Den sjette masseutryddelsen: – Problemet er større enn vi trodde
Genomene til forbløffende mange dyr går nå tapt. Det er konklusjonen i en ny kjempestudie. Hvordan løser vi problemet?
Genene til to tredjedeler av de 628 artene som ble analysert, er i ferd med å miste genetisk mangfold, ifølge en ny studie. En av artene er verdens tyngste papegøye, kakapoen.(Foto: Bruyu, Shutterstock, NTB)
Frederik GuyHoff SonneJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Jorden var en gang beriket med utrolige – men høyst
virkelige – dyr som dronten, uroksen og mammuten.
I dag er de utryddet. Men før det gikk så galt, kunne de
siste stegene mot undergangen sannsynligvis spores i DNA-et deres.
Tap av genetisk mangfold begrenser nemlig organismer evne
til å tilpasse seg trusler som sykdom og klimaendringer.
Nå viser ny forskning, publisert i tidsskriftet Nature, at
genene til to tredjedeler av de 628 nålevende artene som ble undersøkt, er på
vei mot avgrunnen.
Denne såkalte metastudien har støvsugd kunnskap fra over 880 studier på området, som forskerne har hentet resultatene sine fra. Forskerne
har først og fremst sett på dyr, men også planter, sopp og alger er en del av
den store studien.
Studiens danske medforfatter Christina Hvilsom, som er
forsker i genetikk ved København Zoo, er lettet og glad for at studien endelig
er ute etter fem års arbeid. Men gleden kommer med en bitter ettersmak:
– Vi hadde mistanke om at det sto dårlig til. Men problemet
er større enn vi trodde, sier hun.
– Det er ganske mørkt. Men det er også viktig at vi snur
fortellingen og ser på hvilke verktøy som faktisk fungerer når det gjelder å
sikre truede arter, og det har vi lært mye om i denne studien, sier hun.
Du kan lese mer om hvordan vi løser problemet og hva du kan
bidra med i slutten av artikkelen.
Største krisen siden dinosaurenes tid
Krisen i det biologiske mangfoldet har vært i nyhetsbildet i
mange år nå. At vi mennesker har skylden for krisen, er også godt etablert
blant forskere.
Men kunnskapen vår om krisen, også kjent som den sjette
masseutryddelsen, har hovedsakelig blitt analysert på global skala på to
nivåer: På artsnivå, der det er påvist en nedgang og i økosystemer som er
under press.
Den nye studien gir innsikt i det genetiske nivået, som ekspertene til nå har manglet god oversikt over. Det understreker to uavhengige forskere,
David Nogues Bravo og Carsten Rahbek fra Københavns Universitet, i en kommentar
i Nature.
Carsten Rahbek, professor i biodiversitet og leder av Center
for Makroøkologi, Evolution og Klima, utdyper i en e-post:
– Vi lever i en tid med en biodiversitetskrise som vi ikke
har sett siden dinosaurene forsvant for 66 millioner år siden. Det er dårlige
nyheter, skriver professoren, som allerede for 15 år siden påpekte at
biomangfoldskrisen er mer fundamental enn klimaendringene.
I 2014 var han og David Nogues medforskere på en studie
som for første gang på global skala fant at vi også mister genetisk mangfold på
grunn av menneskelig påvirkning.
– Det er dette som denne nye studien, med et mye større
datasett, slår fast, forklarer Carsten Rahbek.
Et usynlig problem
Annonse
Christina Hvilsom forklarer at det genetiske problemet har
vært underbelyst fordi det på mange måter er en usynlig brikke i puslespillet
om biologisk mangfold:
Når en dyrebestand går tilbake, for eksempel færre løver på
savannen, er det lett å telle. Og når korallrevene blekner og mangrovene i et
økosystem forsvinner, er det også synlig.
Det genetiske problemet blir ofte glemt, av to hovedgrunner,
ifølge Hvilsom:
For det første har genene våre i mange tilfeller blitt
utviklet gjennom millioner av år. Det er derfor moskusokser i Arktis kan leve i
ekstrem kulde.
– All evolusjon er kodet inn i DNA-et vårt. Det kan ta
tusenvis til millioner av år å bygge opp gunstige mutasjoner. Derfor kan det
være katastrofalt hvis genetiske mutasjoner går tapt, forklarer Hvilsom.
For det andre kan vi bli blendet av den gode nyheten om at
en dyrepopulasjon vokser. Men hvis gruppens genetiske cocktail forblir
ensartet, svekkes deres evne til å motstå sykdommer og klimaendringer.
Det manglende fokuset på genetisk mangfold har også ført til
at temaet har fått liten politisk oppmerksomhet, mener hun.
Hva kan vi gjøre selv?
Det er mange dårlige nyheter, tenker du kanskje. Men som
lovet kommer den nye studien også med en rekke forslag til hvordan vi best kan
løse problemet.
Basert på en rekke suksesshistorier har forskerne kommet
frem til fem forslag til hvordan vi kan takle problemet på samfunnsnivå. Du kan
lese om dem i faktaboksen under:
Fem løsninger på problemet
Ved å analysere nesten 900 studier har forskerne bak
Nature-studien identifisert flere mulige verktøy for å løse problemet med tap
av genetisk mangfold:
Løsning 1: Supplering
Et tiltak som innebærer å tilføre nye individer til en
bestand fra andre steder. Vi kan for eksempel tilføre havørn fra India til
Danmark. Supplering kan bidra til å redusere innavl, som er vanlig i små,
isolerte populasjoner.
For eksempel ble fugler på New Zealand flyttet mellom
isolerte øyer. Avkom av foreldre fra ulike øyer hadde sterkere immunforsvar,
høyere overlevelsesrate og bedre reproduktiv helse sammenlignet med innavlede
artsfrender.
Løsning 2: Populasjonskontroll
Denne metoden går ut på å fjerne noen individer fra en
populasjon for å forbedre ytelsen til de gjenværende.
Et vellykket eksempel er bekkerøye (Salvelinus fontinalis) i
USA, der forvaltere brukte populasjonskontroll for å sikre at et avlsprogram
ble vellykket. De forhindret også at en enkelt familie dominerte, slik at flere
genetiske linjer ble bevart.
Løsning 3: Økologisk restaurering
Dette omfatter tiltak som skogplanting og rehabilitering av
våtmarker.
Økologisk restaurering var avgjørende for at storpræriejerpe
(Tympanuchus cupido) skulle overleve i USA. Tap av leveområder hadde vært den
viktigste årsaken til nedgangen, og bestanden forble lav.
Løsning 4: Kamp mot invasive arter og skadedyr
Dette innebærer å fjerne invasive og skadelige arter som
konkurrerer med eller er byttedyr for en truet art. For eksempel ble
populasjoner av fjellrev (Vulpes lagopus) i Sverige gjenopprettet på denne
måten.
Løsning 5: Introduksjoner og reintroduksjoner
Introduksjoner etablerer populasjoner på nye steder, mens
reintroduksjoner gjenoppretter populasjoner der de tidligere har eksistert.
I Vest-Australia ble et stort antall punggrevlinger (Isoodon
auratus) vellykket flyttet fra en robust populasjon på en øy til tre nye
steder.
Christina Hvilsom mener imidlertid også at vi alle kan bidra
til å løse problemet i hverdagen. Det handler om å tenke bærekraftig. Mer
spesifikt har hun følgende råd:
Når du er ute i naturen, bør du unngå å flytte planter, frø
eller jord til nye områder for å redusere spredningen av skadedyr og sykdommer.
Annonse
Hvis du har en hage, så plant stedegne arter
Dyrk gamle, lokale sorter, sjeldne frukttrær eller hold
gamle hønseraser for å opprettholde det genetiske mangfoldet i matsystemet
vårt.
Bli med i restaureringsarbeid, i kommunale eller botaniske
hager, eller samarbeid med bevaringsgrupper for å forbedre habitater eller øke
antallet truede arter.
