Nyklekkede spurveunger er avhengig av proteinrik diett de første ukene for å utvikle immunsystem og fjærdrakt. Da nytter det ikke med brødsmuler fra snille fuglevenner.

Bare insekter og edderkopper kan gi spurveungene en god start på livet.

Forskeren Kate Vincent og kollegene hennes fra De Montfort-universitetet i Leicester satte opp mer enn 600 rugekasser i utkanten av byen.

Hun fant ut at nyklekkede spurveunger som får planteføde blir underernært i forhold til de som får proteinrike småkryp.

Spurven får to til tre kull hver vår. Hvis ikke mor og far finner insekter og edderkopper som kan stappes ned i de gapende nebbene, øker dødeligheten og bestanden synker.

Urban ørken

I britiske byer har spurvebestanden sunket med nærmere 60 prosent de siste 25 årene. Trolig skyldes det mangel på insekter og edderkopper.

Bruk av insektmidler og for få grøntområder kan forklare hvorfor spurvene ikke finner nok mat til de nyklekkede kullene.

Så alvorlig er situasjonen at spurven er satt på lista over utrydningstruede fugler i Storbritannia.

Bedre i Norge

Spurven klarer seg trolig bedre i Norge, kan ornitolog Frode Falkenberg ved Universitetet i Bergen fortelle. Problemet i Norge er at vi har for få og spredte data til å vite noe sikkert ennå.

- I Storbritannia er interessen for fugler langt større enn i Norge, sier han.

Den britiske fuglebeskyttelsesforeningen teller 1,4 millioner medlemmer. Mange av dem er aktive og sender inn rapporter om fuglebestanden.

Våren 2005 satte nettstedet miljolare.no i gang en tilsvarende registrering av gråspurv i Norge. Gjennom NRKs populærvitenskapelige program Newton ble norske barn oppfordret til å sende inn sine observasjoner på nett.

Til nå er det registrert gråspurv i 317 forskjellige kommuner.

Registreringen pågår fortsatt, og det er fortsatt mulig å sende inn observasjoner, forteller Falkenberg. Innsatsen fra amatør-ornitologer er uvurderlig for forskerne.

Flukten fra landsbygda

I Norge er det landsbygda som ser ut til å ha det største spurve-problemet. Årsaken er trolig små og spredte bestander. En liten bestand blir mer sårbar, og kan lett bukke helt under.

Små endringer i livsbetingelsene kan gi store utslag i bestanden. Nye byggeskikker eller mindre spillfor fra landbruket kan knekke en liten og sårbar spurveflokk.

Også i Storbritannia har det blitt mindre spurv på landsbygda. Det er altså ikke bare fôrmangel de urbane ørknene som kan ta skylda.

Brødsmuler gjør godt

Gråspurven ruger på eggene i to uker før de klekkes. De første åtte til ti dager etter klekking er ungene avhengige av proteinrik føde.

Ungene er i reiret i 16-17 dager før de flyr ut. Da kan hunnen raskt legge nye egg, og slik får spurven to til tre kull i rask rekkefølge om våren og utover sommeren. Det siste kullet kan være klart så seint som i august.

Når ungene har forlatt reiret, får hannen jobben med å fôre dem opp videre. Etter et par uker må ungene klare seg selv. Allerede neste vår er de unge spurvene klare for å sette egne unger til verden.

- Utover høsten og vinteren kan det være vanskelig for de unge spurvene å finne mat. Derfor er det bra for spurvebestanden å strø smuler i den kalde årstiden, sier Frode Falkenberg.

Sett en spurv? Si fra!

Frode Falkenberg er fortsatt interessert i spurveobservasjoner fra hele landet. Hvis du vil delta i registreringen av spurver i Norge, så gå inn på denne nettsiden.

- De første sikrere data om spurvens utbredelse i Norge vil komme nærmere sommeren, sier Falkenberg.

Da er han ferdig med å bearbeide observasjonene og har sammenlignet dem med tilsvarende data fra Norsk fugleatlas i 1994.

Les mer:

Nettportal for registrering av gråspurv
Omtale av spurveregistreringen i Newton, NRK