felt under jakta. Veterinærinstituttet oppfordrer likevel alle som kommer i kontakt med døde elger om våren om å undersøke for bremselarver i nese eller svelg. På denne tiden er larvene tre–fire centimeter lange og lette å oppdage.