Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere hundre salamandre har blitt merket med mikrochips i løpet av forskningsprosjektet, og i tillegg har 26 individer blitt merket med radiosender, som avbildet her. (Foto: Børre Kind Dervo/NINA)
Storsalamander
Triturus cristatus
Størrelse og levealder: Lengde opptil 18 cm og 12 – 14 år. Kjønnsmoden etter ca 3 år.
Føde: Ulike virvelløse dyr som meitemark og vanninsekter, rumpetroll og larver av småsalamander.
Leveområde: Legger egg i fisketomme dammer og små skogstjern i mai - juni. De voksne bruker dammene og våtmarkene rundt som sommerbeite. I august – september går årets yngel og de voksne i dvale på land. I april vandrer de til ynglelokaliteten igjen.
Forekomst: Rundt 1 000 kjente ynglelokaliteter i 3 hovedområder: Rundt Oslofjorden, i Hordaland og i Midt-Norge. I Buskerud er det omtrent 85 kjente forekomster hvor Lier kommune har 26.
Status: Det oppdages stadig nye lokaliteter med storsalamander i Norge pga omfattende kartleggingsarbeid, men arten er i tilbakegang. I områder hvor utbredelsen er godt kjent, har over 25 prosent av lokalitetene gått tapt siste 20 år. Storsalamanderen har fått en egen handlingsplan pga denne tilbakegangen. Den er ført opp som sårbar i den norske rødlista.
For første gang i Norge er fire såkalte salamanderhotell under oppføring i Lier kommune i Buskerud.
Ved å bygge kunstige overvintringsplasser håper Statens vegvesen å redusere dyrenes behov for å krysse sterkt trafikkerte veger, og dermed bedre vinteroverlevelsen for bestanden av storsalamander.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført en studie av storsalamanderens bruk av leveområdene, det såkalte funksjonsområdet, i og ved Lahelldammen i Lier.
I tre år har forskerne fulgt storsalamandrene ved dammen tett, både gjennom feltobservasjoner, radio- og mikrochipmerking.
Studien viser at storsalamanderbestanden kan variere i stor grad mellom ulike dammer.
– Bestanden av voksen storsalamander er mye mindre ved Lahelldammen enn i sammenlignbare lokaliteter andre steder i Lier, forteller prosjektleder Børre Dervo ved NINA.
Vil sette opp stengsler
Trolig kan dette tilskrives kvaliteten på området rundt dammen. Landarealene består hovedsakelig av veger, industriareal, plener, dyrket mark og boligområder som kan redusere områdets bæreevne for storsalamander.
– Lahelldammen er omkranset av Riksvei 23 i nord og Fylkesvei 3 i sør og øst. Vi har registrert at det er et problem med trafikkdød for salamanderne her, sier Frode Nordang Bye ved Statens vegvesen Region sør.
– Både teknisk og kostnadsmessig er det en ufordring å få bygd en amfibieundergang i nord, hvor de beste overvintringsområdene ligger.
- Løsningen har blitt at vi forsøker å bedre vinteroverlevelsen ved å etablere fire nye overvintringsplasser sør for vegen, samtidig som vi planlegger å sette opp stengsler slik at dyrene ikke kan krysse den, sier Nordang Bye.
Holder seg nær dammen
– Dataene som er samlet inn i prosjektet er ennå ikke ferdig bearbeidet, men vi har allerede fått en del overraskende resultater, forteller Dervo.
– Blant annet trodde vi at funksjonsområdet til storsalamanderen ved Lahelldammen var mye større enn hva vi har funnet. Det viser seg imidlertid at dyrene oppholder seg i eller svært nær dammen også i store deler av sommerhalvåret, ikke bare i yngleperioden.
– Dyrene trekker ut av dammen mye senere på sommeren enn hva andre undersøkelser har vist. Nesten alle dyrene vi har merket med radiosender, har gått ut av dammen først nå i slutten av august. Når de radiomerkede dyrene forlater dammen, går de fleste direkte til overvintringsområdene, sier han.
Store forskjeller mellom dammer
Annonse
Ved hjelp av forsøk med merking og gjenfangst har forskerne beregnet bestanden av voksne storsalamander ved Lahelldammen til omkring 2 000 dyr, noe som tilsvarer 0,36 dyr per kvadratmeter yngledam.
Til sammenlikning viser tilsvarende tall for en nærliggende, mindre dam på Vivelstad i Lier en voksenbestand på totalt 1 300 dyr eller 1,44 dyr pr kvadratmeter yngledam.
Dammen på Vivelstad har med andre ord fire ganger så høy tetthet av voksne dyr som dammen på Lahell, til tross for at ynglearealet er fem ganger mindre.
Dervo påpeker at årsaken trolig er forskjellen i kvalitet på funksjonsområdet mellom de to dammene.
– Dyrene på Vivelstad vandrer tidligere ut av yngledammen og tar landarealene i bruk til sommerbeite. De bruker også et større areal til sommerbeite, enn dyrene ved Lahelldammen. Kvaliteten på landarealet ved Lahelldammen er altså for dårlig til at storsalamandrene fullt ut kan benytte seg av potensialet i de store ynglearealene.
Hotell gir håp
Ifølge Dervo gir salamanderhotellene en unik mulighet til å studere hvordan flere overvintringsområder vil påvirke størrelsen på voksenbestanden, og kan være en av løsningene for å øke den lokale bestanden av storsalamander.
– Vi har tatt utgangspunkt i en engelsk modell for kunstige overvintringsplasser som vi har tilpasset norsk klima. Vi vil forsøke å bygge ”små og intime” rom, med teppe på gulvet og granitt eller hornfels i veggene.
– Det hele blir overdekket med duk og jord på toppen. Totalt blir haugene litt over én meter høye og rundt to meter i diameter. Vi regner med at det er årets unger som vil ta i bruk de nye hotellene først, avslutter Dervo.
Oppdragsgiver og den lokale entreprenørenregner med at alle hotellene er innflyttingsklare i begynnelsen av uke 38. (Foto: Børre Kind Dervo/NINA)
Merking og gjenfangst
I 2010 ble 147 voksne storsalamander individmerket med mikrochips, og ytterligere 177 dyr i 2011. I 2011 er det registrert 22 gjenfangster av dyr merket i 2010 og 26 gjenfangster av dyr merket i år.
Annonse
I tillegg ble 7 voksne dyr merket med radiosender i 2010 og 19 dyr i 2011. I år er også 119 dyr merket med mikrochips i en nærliggende lokalitet. Av disse er det gjort 18 gjenfunn i år.
